Får Kong Olav Vs kreftforskningspris for ”reparasjonsarbeid”

Krokan arbeider ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) i Trondheim, hvor han leder Institutt for kreftforskning og molekylær medisin.

Krokan må sies å være ekspert på reparasjonsenzymer, de som reparerer arvestoffet DNA i våre 25 000 gener hver gang det oppstår en feil. Vi kjenner til 150 reparasjonsenzymer, Krokan og hans medarbeidere har oppdaget og kartlagt tre av dem, og i tillegg arbeidet med mange flere.

99,99 prosent repareres

DNA i cellen kopieres før den skal dele seg, slik at de nye cellene får en nøyaktig kopi av arvestoffet.

– Det kan oppstå skader på DNA både før og under kopieringen. Vi har et fantastisk reparasjonssystem som kontinuerlig retter feil, sier Krokan.

– Men likevel blir det feil av og til, og disse kan føre til kreft?

– Ja, men 99,99 prosent av feilene blir reparert. De 0,01 prosent som ikke blir reparert, fører ofte til varige endringer i DNA. For at kreft skal oppstå, må feilene oppstå i et gen som styrer cellevekst. Dessuten må det oppstå flere enn én ”genfeil”, eller mutasjoner som er den faglige betegnelsen.

– Vår livsstil kan kanskje bidra til disse 0,01 prosent?

– Enkelte tenker kanskje at det er deres egen feil at de får kreft, at de har levd usunt eller ikke spist som de skulle, for eksempel. Livsstilen er viktig, men mange av mutasjonene er tilfeldige, og det er også tilfeldig om de rammer gener som styrer cellevekst. Å få kreft dreier seg derfor også om uflaks, sier Krokan.

Hvorfor lungekreft rammer

Røyking er den hyppigste årsaken til DNA-skader og ”livsstilskreft”. Men bare en av 15 røykere får lungekreft. Det kan skyldes uflaks, men helt ny kunnskap viser at det også skyldes at man har en naturlig genvariasjon som øker sårbarheten for genskader.

I april i år publiserte Krokan sammen med flere andre norske og utenlandske forskere resultater fra et europeisk samarbeidsprosjekt. Analyser viste at variasjoner i DNA på et bestemt område på kromosom nummer 15 kunne forklare 14 prosent av alle lungekrefttilfellene. Samtidig publiserte den såkalte deCODE-gruppen resultater fra Island som tyder på at sammenhengen er indirekte, og at dette området på kromosom 15 først og fremst har med nikotinavhengighet å gjøre.

– Kan begge gruppene ha rett?

– En helt fersk amerikansk undersøkelse har samme konklusjon som oss. Her kan det derfor være flere årsaker, sier Krokan.

Arv og miljø

– Vi har visst siden 1950-talet at røyking var en viktig årsak til kreft. Vi har også visst at det måtte være arvelige faktorer med i bildet. Nå begynner vi å forstå de arvelige faktorer, og nå går utviklingen fort, sier han videre.

Nære familiemedlemmer til en røyker som har fått lungekreft, har statistisk sett tre ganger større risiko for lungekreft enn nære familiemedlemmer til en røyker som ikke har fått lungekreft. Dette er første gang man har klart å ringe inn et lite genområde som kan forklare en kreftsykdom som skyldes en kombinasjon av arvelig sårbarhet og miljø. I den aktuelle regionen er det fem aktuelle gener, så forskerne er ikke helt sikre på hvilket som er forbundet med kreft, men ett av disse peker seg ut.

Det antas at kartlegging av genvariasjoner som gir sårbarhet for bestemte kreftsykdommer, vil ha betydning når det skal utvikles nye, målrettede medisiner.

– Dere går videre med forskningen på gener og lungekreft. Hvilke nyheter kommer fra dere i den nærmeste fremtid?

– Vi har identifisert en faktor til, men vi kan ikke røpe noe før det er publisert i et medisinsk fagtidsskrift.

Hans E. Krokan Foto: Erle Kyllingmark Gentester?

Forskerne i Trondheim var allerede i gang med en lungekreftstudie da de fikk besøk av fagfolk ved IARC, som inviterte til samarbeid. Da kunne en samle prøveresultatene fra et stort antall pasienter fra flere land, og resultatene ville få betydelig større tynge.

I kjølvannet av de nye forskningsresultatene diskuteres det om røykere nå bør få muligheten til gentester, for å se om de har økt risiko for lungekreft.

– Hva mener du om det?

– Vi trenger flere enn denne ene genvariasjonen før vi har en brukbar test for lungekreftrisiko. Jeg tror ikke det er så langt frem dit. Men slike tester må brukes med fornuft; om man har den ene eller andre genvarianten er det fortsatt farlig å røyke. Men det er selvsagt enda farligere for dem som både røyker og har en arvelig disposisjon.

Kostbar forskning

– Har du noen planer for bruk av prispengene på 750 000 kroner?

– Det er vel nærliggende at midlene går til lignende studier på lungekreft eller andre hyppige kreftformer. Et prosjekt koster gjerne 10 millioner kroner. Hver DNA-analyse koster i dag cirka 3000 kroner, og vi må ha prøver fra 3000 til 5000 personer for å få sikre nok resultater.

– Prisen på genanalyser faller?

– Den har allerede falt mye per gen. Men samtidig har vi fått nye analysemetoder og nytt, teknisk utstyr som ikke fantes for tre år siden.

–Det er dyrt å være i forskningsfronten?

– Det spørs hva man sammenlikner med, det er langt billigere enn jagerfly. Og noen vil mene det er minst like nyttig.

Årets prisvinner: Professor Hans E. Krokan

Professor Hans E. Krokan (63) er fra Oslo og utdannet lege. Han var en av de første som tok doktorgrad på DNA-forskning i Norge, det skjedde ved Universitetet i Tromsø. Senere har han hatt lengre forskningsopphold i USA, vært forskningssjef ved Norsk Hydro Forskningssenter i Porsgrunn og siden 1988 professor ved NTNU i Trondheim. Han er nå instituttleder ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU.

Forskningsaktivitetene har først og fremst handlet om reparasjon av arvestoffet DNA. Dette viser seg også å ha betydning for immunsystemet. Ved Norsk Hydro ledet han arbeidet med å utvikle et av de få legemidlene som er patentert her i landet, Omacor, som benyttes ved hjerte- og karsykdommer. Han har også bidratt i arbeidet med fotodynamisk behandling av hudkreft og med å avdekke hvorfor morfin og andre opioider (smertelindrende midler) ikke virker like godt på alle.

For tiden har han hendene fulle med å avklare genforandringer bak lungekreftsykdom. Dette arbeidet skjer dels sammen med forskerkolleger i Trondheim og Tromsø og dels i samarbeid med IARC – Verdens helseorganisasjons kreftforskningsinstitutt i Lyon, Frankrike.

Les om utdelingen av Kong Olav Vs kreftforskningspris