Forsker på fødselsdata og brystkreft

Vatten er forsker innen epidemiologi, og arbeider med data fra helseregistre og store befolkningsundersøkelser. Målet er å finne risikofaktorer for kreft, spesielt brystkreft. Særlig er han opptatt av forhold i svangerskapet og tidlig i livet.

– Lengde på barnet slår sterkere ut enn vekt når det gjelder brystkreft. Det å vokse seg lang kan ha med både kosthold og en vekstfremmende biologi å gjøre, sier han.

Siden han tok doktorgraden for 20 år siden har han fulgt dette sporet. Nå arbeider han blant annet med svangerskaps- og fødselsdata fra kvinner som har hatt svangerskaps¬forgiftning.

– Dette er en indikatorsykdom som er forbundet med redusert risiko for kreft og økt risiko for hjerte- og karsykdommer hos både mor og barn. Vår forskning tyder også på at fosteret påvirker mor på en eller annen måte, for hvordan kan man ellers forklare at partnere til sønner av mødre med svangerskapsforgiftning har økt risiko for denne tilstanden i svangerskapet?

PSA-test – mange betaler en høy pris

Epidemiologifaget har også ført ham inn i diskusjonen om tidlige tester for å oppdage kreft. Brennhete temaer er PSA-blodprøven for pro¬statakreft og mammografi for bryst¬kreft. Vatten var en av dem som satte ned foten da Norge for ti år siden ble invitert til å delta i en europeisk undersøkelse om PSA-testing. Slike undersøkelser er ofte første steg til innføring av tester på permanent basis.

– Vi beregnet at man måtte behandle 20 personer for å berge ett liv. Da resultatene fra de deltakende landene ble publisert i fjor, viste det seg at man måtte behandle 49 menn for å berge ett liv. Det betyr at mange må betale en høy pris for at en person skal leve litt lenger. Gjennomsnittsalderen for prostatakreft er 75 år, og de fleste pasientene dør av helt andre årsaker enn kreftcellene i prostata.

Mammografi finner «for mange»

Spørsmål som mammografi og hormontilskudd i overgangsalderen hos kvinner er et annet aktuelt tema. Brystkreftforekomsten har gått tilbake etter at færre kvinner begynte å bruke østrogen, men dette ser ikke ut til å påvirke dødeligheten av sykdommen.

– Fører østrogen til «snille» svulster?

– Dette spørsmålet går inn i det vi er på jakt etter – muligheten til å skille «snille» og «sinte» svulster. Jeg tenker at vi må lære å skille mellom kvinner som har svulster som kan fjernes, og som ikke trenger mer behand¬ling, og de som i tillegg trenger tilbakefallsforebyggende behandling med cellegift og andre tiltak. Jeg er ikke i tvil om at mammo¬gra¬fi fører til overbehandling. Vi behandler alle vi finner, fordi vi ikke er i stand til å plukke ut de som skal ha tilleggsbehandling, og de som ikke trenger det. De som har fått diagnosen unødig, betaler prisen. Vi bør helt klart ikke inn¬føre mammografi for kvinner mellom 40 og 50 år.

Vatten skulle gjerne gått inn i materialet som er samlet gjennom mammografiundersøkelsene for å se om mammografi virkelig redder liv. Regelverket har hittil gjort at dette arbeidet står i stampe.

– Vi trenger nokså enkle data – kvinnens alder og om det var «funn» eller «ikke funn» på mammografibildene. Da kan vi sammenligne og se om det er forskjeller i dødelighet. Jeg håper vi kan få tillatelse til dette, sier han.

Hvor tidlig skal vi gripe inn?

– Er det kreftangsten som driver oss til å gjøre alt vi kan for å oppdage kreft tidlig – og så blir det kanskje altfor tidlig?

– Når en mann går til legen og ber om PSA-prøve, er det ikke lett for legen å si nei. Man tar jo en prøve fordi man vil folk vel. Så finner man kanskje forhøyet PSA, så sendes pasienten til urolog, og så har vi det gående. Men når vi må behandle om lag 50 personer for å redde ett liv, må vi tenke oss om. Hvor tidlig skal vi gripe inn? Vi er inne i et paradigmeskifte når det gjelder tester for å opp¬dage kreft så tidlig som mulig, sier Vatten.

Han burde vite hva han snakker om også på et annet plan. Noen få år etter at han var ferdig utdannet og arbeidet som allmennlege, fikk han hevelser i lymfekjertler på halsen. Tida gikk mens han tenkte at han burde få det undersøkt, men så glemte han det igjen. Han nevnte det for en venn som var kirurg, og det ble etter hvert tatt ut en kul for videre undersøkelse. Det viste seg å være lymfekreft i stadium fire.

Avgjørende stipend

– Da jeg var ferdig med kreftbehandlingene, tenkte jeg at jeg kanskje ikke skulle leve så lenge. Da ble det viktig å gjøre noe jeg hadde hatt lyst til, men ikke helt hadde turt å hive meg uti. Det var å studere epidemiologi. Jeg fikk stipend fra Kreftforeningen og lærte meg metodene under et opphold i USA. Dette stipendet var avgjørende for meg, frem til da hadde jeg ikke drevet forskning.

Det ble mastergrad og senere doktorgrad med emnet brystkreft. I flere år har han samarbeidet med Dimitrios Trichopoulos, en av de mest kjente epidemiologene i verden, og med epidemiologer i Bristol i England, med WHOs kreftforskningssenter i Lyon i Frankrike, og nå i det siste med genforskere ved Harvard University, USA. Forskningsrapportene triller ut, og Vatten er ofte første eller andreforfatter, eller siste og ansvarlig forfatter hvis stipendiater har gjort det meste av arbeidet. Et søk i den internasjonale medisinske databasen Pubmed viser at han ga et vesentlig bidrag til nærmere 30 vitenskapelige artikler i fjor.

– Det vanlige i en forskerkarriere er at forskeren gjør oppdagelser og publiserer viktige artikler de første årene. Senere går det mer på det jevne. Hva er forklaringen på motsatt mønster hos deg?

– Jeg er vel en «late bloomer» – en som blomstrer sent, ler Vatten. – Jeg vet ikke helt hvorfor, men det har ballet på seg. Forskerlivet kan være ensomt, men jeg har vært heldig og har møtt folk utenfor Norge som jeg har samarbeidet godt med. Mye av det som har skjedd siden 2000 skyldes samarbeidet med Dimitrios. I Bristol møtte jeg en psykiater som også var opptatt av vekst og utvikling tidlig i livet og betydningen for senere helse. De siste årene har vi fått større midler til medisinsk epidemiologisk forskning i Norge, og flere medisinere er interessert i epidemiologifaget. Jeg liker også å jobbe med å lete etter sammenhenger, og jeg liker å skrive. Derfor holder jeg hele tiden på med artikler. Men når det gjelder publikasjoner rundt genetikk, er jeg bare koordinator for det norske materialet. Dette drives i hovedsak fra USA.

Vil studere undergrupper av brystkreft

Vattens bekymring er at han har spredd seg over et stort felt, selv om publikasjonene roterer om samme akse – å studere betydningen av foster- og spedbarnsliv for senere helse. Nå har han rundt ti år igjen av forskerkarrieren. Da ønsker han å konsentrere seg om kreftspørsmål.

– Med hjelp av genteknologi finner vi undergrupper av brystkreftpasienter. Da kan vi studere hvilken betydning fødselsvekt, antall barn og så videre har å bety for disse undergruppene av brystkreft.

– Med prisen følger 750 000 kroner. Har du bestemt hva du skal bruke midlene til?

– Ikke ennå, men det kunne være fint å bruke disse til å finansiere for eksempel opphold for gjesteforskere og å ha større frihet til å sende stipendiater på kongresser og kurs.

Men først blir det en liten feiring. Samme uke som han mottar prisen, blir datteren ferdig lege. Da blir det felles markering i Trondheim.

---------------------------------------------------------------

Lars J. Vatten (57) er utdannet lege. Siden 1996 har han arbeidet som professor i epidemiologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universi¬tet (NTNU). I forskningsarbeidet har han særlig studert om forhold i fosterliv og tidlig livsfase har betydning for utvikling av kreft i voksen alder. Han er gjesteforsker ved Harvard University i Boston og gjesteprofessor ved Bristol University i England, og samarbeider nært med amerikanske og britiske forskere. I studiene er det benyttet data fra norske helseregistre som Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister, hjerte- og karundersøkelsene i norske fylker og helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag.
Vatten er oppvokst på Sunndalsøra og har en datter som blir ferdig utdannet lege i samme uke som han mottar Kong Olav Vs kreftforskningspris, uke 24.