Mammografi kan vise risiko for brystkreft før svulstene sees
Mammografi benyttes som en metode for å påvise brystkreft. Forskning viser at mammografi også kan fortelle oss om risiko for å få brystkreft i framtiden.
Forskning viser at kvinner med mye kjertelvev i brystene, såkalt høy mammografisk tetthet, har økt risiko for å få brystkreft. Resultater tyder på at kvinner med høy mammografisk tetthet kan ha opptil 3–5 ganger så høy risiko for brystkreft som de med lav tetthet.
Det er vist at prosent mammografisk tetthet i et bryst har sammenheng med biologiske faktorer som vi vet har betydning for utvikling av brystkreft. Prosent mammografisk tetthet måles på et mammogram, dvs det bildet som tas ved mammografi. Mammografisk tetthet refererer til mengden av hvite eller radiotette områder i forhold til mengden av mørke områder. Høy tetthet betyr at mye av brystet består av kjertel- og bindevev og lite av fettvev. Tettheten avleses ved hjelp av dataassisterte metoder.
På mammogrammet er det områder som er lyse (radiotette) og områder som er mørke. Foto: Giske ursin.
Mammografisk tetthet som undersøkelsesmetode
- Vi har vist at vi ved bruk av mammografisk tetthet kan si noe om risiko for brystkreft. Metoden brukes i dag som en biomarkør for brystkreft i en rekke forskningsstudier. Utfordringen ved å ta i bruk denne metoden, ligger i at den er en to-dimensjonal analysemetode, og avlesningene er manuelle. Når det er utviklet en mer robust, automatisk, volumetrisk metode som kan måle tettheten i brystet, har vi et verktøy som etter hvert også vil kunne benyttes i klinikken, sier professor og direktør Giske Ursin.
Det er viktig å ta med at selv om høy mammografisk tetthet er en risikofaktor for brystkreft, kan kvinner med lav tetthet likevel utvikle brystkreft. Dette er fordi andre faktorer kan spille inn som ikke påvirker tettheten.
Giske Ursin var nestleder ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo fram til årsskiftet. Fra 1. januar i år er hun direktør for Kreftregisteret, og er i tillegg professor ved Universitet i Oslo.
Forebygge brystkreft
- Vi vet at mammografisk tetthet har en vesentlig arvelig komponent. Dersom vi kan finne hvilke gener som er viktige mht tetthet, vil vi ha bedre muligheter for å forstå denne risikofaktoren bedre. Dette kan igjen hjelpe oss med å forstå hvordan brystkreft oppstår, og muligens bidra til å utvikle forebyggende medisiner som kan virke på brystvevet og derved motvirke brystkreft, forteller Ursin.
Hormoner påvirker mammografisk tetthet
- Tettheten har også en ikke-arvelig komponent. Dette er vist i studier vi har utført i USA og i Norge. Mammografisk tetthet forandrer seg blant annet med alderen, og reduseres med gjennomsnittlig ca. 5 % etter overgangsalder, på grunn av redusert hormonnivå, sier Giske Ursin.
Direktør Giske Ursin ved Kreftregisteret. Foto: Privat.
Hormoner og hormontilskudd påvirker risiko for brystkreft. Ursins forskningsgruppe har deltatt i studier både i Norge og USA som har sammenliknet data for kvinner som aldri har benyttet hormonterapi med de som har benyttet østrogen eller en kombinasjon av østrogen og gestagen. Det er velkjent at det er kombinasjonsbehandling med østrogen og gestagen som gir økt risiko for brystkreft. Ursin legger til at det også er kjent at risikoen ved bruk av preparatene som benyttes i Norden i alle fall er like stor, om ikke større, enn risikoen ved bruk av amerikanske preparater.
Likeledes har Ursin og gruppen hennes vist at bruk av østrogener og gestagener i kombinasjon, i forbindelse med overgangsalderen gir økt mammografisk tetthet for noen, men ikke for alle kvinner. I en amerikansk undersøkelse fant de at kun 1/5 av alle kvinner fikk en økning i tetthet når de begynte med slik behandling. Forskerne tror det kun er en liten gruppe kvinner som får økt risiko for å utvikle brystkreft ved å bruke slik hormonbehandling.
- Vi forsker nå på genetiske og ikke genetiske interaksjoner. For eksempel undersøker vi om det er kvinner med visse genetiske varianter som får høyere tetthet i brystene når de tar postmenopausal hormonbehandling, fortsetter Giske Ursin.
Det er viktig å finne ut hvilke kvinner det er som får økt risiko for brystkreft ved bruk av hormoner. Det kan ha stor betydning for valget om bruk av hormonbehandling i forbindelse med overgangsalderen.
Vi kan påvirke egen risiko for brystkreft
Tettheten kan modifiseres av faktorer vi vet har innvirkning på utvikling av brystkreft. Forskergruppen og medarbeiderne til Ursin analyserer nå data fra et forskningsprosjekt utført på kvinner i 50 til 69 års alderen som deltok i de norske mammografiundersøkelsene. Ut fra disse resultatene vil de se om det er sammenheng mellom ulike genetiske varianter og mammografisk tetthet. Videre undersøker de om alkohol og visse typer kosthold er forbundet med mammografiske tetthet og derved påvirker risiko for brystkreft på en negativ eller positiv måte.
Kunnskap om hva som påvirker mammografisk tetthet og risiko for brystkreft vil være spesielt viktig for kvinner som vet at de har en økt genetisk risiko for brystkreft, eller som får påvist bryst med høy mammografisk tetthet.
- Vi er svært glad for at Kreftforeningen støtter dette prosjektet, smiler Giske Ursin og legger til at hun fortsatt vil veilede stipendiater og ta del i nye studier for å komme fram til mer kunnskap om hvordan mammografisk tetthet kan brukes som et verktøy for å bidra til å motvirke brystkreftutvikling. Dette vil hun gjøre ved siden av jobben som direktør for Kreftregisteret. I tillegg deltar Ursin i mange internasjonale forskningsstudier og er Professor Emerita ved University of Southern California.
Giske Ursin avslutter med at hun i tillegg til forskning, brenner for å få til et tettere og bedre samarbeid mellom Kreftregisteret, kliniske miljøer og forskningsinstitusjoner her i landet.
