Nesten alle dødsfall av kreft forårsakes av dattersvulstene etter at kreften har spredt seg. Klarer man å hindre spredningsprosessen, vil det mest alvorlige sykdomsforløpet kunne avverges.
Medikamentell kreftbehandling rettes i dag hovedsakelig mot å bremse cellevekst og drepe kreftceller. Det er behov for flere angrepspunkter i kreftbehandlingen for å øke overlevelsen der dagens behandling ikke når fram. Kreftforeningen satser på forskning som vil øke kunnskapen om kreftcellers bevegelse og spredningsprosess.
I utviklingen av kreft er den farligste overgangen nettopp den at lokale stedbundne kreftceller blir i stand til å forflytte seg til andre steder i kroppen. Slik dannes kimen til nye dattersvulster i nære og fjerne organer. De aller fleste kreftformer blir virkelig farlige først når de sprer seg.
- Det er primært dattersvulstene som kan bli dødelige. Dersom man kan hindre kreftcellene å bevege seg til nye steder i kroppen, er mye vunnet. Man trenger mer kunnskap om hva som gjør kreftceller i stand til å bevege seg, sier forsker Jørgen Wesche.
Kreftcellenes bevegelsesevne
Forsker Jørgen Wesche. Foto: nyebilder.no
Normalt vandrer celler bare unntaksvis mellom organer og vev. Det skjer i fosterutviklingen og i helingsprosesser. Det er et viktig biologisk prinsipp at celler holder seg strengt på sin plass og ikke flytter på seg.
- Spørsmålet er hva det er som gjør at kreftceller, som i utgangspunktet ikke har denne spredningsevnen, på et tidspunkt blir i stand til å flytte seg og slå seg ned på nye steder, sier Wesche, som nå studerer bevegelsesprosessen.
Kreftcellenes bevegelsesevne følger av at det produseres andre molekyler (proteiner) enn i stedbundne celler. Det er mye ukjent om hvilke molekyler dette er og hva de gjør. Målrettet kreftbehandling kan i framtiden angripe nøkkelmolekyler i bevegelsesprosessen, og derved hindre kreftspredning.
Sterkt forskningsmiljø
Jørgen Wesche gjennomfører sin forskning på Institutt for Kreftforskning på Radiumhospitalet. Wesche bidrar i internasjonal toppklasse med sine arbeider, og inviteres til internasjonale kongresser for å snakke om sine funn. Han engasjeres også til å evaluere andre forskeres vitenskapelige arbeider.
Med Kreftforeningens midler har Wesche og miljøet rundt ham i en årrekke drevet forskning på mekanismer som regulerer cellevekst. For å bidra til at nok en brikke faller på plass i viktige studier om kreftutvikling, vender Wesche nå blikket mot andre uløste gåter.
Fakta om Jørgen Wesche
Er født og oppvokst på Hamar, 38 år
Utdannet seg til sivilingeniør i biokjemi i Frankrike før doktorgrad i medisinsk biokjemi ved Universitetet i Oslo
Er forsker ved Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus
Har fått bevilget lønn og driftsmidler fra Kreftforeningen gjennom hele sin 12-årige forskerkarriere og bevilges nå midler for to nye år
