Kirurgi: Nesten alle brystkreftsvulster kan opereres bort. Vanligvis fjernes selve svulsten med nærliggende vev – såkalt brystbevarende kirurgi. Dersom svulsten er stor, det er flere svulster eller kreftcellene er spesielt aggressive, fjernes hele brystet.
De sykehus i Norge i dag som opererer brystkreft benytter den såkalte ”vaktpost – lymfeknute – metoden”. Brystets nærmeste lymfeknute, altså ”vaktpostlymfeknuten” lokaliseres og fjernes. Mens resten av operasjonen pågår undersøkes den for kreftceller. Påvises slike, fjernes lymfeknutene i de to nederste nivåene av armhulen. Med ”vaktpostlymfeknutemetoden” metoden fjernes kun en eller noen få lymfeknuter hos kvinner som ikke har spredning. Dermed spares mange for plager som for eksempel lymfeødem som følge av at flere lymfeknuter er fjernet.
Stråleterapi: benyttes etter brystbevarende kirurgi for å fjerne eventuelle gjenværende kreftceller. I tillegg benyttes det når hele brystet er fjernet, hvis det er spredning til lymfeknuter i armhulen eller hvis man ikke har fått med seg alt kreftvev under operasjonen.
Cellegift: kan benyttes til å forebygge spredning og lokalt tilbakefall, når svulsten har egenskaper som tyder på økt risiko for dette.
Cellegift kan også benyttes til å redusere kreftsvulstens størrelse, slik at den blir mer tilgjengelig for operasjon.
Antihormonbehandling: Flere brystkreftsvulster har egenskaper som gjør at de spesielt stimuleres av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen - såkalte hormonfølsomme svulster. Kreftsvulstens hormonfølsomhet undersøkes i forbindelse med at brystkreft diagnostiseres. Hormonfølsomme svulster behandles med medisiner som på ulike måter enten stanser østrogenets påvirkning på kroppen og kreftsvulsten (antiøstrogener) eller hemmer produksjonen av østrogen (aromatasehemmere). Hensikten er å hindre brystkreftceller i å dele seg. Vanligvis gis antihormonbehandling i fem år etter operasjonen.
Immunterapi: En del brystkreftsvulster består av kreftceller som har såkalte ”HER2 - reseptorer” på overflaten. Dette er en type antenner som påvirker celledelingen og de er et tegn på økt risiko for spredning. ”HER2 - reseptorene” fungerer samtidig som målområde for immunterapi, som er en medisin som dels senker kreftcellenes delingsaktivitet, dels fører til at kreftcellene dør. Den stimulerer også pasientens eget immunsystem til å bekjempe kreftcellene. Immunterapi brukes for å forebygge spredning, og for å behandle hvis spredning har oppstått.
Behandling av brystkreft vurderes ut i fra svulstens størrelse og kreftcellenes egenskaper, om kreftcellene har spredd seg til nærliggende lymfeknuter, samt kvinnens alder og almenntilstand. Operasjon og strålebehandling benyttes i nesten alle tilfeller. De andre behandlingsmetodene vurderes som nevnt over.
Individuell informasjon vedrørende behandlingsalternativ gis av behandlende helsepersonell.
