Kreftceller i beinmargen kan føre til at beinvevet spises opp. Nå forskes det for å utvikle bedre medikamenter som effektiviserer behandlingen og gir pasientene mindre smerter under sykdommen.
Hos friske personer er det en nøye regulert balanse mellom nedbrytning og nydanning av bein, men hos pasienter med myelomatose, eller på norsk beinmargskreft, er denne balansen brutt. I kroppen vår er celler underlagt det en kan kalle ”sosial kontroll”, dvs. at hvis det oppstår genetiske forandringer i en celle, vil kreftcellen selv eller nabocellene merke dette. Kreftcellen vil da enten dø ved et slags selvmord, eller den vil bli drept av nabocellene. Ved beinmargskreft ser det ut til at kreftcellene unnslipper disse normale kontrollmekanismene.
Beinmargskreftcellene finnes spredt i beinmargen og spiser opp beinvevet. Pasientene får en svært alvorlig form for osteoporose (beinskjørhet) og de kan få store smerter. Beinmargskreft er i dag en uhelbredelig sykdom, og det er stor forskjell på hvor lenge pasientene kan leve med sykdommen.
Prognostisk markør
Anders Sundan leder en forskningsgruppe ved Institutt for kreftforskning og molkekylær medisin ved NTNU som arbeider i det internasjonale toppsjiktet med beinmargskreftforskning. Gruppen har fått mye midler fra Kreftforeningen til forskningen.
Professor Anders Sundan. Foto: nyebilder.no
- Vår gruppe har funnet ut at det er økt mengde av et protein som kalles hepatocytt vekstfaktor (HGF) i blodet til pasienter med beinmargskreft og at mye HGF har sammenheng med en dårlig prognose, forteller gruppeleder Sundan.
- Vi arbeider også med å finne ut hvorfor kreftcellene er i stand til å overleve i beinmargen, hvorfor kreftcellene spiser opp beinvevet og hvilke stoffer som kan drepe kreftcellene. Svar på disse spørsmålene kan gi oss et grunnlag for å kunne utvikle nye medikamenter som kan benyttes til bedre og mer effektiv behandling, sier Anders Sundan.
Forskning i laboratoriet og i klinikken
- Det er nå viktig å kombinere kliniske studier og laboratorieforsøk for å finne ut om vi kan benytte vår kunnskap om HGF og andre proteiner til bedre behandling av disse kreftpasientene, legger Sundan til.
Ved siden av kliniske studier skal gruppen også prøve å forstå hvordan de nye medikamentene som gruppen prøver ut, virker på kreftcellene ved cellestudier og andre laboratorieforsøk.
Fakta om Anders Sundan
Er født og oppvokst på Inderøy i Nord-Trøndelag, 55 år
Utdannet seg som sivilingeniør i biofysikk og medisinsk teknologi ved NTNU før doktorgrad i cellebiologi ved Universitetet i Oslo
Er professor ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU, Trondheim
Fikk i 2000 tildelt Brian D. Novis International Myeloma Foundation Research Prize
Har fått bevilget lønnsmidler til doktorgrads- og postdoktorstipendiater samt drift til sin forskningsgruppe fra Kreftforeningen i over 15 år
Fakta om beinmargskreft - myelomatose
Beinmargskreft er en uhelbredelig kreftform som rammer de antistoffproduserende plasmacellene i beinmargen
Sykdommen rammer ca. 300 personer i Norge hvert år, og de fleste av de som blir rammet er over 65 år
Symptomer er smerter pga. ødeleggelse av skjelettet, beinbrudd, økt infeksjonstendens, anemi og nyresvikt
Sykdommen oppdages ofte ved en ren tilfeldighet, for eksempel i forbindelse med en rutinemessig blodprøve
