Høyt østrogennivå og ugunstig energibalanse inkludert lite fysisk aktivitet kan gi økt brystkreftrisiko og redusert overlevelse etter brystkreft viser resultater fra norske studier.
I studiene fant forskerne at yngre kvinner som er høye og samtidig har et høyt insulinnivå i blodet også har forhøyet østrogenmengde. Disse faktorene kan ha sammenheng med økt risiko for brystkreft. Videre viste de at kvinner som har hatt brystkreft, er overvektige, har en ugunstig fettsammensetning i blod og har et høyt blodtrykk kan ha redusert brystkreftoverlevelse.
Antallet nye brystkrefttilfeller øker parallelt med en økning av det vi kaller en ugunstig metabolsk profil. Dette kjennetegnes blant annet av overvekt, ugunstig fettsammensetning i blodet, høyt insulinnivå og blodtrykk.
Studiesykepleier i EBBA-II studien Alexandra Østgaard sammen med overlege og professor Inger Thune til høyre. Foto: Alf Bøhler
Siden begynnelsen av 1990 årene har forskningsgruppen ledet av overlege og professor ved Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Tromsø, Inger Thune studert betydningen av metabolsk profil, energibalanse og fysisk aktivitet relatert til kreftrisiko og overlevelse etter brystkreft. Forskningsgruppen har blant annet vist at en god energibalanse inkludert fysisk aktivitet er relatert til genetisk sårbarhet og kan virke inn på flere biologiske prosesser av stor betydning både for brystkreftrisiko, og brystkreftoverlevelse. Hennes forskningsgruppe sammen med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere har analysert data fra store befolkningsstudier (de fylkesvise helseundersøkelsene, Tromsø studien) og fra EBBA-I (Energi Balanse og Brystkreft A spekter) studien.
EBBA-I studien
EBBA-I studien er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø (Thune), Harvard-universitetet i USA (Ellison) og Jagiellonian-universitetet (Jasienska), Krakow.
I denne studien ble det inkludert vel 400 friske kvinner (204 i Norge og 200 i Polen) i alderen 25-35 år i løpet av årene 2000-2002. Kvinner fra disse to landene viste seg å ha et ulikt energiinntak, energiforbruk og kroppssammensetning. Studien undersøker bl.a. sammenheng mellom energirelaterte faktorer, genetisk sårbarhet, livsstil og biomarkører (biologiske stoffer som er relatert til sykdomsrisiko) for brystkreft.
Forskerne har blant annet fulgt 204 friske kvinner i Norge med daglige målinger av fritt og biologisk aktivt østrogen i spytt gjennom en hel menstruasjonssyklus. I tillegg ble kostholdet deres kartlagt, kliniske undersøkelser, blodprøver og mammogram ble tatt.
Høyde og insulin påvirker østrogennivået
Høyt næringsinntak øker utskillelsen av blodsukker, og insulin er en viktig faktor som kontrollerer nivået av blodsukkeret. Insulinnivået er koplet til næringsinntak, kroppssammensetning og vekst. Tidligere har en rekke forskere, deriblant professor Steinar Tretli ved Kreftregisteret, vist at høye kvinner har en høyere risiko for brystkreft. Lengdevekst hos en person er relatert til vekstfaktorer og andre stoffer som har sammenheng med insulinnivået. Alle kroppens organer inkludert brystkjertlene utsettes for disse vekstfaktorene i kroppen.
Stipendiat og kreftspesialist Sissi Espetvedt Finstad. Foto: Alf Bøhler
- Forskningsgruppen vår brukte data fra EBBA-I studien til å finne ut om det var en sammenheng mellom insulinnivå, oppnådd kroppshøyde, og kjønnshormonet østrogen hos yngre kvinner, forteller stipendiat og kreftspesialist Sissi Espetvedt Finstad, en av Thunes medarbeidere.
I en nylig publisert artikkel som har fått mye internasjonal oppmerksomhet viste forskningsgruppen at det er en slik sammenheng mellom kroppssammensetning og nivå av insulin.
- Vi fant blant annet at høye kvinner (> 170 cm) som samtidig hadde et høyt insulinnivå hadde 40 prosent høyere nivå av østrogen gjennom menstruasjonssyklus enn høye kvinner med lavt insulin. Dette kan tyde på at både vekst og høyt næringsinntak som gir høyt insulinnivå sammen, hos enkelte kvinner, kan påvirke mengden av østrogen i kroppen, fortsetter Espetvedt Finstad.
- Dette indikerer at den økte brystkreftrisikoen man ser relatert til kroppshøyde i mange land, kan ha sammenheng med nivået av insulin og østrogen. En livsstil som gir økt lengdevekst og unormalt høyt insulinnivå og derved økt østrogenmengde, kan føre til økt risiko for brystkreft, forklarer forskningsleder Inger Thune.
Vekt og blodtrykk er viktig
Flere studier har vist at overvekt etter overgangsalderen øker risiko for brystkreft hos kvinner. Nylig har en norsk studie vist at betydelig overvekt kan redusere brystkreftoverlevelsen. Totalt deltok 40.000 kvinner, hvorav 1.364 kvinner fikk brystkreft. De kvinnene som fikk brystkreft og samtidig var svært overvektige (kroppsmasseindeks > 30 kg/m2) levde kortere enn de med normal vekt. En ugunstig fettprofil (høyt kolesterol, lavt HDL kolesterol, høyt triglyserid) og høyt blodtrykk var også negativt mht. brystkreftoverlevelsen. I denne oppfølgingsstudien fra de fylkesvise helseundersøkelser (av Aina Emaus, Thune og deres kollegaer) ble det også vist at fysisk aktivitet gjennom livet kan bedre brystkreftoverlevelsen.
- Resultatene fra disse studiene viste at optimal energibalanse som normal kroppsvekt, riktig fettsammensetning i blodet og normalt blodtrykk er viktige faktorer hos kvinner som har hatt eller lever med en brystkreftsykdom. De norske resultatene er unike med hensyn på betydning av fettsammensetning og blodtrykk relatert til brystkreftoverlevelse, sier Thune.
Illustrasjonsfoto
Hun understreker imidlertid at det trengs nye kliniske studier som undersøker betydning av normal kroppsvekt og/eller fysisk aktivitet under pågående kreftbehandling. Vi vet ikke om fysisk aktivitet har en direkte effekt på tilbakefall av brystkreftsykdommen og på levetid etter diagnose. Er det slik at fysisk aktive kreftpasienter faktisk tåler behandlingen bedre og derved har minsket risiko for tilbakefall og forlenget liv? Kan fysisk aktivitet før eller etter at pasienter har fått en kreftsykdom og mottar behandling virke inn på kreftoverlevelse? Dette er spørsmål mange pasienter stiller seg og som forskerne i dag ikke kan svare sikkert på.
- Dersom man skal gi konkrete anbefalinger til brystkreftpasienter under aktiv behandling trenger vi en egen studie hvor dette undersøkes. EBBA-II studien kan gi svar på noe av dette i tiden som kommer, understreker overlege Thune.
EBBA-II studien
EBBA-II studien er en nasjonal brystkreftstudie, som utgår fra brystkreftavdelingen ved Oslo Universitetssykehus (OUS) basert på et nasjonalt (St. Olavs Hospital og Gades Institutt) og internasjonalt samarbeid mellom forskere, kreftspesialister, brystkreftkirurger og patologer. Studien går ut på å studere effekten av fysisk aktivitet og energibalanse relatert til overlevelse og livskvalitet under og etter brystkreftbehandlingen.
EBBA-II studien skal foregå i 12 måneder, og kvinnene som deltar følges deretter i 10 år. Studien skal undersøke 500 brystkreftpasienter i alderen 35-75 år med nylig diagnostisert brystkreft. Et eget fysisk aktivitetsopplegg er tilpasset det som kalles den aktive gruppen (250 kvinner), mens kontrollgruppen (250 kvinner) får standard oppfølging.
Ulike studier viser vei
Forskningsgruppen til Thune bruker data fra tre ulike typer studier i Norge for å studere betydningen av optimal energibalanse og fysisk aktivitet relatert til brystkreft; EBBA-I (biologiske mekanismer), EBBA-II (klinisk randomisert intervensjonsstudie) og befolkningsstudier (fylkesvise helseundersøkelser og Tromsøstudien). De samarbeider bl.a. med Kreftregisteret som har viktig og nyttig informasjon for deres brystkreftforskning.
Det er viktig å finne ut hva som kan forebygge brystkreft, redusere tilbakefall og bedre brystkreftoverlevelsen og denne forskningen har stor klinisk og befolkningsmessig interesse. Flere studier trengs nå for å kunne gi mer konkrete råd og anbefalinger om gunstig energibalanse inkludert fysisk aktivitet for brystkreftpasienter.
Kreftforeningen og ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering har vært med på å finansiere denne forskningen over lang tid. På bakgrunn av kunnskap om fysisk aktivitet og kreft har Inger Thune også deltatt i Kreftforeningens forebyggende virksomhet og gitt grunnlag for et av rådene mot kreft ”Ta deg tid til å holde deg i form”.
