Selv om mye av dagens kreftbehandling har god virkning, er det fortsatt stort tilbakefall for mange kreftformer. Kreftstamceller kan være årsaken til dette.
Dagens behandling går ut på å drepe flest mulig celler i en svulst, og selvfølgelig helst alle. Kan det tenkes at en liten del av cellene i svulsten ligner på stamceller og ikke tas knekken på av dagens terapi, og at disse gir opphav til nye svulster? Forskerne har gjort store gjennombrudd i forståelsen av kroppens stamceller og deres egenskaper. Denne kunnskapen kan få store konsekvenser for kreftbehandling i årene fremover.
2.-4. desember samles noen av verdens fremste forskere innen feltet i Oslo for å diskutere hvordan stamcelleforskning kan tas i bruk for å kurere kreft.
Kreftstamceller overlever stråling og kjemoterapi – Funn viser at kreftceller ofte beholder eller skaffer seg egenskaper som i normalt vev er forbeholdt stamceller. Derfor kan de vokse ubegrenset og være motstandsdyktige mot kreftbehandlingen, sier Ola Myklebost, forsker ved Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus.
– Det mest banebrytende er imidlertid det at kreftsvulstene i mange tilfeller ligner vanlig kroppsvev, ved at de har en liten andel stamcellelignende celler som deler seg sjeldent og gir opphav til mer hurtigvoksende celler, som igjen gir opphav til mer modne kreftceller, forteller Myklebost.
Tradisjonell behandling kan drepe de mer modne cellene, som utgjør mesteparten av svulsten, men dette fører til en økt andel av gjenværende celler med stamcelleegenskaper i de svulstene som deretter vokser tilbake. Forståelse av disse kompliserte mekanismene er svært viktig for å forstå hvordan kreftsvulster best kan behandles.
Disse spesielle kreftcellene kalles enten for kreftinitieringsceller, da det er de som er modercellene til svulsten, eller for kreftstamceller på bakgrunn av sine stamcellelignende egenskaper.
– Det viser seg også at det oftest er kreftstamcellene som kan vandre rundt i kroppen, unngå immunapparatet, og danne nytt kreftvev på nye steder, og altså gi metastaser eller spredning, påpeker Myklebost.
Kan kreftstamcellene behandles? – Tanken er at hvis vi kan drepe kreftstamcellene, eller få dem til å modnes, kan resten av svulsten kanskje bli ”godartet” og håndterbar, og i hvert fall kunne lettere behandles med tradisjonell terapi. Men dette er vanskelig å prøve ut på pasienter, siden man ikke kan droppe tradisjonell behandling før den nye er dokumentert, sier Myklebost.
Den optimale behandlingen kan forklares med en analogi til løvetannfenomenet, tidligere presentert av kreftforsker William Matsui fra USA. Når man klipper gresset ser det ut til at alt av løvetannen blir borte, men etter en stund så vokser den tilbake. Dersom man derimot bruker en gift som går til angrep på røttene til løvetannen, så vil det først se ut for at vi ikke blir kvitt den, da de gule blomstene fremdeles dekker plenen vår. Men, etter hvert vil blomstene visne og ingen nye blomster vil kunne vokse opp igjen da røttene er drept.
– Noen nye behandlingsprinsipper har gitt svært lovende resultater for videre forskning. Disse var i utgangspunktet ikke utviklet med tanke på å drepe kreftstamceller, men i gitte kombinasjoner med tradisjonell behandling viste de seg å være vellykkede nettopp fordi kreftstamcellene ble rammet, sier Myklebost.
Dette har vært tilfellet for bl.a. leukemi og brystkreft. Videre fordypning i mekanismene for hvordan kreftstamcellene ble rammet kan gi viktig informasjon om hvordan de kan angripes direkte og kunnskap kan overføres til andre kreftformer. Noen kliniske utprøvinger foregår, bl.a. et for hjernekreft, men mye av forskningen på kreftstamceller fokuserer på kartlegging av cellenes egenskaper.
Hvordan finne kreftstamcellene? – Når forskerne tidligere har studert svulstenes egenskaper for å finne nye angrepsvinkler, har de i praksis studert de cellene som utgjør hoveddelen eller gjennomsnittet av svulsten, forklarer Myklebost.
Når svulsten behandles, følger man hvordan hovedmengden av svulsten responderer og hvis svulsten skrumper vesentlig er det god respons på behandlingen. Ofte vokser imidlertid svulsten tilbake igjen, og kan da også være mer aggressiv.
– Dette tilbakefallet skyldes sannsynligvis de få kreftstamcellene i svulsten som ikke ble påvirket av behandlingen, påpeker Myklebost. – Skal vi utvikle nye behandlingsprinsipper rettet mot kreftstamceller, må vi derfor identifisere og rense ut akkurat denne typen celler blant de millioner av andre celler i kreftprøvene, forklarer Myklebost.
Det er en utfordrende jobb og Senter for forskningsdrevet innovasjon innen kreftstamceller på Radiumhospitalet (SFI CAST) har investert mye for å kunne gjøre akkurat det. De samarbeider med flere industripartnere for å identifisere viktige egenskaper ved kreftstamcellene slik at de kan utvikle terapi rettet mot disse egenskapene og dermed drepe cellene.
– Det er da veldig viktig å finne egenskaper som er spesifikke kun for kreftstamcellene slik at vi ikke angriper de normale stamcellene i kroppen vår, sier Myklebost.
– Dette er en veldig viktig konferanse hvor vi håper det vil bli presentert nye og spennende resultater innen utvikling og behandling av kreft, sier Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen.
– Selv om seks av ti som får kreft i dag overlever, vil fremdeles hver tredje nordmann utvikle kreft i løpet av livet. Ny forskning er derfor ytterst nødvendig, sier Opdalshei.
Fakta om stamceller
Stamceller er umodne celler i kroppen som kan gi opphav til ulike celletyper som f.eks. hjerteceller og muskelceller slik at disse danner vev som igjen danner organer.
Stamceller er selvfornyende og har ”evig liv” da de ved deling gir opphav til en ny stamcelle, også kalt morcelle, og en celle som kan utvikle seg til en spesialisert vevscelle som kan dele seg raskt men har begrenset levetid, også kalt dattercelle.
Det finnes kun noen få stamceller i hvert vev som sørger for at nye spesialiserte vevsceller produseres som erstatning for celler som dør og dermed holder et vev stabilt.
Disse egenskapene kan muligens benyttes til såkalt regenerativ medisin hvor stamceller kan brukes til å reparere skader kroppen selv ikke klarer å reparere, som ved ulike sykdommer som f.eks. Parkinsons, sukkersyke eller muskelsvinnsykdommer.
Kroppsvevenes stamceller kalles somatiske stamceller og har en begrensning i hvilke celletyper de kan danne til forskjell for embryonale stamceller som kan danne alle celletyper.
For å kunne ha ”evig liv” deler stamcellene seg sjelden og har spesielle mekanismer for å beskytte seg mot skader fra kjemikalier og stråling, noe som gjør at de overlever kreftbehandling og kan gi opphav til nye blod- og hårceller.
Kreftstamcellene har mange av egenskapene til de normale stamcellene og er derfor også motstandsdyktige mot kreftbehandling, har evnen til å dele seg i det ”uendelige” og kan danne nye svulster og metastaser etter en kreftbehandling.
Til forskjell fra normale stamceller er disse egenskapene uønskede hos kreftstamcellene da disse skader kroppen vår i stedet for å reparere den.
