Skaden på kreftcellene som er forårsaket av effektiv behandling, kan cellene selv reparere slik at de likevel overlever. Smart kombinasjonsbehandling kan hindre at dette skjer og øke effekten av cellegiftbehandling.
Det er lite håp om å finne vidundermedisinen for kreft. Forskerne er på kontinuerlig jakt etter nye medisiner som kan bidra til økt overlevelse og et bedre liv for mennesker med kreft. Problemet er ofte at man bare nesten kommer i mål med kirurgi, stråling og cellegift. Det er vanskelig å få knekket den siste resten av kreftcellene, og derfor kan sykdommen blusse opp igjen. Det søkes nå etter utfyllende prinsipper som sammen med eksisterende behandling tar den siste rest av svulsten. Forskningsgruppen for DNA reparasjon og genomstabilitet ved NTNU tilnærmer seg dette problemet gjennom studier på celledelingsprosessen og feil som oppstår når arvematerialet skal kopieres.
Cellenes førstehjelpsarbeidere
- Det er så ufattelig mye informasjon som skal kopieres på kort tid at det er nødt til å skje små feil, sier Marit Otterlei. Hun er professor ved NTNU og studerer mekanismene for reparasjon av skadet DNA. Otterlei forklarer at de små feilene ikke alltid får betydning, men at antall feil og hvor i arvematerialet de sitter er avgjørende for hvor alvorlig konsekvensen blir. En av grunnene til at mange feil ikke får betydning, er at cellen får førstehjelp av reparasjonsmekanismer rett etter at feilen er oppstått.
Professor Marit Otterlei ved NTNU.
- Det er utrolig hvordan naturen har utstyrt oss med mekanismer for å bevare arvematerialet vårt inntakt, forklarer professor Otterlei.
Før cellene får klarsignal til deling sjekkes det at alt er i orden. Dersom det oppdages mindre feil repareres de gjennom ulike reparasjonsmekanismer, men dersom de er store får cellen beskjed om å gå i dvale eller gå til grunne gjennom et selvmordsprogram. Da blir bestanddelene brukt til å bygge opp en ny celle i stedet.
Cellegift angriper arvematerialet
Cellegiftene som brukes i kreftbehandling har til hensikt å drepe kreftcellene. Cellegiften sørger for å skade arvematerialet (DNA-molekylet) slik at kreftcellen går inn i selvmordsprogrammet og blir eliminert. Professor Otterlei forklarer at noe av problemet med dagens cellegiftbehandling er at virkningen reduseres av cellens egne reparasjonsmekanismer.
- Effekten av cellegiften, som er designet for å ødelegge kreftcellens DNA, motvirkes av godt fungerende reparasjonssystemer i cellene. Slik overlever noen kreftceller behandlingen, forklarer professor Otterlei.
Redningsarbeidet må bremses
Etter å ha studert reparasjonsmekanismene i lengre tid, har forskerne nå klart å designe molekyler kalt APIM peptider (som er små deler av proteiner) som kan bremse reparasjonsprosessene. Otterlei beskriver at APIM blokkerer binding av proteiner til reparasjonskomplekset, slik at det ikke blir i stand til å reparere DNA skaden.
Cellegiften gir DNA-skade (rødt). Reparasjonskomplekset må få DNA reparasjonsproteinene (blått) bundet for at det skal kunne fungere. APIM (grønt) blokkerer bindingen slik at reparasjonen ikke kan gjennomføres.
- Det vi ser er at APIM peptidene øker effekten av cellegiften slik at mange flere celler dør av den, forteller professor Otterlei entusiastisk. Hun forklarer at problemet er at man ikke alltid kan gi høye nok doser av cellegift til å knekke sykdommen, fordi giften også ødelegger de friske cellene. Kombinasjonsbehandlinger med andre medikamenter enn cellegift har vist seg svært effektivt for vellykket behandling.
Lovende kombinasjon
Innledende studier på en prostatakreftmodell i mus har vært lovende, og gruppen til Otterlei skal denne sommeren starte opp nye dyrestudier med andre krefttyper.
- Vi håper at vårt peptid en gang i fremtiden kan gi effekten av cellegift det dyttet som skal til for å fjerne sykdommen fullstendig for mange pasienter. Slik kan godt fungerende og godt kjente verktøy få bedre effekt, avslutter professor Otterlei.
