Forsker på utmattelse – fatigue

Hun er en av dem som leter etter årsaker og mulige behandlingsmetoder for tilstanden. Når cellegift- eller strålebehandlingen er avsluttet, og legen erklærer at det ikke er mer kreft å finne i kroppen din, da forventer du at du også vil føle deg frisk. I alle fall når det har gått noen uker eller måneder.

Mental eller fysisk fatigue

Men hos enkelte forsvinner ikke følelsen av å være utmattet og trett. På det internasjonale fagspråket kalles dette fatigue og kan minne om den følelsen du har etter en influensa. Du er ikke syk lenger, men energien mangler. For noen kreftpasienter er mangelen på konsentrasjonsevne verst, dette kalles mental fatigue. For andre er den kroppslige opplevelsen av å mangle energi, fysisk fatigue, verst.

– Fatigue kan gjøre at en føler seg utrolig sliten og utmattet, sier forsker Marianne Jensen Hjermstad, som med støtte fra Kreftforeningen har tatt doktorgrad på livskvalitetsforskning. Hun har nylig avsluttet en periode som forskningsstipendiat, også her med støtte fra Kreftforeningen. Fysiske og psykiske senvirkninger av behandling var ett av temaene. I disse dager begynner hun i ny jobb som forsker ved Kreftavdelingen på Ullevål universitetssykehus i Oslo.

Forbigående eller kronisk

– Er fatigue vanligere ved noen kreftsykdommer enn ved andre?
– Det kan se ut som om tilstanden er hyppigere hos pasienter med lymfekreft av typen Hodgkins sykdom. Vi vet ikke hva dette skyldes; om det er sykdommen, behandlingen eller en kombinasjon.
– Hvor vanlig er fatigue?
– Forbigående fatigue er svært vanlig i forbindelse med kreftsykdom og i tiden under og etter behandlingen. Langvarig eller kronisk fatigue er vanligere ved noen kreftformer enn andre, sier Jensen Hjermstad.
Kronisk fatigue er et stort problem for dem som rammes. I dagliglivet, på jobben og som student vil følelsen av å mangle energi gjøre at alle oppgaver kjennes tyngre ut.
– Kan vi stole på prosenttallene i undersøkelsene; å være trett og sliten er jo ikke uvanlig?
– Det er klart det er en utfordring å måle dette, og tall for forekomst er avhengig av målemetoden. Vi har brukt internasjonale, vel aksepterte spørreskjemaer, og vi har sammenliknet kreftpasienter med den norske normalbefolkningen. Vi føler oss derfor trygge på at våre studier er gode, vitenskapelig sett. Det er ikke nok å spørre om pasienten føler seg trett og lite opplagt.

Også kronisk fatigue kan gå over

Kronisk fatigue kan gå over etter en tid. Det viser en ny oppfølgingsundersøkelse av tidligere pasienter som deltok i en undersøkelse i 1994.
– Resultatene viser at bare halvparten av de som hadde kronisk fatigue i 1994, hadde fatigue også i 2002. Det var gledelig, og det viser at en kan bli bedre over tid, sier Jensen Hjermstad.Disse resultatene er nå klare til publisering. I 1994 gjorde Arne Foss Abrahamsen og Jon Håvard Loge en studie av nesten 500 Hodgkins-pasienter som i løpet av en 20-årsperiode hadde fått behandling på Radiumhospitalet. I den nye undersøkelsen har Jensen Hjermstad og hennes medarbeidere fulgt opp de samme pasientene sammen med blant andre professor Sophie Fosså.

Trening kan hjelpe

– Hvorfor blir noen bra og andre ikke?
– Vi vet ikke sikkert, og vi prøver å finne ut mer om dette. I den nye oppfølgingsstudien ble det gjort et betydelig arbeid med å se om det kunne være noe ved behandlingen som forklarte kronisk fatigue. Men vi fant ingen sammenheng. Derimot viser en annen studie at trening kan hjelpe. Her fikk kronisk trette Hodgkins-overlevere et 20 ukers strukturert treningsprogram. Fatiguenivået ble redusert nesten til det halve, med 43 prosent, sier Jensen Hjermstad.

Hun peker også på en tredje studie som hun og hennes medarbeidere har utført sammen med Line Oldervoll og professor Stein Kaasa, St. Olavs Hospital i Trondheim. Pasientene som deltok hadde langtkommen kreftsykdom og fikk et individuelt tilrettelagt treningsprogram. Treningen førte til at pasientene følte seg bedre, fikk bedre fysisk yteevne og følte seg mindre trette.

– Kanskje har noen av de Hodgkins-pasientene fra Radiumhospitalet som etter hvert ble bra, trent og vært i aktivitet, undrer hun.
– Hvordan kan en tenke seg at fysisk aktivitet påvirker fatigue?
– Vi vet jo at «dørstokkmila» blir ekstra høy dersom en føler seg utmattet på forhånd. Vi kan tenke oss at det er lettere å komme over dørstokken dersom en etter hvert kommer i bedre fysisk form.
– Fysisk trening, for eksempel et personlig tilrettelagt treningsprogram, kan hjelpe en til å tenke på noe annet og gi en følelse av mestring. Fatigueproblemet blir dessuten mindre fremtredende i dagliglivet dersom den fysiske grunnformen er bedre. Dette gjelder jo ikke bare tidligere kreftpasienter,men de fleste av oss.

Lett å hvile for mye

Forskning tyder på at det er fysisk fatigue, og i mindre grad mental fatigue, som er problemet hos kreftpasienter som er helbredet. Tretthetsplager kan føre til at en kommer inn i en ond sirkel: jo trettere og mer uopplagt en føler seg, desto mindre aktiv er en.Med mer hvile kommer kroppen i enda dårligere fysisk form, og fatigue-graden øker.

– Hva er ditt råd til kreftpasienter som føler seg utmattet også lang tid etter avsluttet cellegift-og strålebehandling?
– For det først bør en gjøre legen oppmerksom på dette når en kommer til kontroll. Mulige medisinske årsaker til fatigue bør selvfølgelig utelukkes. Dersom en ikke finner noen klar medisinsk årsak, er det gunstig å være i aktivitet. Det er viktig å ikke gape over for mye i starten, verken når det gjelder arbeid, studier eller trening. En bør skynde seg langsomt. For eksempel kan en gå en kort tur hver dag og hvile etterpå. En kan ellers følge de samme rådene som gis til befolkningen for øvrig når det gjelder fysisk aktivitet.Avtal gjerne en tur med noen, da et det lettere å komme seg av gårde.

Større studie under planlegging

Sammen med Kreftavdelingen ved St. Olavs hospital i Trondheim planlegger Oldervoll, Jensen Hjermstad, Loge og Kaasa en større studie der kreftpasienter skal følge et spesielt treningsprogram. Både pasienter som er friske etter kreftsykdommen og de som er alvorlig syke, kan ha nytte av trening. For eksempel kan bedret muskelstyrke medføre at en kan bo lenger hjemme og klare seg bedre i det daglige.

Hentet fra Kreftforeningens medlemsblad Sammen mot Kreft, 03/05.