FAKTA: Tradisjonelle vaksiner er forebyggende (profylaktiske) og gis for å beskytte mot senere sykdom. Slike vaksiner inneholder deler av virus og bakterier som er svært forskjellige fra kroppen selv; derfor fremkaller slike vaksiner svært effektive og beskyttende immunresponser i kroppen vår. En kreftvaksine, derimot, vil man gi først etter at kreftsykdom har oppstått, dvs. terapeutisk, for å behandle og forhindre tilbakefall av kreften. Men kreftceller er i liten grad forskjellige fra kroppens egne celler og det er derfor vanskelig å lage effektive terapeutiske kreftvaksiner.
Bogen og medarbeidere har laget en helt ny type molekyler for vaksinasjon mot kreft. Molekylene målstyres mot celler som setter i gang kraftige immunsvar rettet mot kreftcellene (MERK: forklaring av immunterapi; betyr at man bruker immunsystemet til behandling (terapi) av sykdom. I kreftsammenheng betyr det at man utløser et immunangrep rettet mot kreftcellene). Vaksinemolekylene kan lages raskt for hver enkelt pasient (dvs. skreddersys individuelt) og kan gjennom genteknologiske metoder også leveres som DNA (MERK: i motsetning til de tradisjonelle antistoff/protein vaksinene), hvilket forenkler produksjonsprosessen og gir en bedre og mer effektiv vaksine.
Bruk av kreftspesifikke vaksiner vil ha en stor betydning for å hindre tilbakefall av kreftsykdommen. Men fremdeles bør tradisjonell terapi slik som kirurgi, cellegift og bestråling være førstelinjebehandlingen. Kreftvaksiner vil foreløpig altså brukes som en tilleggsbehandling for å utrydde de få kreftcellene som er igjen (dvs. fjerne ”siste rest av kreft” som ofte forårsaker at ”kreften blomstrer opp igjen”) etter tradisjonell behandling.
Bogen sin forskning, med stor støtte fra Kreftforeningen, har ført til en ny type kreftvaksine, kalt Vaccibody, som er internasjonalt patentsøkt. Et norsk firma, Vaccibody, er etablert ved hjelp av Bio- Medisinsk Innovasjon, dvs. gjennom Rikshospitalet’s og Universitetet i Oslo’s patent- og kommersaliseringskanaler. Målet er å utvikle en vaksine som kan tilbys som del av en standard behandling for pasienter i hele verden, og da trengs det et samarbeid med bioteknologisk og farmasøytisk industri. En slik kommersialisering er nødvendig for å få nok ressurser til forskningen, og er derfor til beste for pasienten. Dertil tjener en slik kommersialisering til utvikling av norsk næringsliv på et høyteknologisk område.
