Ny vei i kreftbehandlingen – strup blodforsyningen
Midler som hemmer nydannelse av blodårer kan bli en viktig pilar i fremtidig kreftbehandling. Det tror professor Lars A. Akslen som er årets vinner av Kong Olav Vs kreftforskningspris.
Professor Lars A. Akslen. Fotograf: Alexander HagstadiusAkslen får forskningsprisen for sin evne til å knytte sammen grunnforskning og behandling. Det handler om nye tester og en ny behandlingsvei for kreft – å hindre nydannelse av blodårer og strupe blodforsyningen til kreftsvulster.
Nye markører
Helt siden Akslen startet sin egen forskningsgruppe i 1995 har det underliggende tema vært aggressive kreftsvulster. Akslen mener at aktiv nydannelse av blodårer er et kjennetegn for slik kreft. Nydannelse av blodårer kalles angiogenese. De siste årene har gruppen utviklet nye markører og tester som kan brukes til å påvise om en pasient har avvik i angiogenesen.
Da spør man seg hvorfor ikke dette brukes mer aktivt i behandlingen. Det finnes allerede minst 10 legemidler som hemmer nydannelse av blodårer. Man skulle tro at det bare er å sette i gang og bruke de nye markørene og testene til å sile ut pasienter som kan få angiogenese-behandling. Men tiden er ennå ikke helt moden.
- Vi trenger flere prosjekter og utprøvinger for å kunne dokumentere at de nye anti-angiogenesemidlene virker bedre på pasienter som er valgt ut etter våre angiogenese-markører. Jeg håper at vi i fremtiden nettopp kan bruke markørene til å sile ut pasienter for anti-angiogenesebehandling, sier Akslen, som synes det har gått litt tregt med å få legemiddelselskapene på banen.
For flere kreftformer
- Vil denne pasientgruppen være store nok til at det lønner seg for industrien å satse?
- Det vil vi gjerne finne ut gjennom utprøvinger. Jeg tror at angiogenese har stor betydning. De nye anti-angiogenesemidlene hjelper trolig mot flere kreftformer, for eksempel tykktarmskreft, brystkreft og kanskje føflekkreft. Men vi ser store forskjeller fra pasient til pasient. Midlene ser ut til å virke svært effektivt på noen, men har liten virkning for andre. Derfor er det så viktig ikke bare å prøve ut slike midler på ulike kreftformer, men å teste for de nye angiogenese-markørene samtidig.
Professor Lars A. Akslen. Fotograf: Alexander Hagstadius- Innebærer dette forskningsområdet at vi vil få en dreining av kreftbehandlingen i fremtiden?
- For å være forsiktig vil jeg si at det vil være et godt supplement. I noen tilfeller vil anti-angiogenesemidler kunne brukes som eneste behandling, sier Akslen.
Føflekkreft
I Bergen pågår nå en mindre studie på føflekkreft som allerede har gitt overraskende resultater. I studien deltar pasienter med spredning, og de har ikke lenger virkning av cellegifter. De får derfor et middel mot angiogenese. Flere pasienter har hatt nytte av behandlingen.
- Om ett til to år vil vi ha sluttresultatene fra denne studien. Vi håper den kan gi utgangspunkt for flere pasientstudier, sier Akslen. En fordel med angiogenesemidlene er at pasientene ikke så lett utvikler motstand mot disse midlene som de gjør mot cellegift. Bivirkningene er også mindre.
Angiogeneseforskere ser for seg at midlene også kan benyttes i fremtidig behandling for å forebygge tilbakefall av kreft. Man kan kanskje hindre at sovende minisvulster slår på ”en bryter” for nydannelse av blodårer og dermed ny vekst.
En rekke nye funn
Fakta angiogenese
Angiogenese = nydannelse av blodårer. Anti-angiogenese = midler som motvirker slik nydannelse. De kan benyttes ved ulike kreftformer, og ved enkelte andre sykdommer.
Personer som er nesten blinde på grunn av en spesiell type netthinnesykdom i øyet, har i 40 prosent av tilfellene fått synet tilbake ved hjelp av slike legemidler.
Kreftmarkør = et kjennetegn for kreft. Slike markører kan for eksempel være spesielle mønstre som sees i mikroskop eller proteiner som påvises. En god markør kan skille mellom friske celler og kreftceller, eller den kan skille ut en spesiell type kreftceller. Ofte må flere markører kombineres for å gi et godt svar.
De siste 10 årene har Akslens forskningsgruppe særlig jobbet med to områder. Det ene er celledeling og de signalveiene som styrer dette, det andre er angiogenese. Begge forskningsområdene tar særlig for seg aggressive kreftsvulster. Gode resultater og ny kunnskap er høstet på begge områdene. Nylig ble det publisert resultater for livmorkreft, hvor gruppen har funnet nye markører og gensignaturer for hurtig celledeling. For livmorkreft håper de å få til samarbeid med industrien slik at nye medisiner kan testes på pasienter med særlig aktiv celledeling.
På området for angiogenese er det også publisert en rekke nye funn. Gruppen har påvist at såkalte karnøster, som kan sees i mikroskop, er en markør for aktiv angiogenese. Karnøster er blodkar eller blodårer som vokser i ring og ”klumper seg sammen” i stedet for å forgrene seg regelmessig utover i vevet.
En annen markør er å undersøke om cellene i blodåreveggene er i aktiv deling. Når man får utslag både på karnøste- og delingstesten, tyder det på at pasienten har en aggressiv kreftform med økt angiogenese. Dette er nå vist både ved livmorkreft, prostatakreft, brystkreft og føflekksvulster.
For pasienter som har svulster med aktiv angiogenese, er det er ingen hyggelig situasjon. På den annen side mener Akslen at disse pasientene kan ha særlig stor nytte av medikamenter som hemmer nydannelsen av blodårer. Han er utålmodig etter å få prøvd ut markørene i større skala. Men det vil uansett ta noe tid før dette kan bli rutine.
I Folkmans fotspor
Forskningen på angiogenese har en spesiell historie. Internasjonalt har den karismatiske professor Judah Folkman ved Harvard-universitetet i Boston, USA, vært ledende på dette området i en årrekke. Folkman døde i fjor. Akslen hadde gleden av å knytte nær kontakt med ham og arbeidet et år i laboratoriet hans.
Folkman var opptatt av å forske på støttevevet rundt kreftceller, for kreftceller og kreftsvulster lever ikke i et tomrom. De utvikler seg i kontakt med ”nærmiljøet” sitt. Dersom svulsten eller celleklumpen skal blir større enn 2-3 millimeter i størrelse, trengs det også egen blodforsyning. Kunnskapen om dette kan brukes til å behandle kreft ved å slå til mot svulstenes nærmiljø.
Gjennom nesten 40 års forskning er stein lagt på stein, med mange små fremskritt og noen tilbakeskritt. Status er at minst 10 ulike midler mot angiogenese er utviklet, og et av dem er godkjent for behandling av tykk- og endetarmskreft og brystkreft. I tillegg har ikke minst Bergensgruppen til Akslen bidratt med å finne markører og utvikle tester for å påvise om pasienten har aktiv angiogenese eller ikke.
Nå gjelder det å kombinere de to for at forskningen skal kunne gi resultater i behandlingen. Fremtiden er målrettet behandling for stadig flere kreftpasienter.
Vinner av Kong Olav Vs kreftforskningspris 2009: Professor Lars A. Akslen
Akslen er fra Ålesund og utdannet lege og spesialist i patologi (sykdomslære). Han er til daglig overlege ved Haukeland universitetssykehus, forsker og seksjonsleder ved Gades institutt, Universitetet i Bergen. Her leder han en forskningsgruppe som særlig arbeider med å finne markører og utvikle tester for aggressive svulster.
Forskningen har konsentrert seg om to områder. Det ene gjelder nydannelse av blodårer, som er nødvendig for at kreftsvulster skal kunne vokse og spre seg. Det andre området er å finne signalveier for celledeling.
Forskningsgruppen har funnet flere markører for aggressiv kreftvekst, og disse markørene kan gi grunnlag for nye tester. Gode tester er helt nødvendige for at man i neste omgang kan sette inn målrettet og effektiv behandling.
