Kreftsvulster kan ligge i dvale uten å gjøre skade. Men forskning tyder på at disse svulstene kan krype ut av dvalen dersom kroppen påføres fysisk skade.
Kreftsvulster kan eksistere i en langvarig dvale. Disse sovende svulstene er mikroskopiske og gir ikke symptomer. Personer som har en sovende svulst vil aldri bli syke eller påvirket av denne, og svulsten kan ligge harmløst i dvale et helt liv.
Mikrosvulster
- Dersom man gjør obduksjoner på individer som dør i ulykker, finner man ofte små kreftsvulster, forteller Oddbjørn Straume.
Straume er forsker og lege på Haukeland Universitetssykehus i Bergen.
- En studie fra Danmark viste for noen år tilbake at 39 % av alle kvinner i aldersgruppen 40 – 49 år hadde en mikroskopisk brystkreftsvulst som ikke ga symptomer, mens færre enn 2 % av kvinner i denne aldersgruppen faktisk får diagnosen brystkreft, forteller Straume.
- Det samme ser man med andre kreftformer. Det er stor forskjell på antall svulster man finner ved obduksjon av ellers friske mennesker som har dødd i ulykker, i forhold til det faktiske antallet krefttilfeller i befolkningen, fortsetter han.
Pasienter som tidligere har hatt kreft kan også ha rester av sykdom som har lagt seg i dvale og som ikke kan oppdages selv med de mest sofistikerte undersøkelser som MR eller PET-CT. I noen tilfeller kan denne restsykdommen våkne opp fra dvalen og blusse opp igjen for å gi et tilbakefall.
Vevsskader kan kanskje påvirke en mikrosvulst i dvale
I en studie fra Milano for noen år tilbake ble det vist at tilbakefall etter brystkreft ikke kom på tilfeldige tidspunkt. Tilbakefall oppsto i stor grad på to tidspunkt, enten 18 eller 60 måneder etter første behandling.
- Det at tilbakefall av kreftsykdom i så mange tilfeller oppstår på samme tidspunkt, kan vanskelig forklares kun ut fra kontinuerlig vekst av svulsten. Vi ønsker derfor å utelukke at selve det kirurgiske inngrepet for å fjerne den første kreftsvulsten, kan påvirke kreftceller som allerede hadde spredd seg før diagnosen ble stilt og som ligger i dvale i kroppen, sier Straume.
- I tråd med dette har vi også observert at personer uten kjent kreftsykdom som får en større vevsskade, har fått en kreftsvulst i nærheten av skadestedet relativt kort tid etter skaden.
- Dette kan tyde på at vevsskader kan utløse en prosess som tvinger en sovende kreftsykdom ut av dvale, sier han.
Straume understreker at denne teorien på ingen måte er bevist, men at observasjonen er såpass interessant at han har startet et forskningsprosjekt for å studere dette nærmere.
- Ut fra det vi vet i dag er det ingen grunn til at kreftpasienter skal ta spesielle hensyn med tanke på dette, og forhåpentligvis vil våre studier utelukke at det er noen sammenheng mellom vevsskader og kreftsykdom.
Produksjon av blodårer
Men hva kan eventuelt få svulstene til å gå ut av dvalen?
Ved vevsskade, strømmer det til ulike vekstfaktorer fra vevet rundt som stimulerer til at skaden leges. Flere av disse faktorene er svært potente i forhold til å få celler til å dele seg og vokse.
- Vi tror at dette blant annet har med svulstenes evne til å lage blodårer å gjøre, forteller Straume.
- Alle celler trenger oksygen og næring. Ved havnivå når oksygenet bare 0,1 millimeter inn i et vev. Fordi oksygenet ikke når lenger, er alle celler avhengige av å være i nærheten av en blodåre for å få tilstrekkelig med oksygen, forklarer han.
Når en svulst vokser, må den etter hvert lage blodårer selv slik at cellene innerst i svulsten skal få næring. De svulstene som ikke kan lage blodårer, kan heller ikke bli særlig store. Det er antageligvis disse svulstene, som ikke kan lage blodårer, som blir liggende i dvale. De kan ikke bli større og derfor kan de heller ikke bli farlige.
- Men noen ganger skjer det en endring som gjør at svulsten plutselig blir i stand til å begynne å lage blodårer. Da går kreftsvulsten ut av dvale og blir i stand til å vokse seg stor nok til at den gir sykdom, sier Straume.
- Vi tror at faktorer som stimulerer til at kreftsvulsten blir i stand til å lage blodårer, kan frigjøres ved vevsskader og at dette derfor kan tvinge sovende kreftsvulster ut av dvalen, sier han.
Forebygge tilbakefall
Straume er nå i gang med studier for å se om kreftpasienter som går gjennom en operasjon i etterkant av sykdommen har større fare for tilbakefall i en periode etter operasjonen enn pasienter som ikke gjør det.
Dersom dette viser seg å være tilfelle, vil han teste om det går an å forebygge tilbakefallet.
- Vi har legemidler på markedet i dag som hindrer dannelse av blodårer i svulster. Dersom vår hypotese er riktig, og grunnen til at sovende svulster går ut av dvale er økt evne til å lage blodårer, har vi lyst til å teste om vi kan forebygge dette ved å gi slike legemidler til pasienter som skal gjennom en planlagt operasjon, sier Straume.
- På den måten kan vi kanskje forebygge enkelte tilbakefall, avslutter han.
