Behandling av kreftsykdommer i ulike faser kan ha forskjellige målsettinger. Hovedmål for behandling kan være at pasienten skal bli helt frisk, det kan være å forlenge livet og det kan være ren symptomlindring, som for eksempel smertelindring, lindring av kvalme og psykisk støtte.
Verdens helseorganisasjon definerer lindrende behandling som aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Lindring av smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale problemer, og åndelige/eksistensielle behov. Målet med all behandling, pleie og omsorg er at pasienten og den pårørende skal ha best mulig livskvalitet.
Å snakke åpent sammen Det er viktig at helsepersonell, pasient og pårørende snakker åpent sammen om målet for behandlingen. Pasient og pårørende må være trygge på at den informasjon de får om fremtidsutsikter og forventet effekt av behandlingen er sannferdig og realistisk. Lege og sykepleier må sette av god tid til slike samtaler med pasient og pårørende. Mange helseforetak har nå etablert palliative team, det vil si at lege og sykepleier samarbeider med andre faggrupper som fysioterapeut, sosionom og prest. Mange helseforetak har egne palliative enheter. I tillegg til palliative enheter på sykehus og sykehjem, finnes det også egne Hospice for alvorlig syke og døende. Det er ikke mange av dem i landet. Enkelte sykehjem har opprettet egne Hospice-sengeplasser.
Mest tid hjemme De fleste pasienter som trenger palliasjon, ønsker så mye tid som mulig hjemme. Det forutsetter at de får tett oppfølging. For å føle seg trygg er det viktig å vite hvem som har ansvar og hvem de kan kontakte.Individuell plan, som nå er lovfestet, er til god hjelp. I en slik plan skal mål, ønsker og ansvar for behandling og oppfølging være skrevet ned.
Det forskes mye på smertelindring og andre fysiske plager for kreftpasienter. Det er utarbeidet et arbeidsredskap som kartlegger den enkeltes fysiske og psykiske problemer,ESAS (Edmonton Symptom Assessment System)gir en god oversikt over plagene som den enkelte pasient har, og samtidig er det et godt utgangspunkt for kommunikasjon. God lindrende behandling er å oppleve trygghet for at helsepersonell vet å gi tilstrekkelig og riktig medikamentell behandling.
Livsforlengende behandling Ved livsforlengende behandling og ved lindring av fysiske symptomer, må alltid den forventede effekten av behandling, altså mulig livsforlengelse og mulig symptomlindring, vurderes mot mulig forringelse av livskvalitet som kan oppstå som følge av behandlingsbivirkninger.
Den palliative fasen I den palliative fasen av livet er det viktig å planlegge hvordan man vil ha det, være åpne og ærlige med sine pårørende og snakke om hvilke behov og ønsker man har, slik at man kan bruke tiden på det som for den enkelte er mest viktig.
Smerte er en subjektiv følelse som bare du selv kan merke. Den kan være av både psykisk og fysisk art.
Smerte er definert som en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell vevsødeleggelse. Smerte er alltid subjektiv
Inndeling av smertetyper Kreftsmertene har flere dimensjoner. Vi deler inn i fysisk, psykisk, sosial, eksistensiell og åndelig smerte.
De fysiske smertene deler man inn i:
Nociseptiv somatisk smerte oppstår i skjelett, hud og bindevev. Disse smertene er lett å lokalisere, skarpt avgrenset, murrende og stikkende.
Nociseptiv visceral smerte er smerter fra indre organer. Denne type smerter inntrer mer langsomt og er vanskelig å lokalisere. Smertene er diffuse, murrende samt referert til kroppens overflate.
Nevropatiske smerter oppstår ved skade eller funksjonsfeil av nervevev. Smertene kan være verkende, brennende, sviende eller skjærende. Smertene kan komme spontant, annfallsvis eller være vedvarende.
Smerte av uklar årsak (Idiopatisk)
Psykisk smerte begynner ofte som en reaksjon på alvorlig/uhelbredelig sykdom. Depresjon og angst er vanlig i denne fasen. Psykisk smerte er en normal reaksjon på livskrisen den syke og hans pårørende har kommet i, og behandling med store doser beroligende medikamenter bør vanligvis unngås.
Sosial smerte er også en viktig dimensjon i forbindelse med smerter, da smerte/lidelse ofte kan oppleves som noe ensomt. Ved sosial smerte kan blant annet kontakten med kollegaer bli redusert og det kan være vanskelig å følge opp jobben, noe som igjen kan gjøre at økonomien kan svikte. Dessuten kan forholdet til venner og kjente forandre seg.
Eksistensiell smerte kan gi seg utrykk i at den syke finner ny/annen mening i livet etter hvert, gjennom opplevelse av kaos. Spørsmål som ofte kan dukke opp hos den syke i denne fasen er for eksempel ”Hva er meningen med livet nå? Hva er vitsen med å kjempe?”
Åndelig smerte kan medføre at den syke stiller seg spørsmål som for eksempel ” Hva er livet? Finnes det et liv etter døden?” Ofte med et religiøst tilsnitt
Hvis den syke møtes med lytting, ærlighet og forståelse kan det etter hvert gi nytt livsgrunnlag, som igjen kan gi livsgnisten tilbake til pasienten og er forutsetningen for god livskvalitet.
Noen ganger er det ikke mulig å oppnå full smertelindring og man må være fornøyd med å klare å ta brodden av smerten. Men vanligvis er det mulig å forbedre den sykes livskvalitet betraktelig, slik at man kan fungere i hverdagslivet. Et realistisk mål i forhold til hva man kan oppnå når det gjelder smertebehandling er ofte nødvendig. Det er fornuftig å sette mål utifra pasientens funksjonsnivå. God smertelindring forutsetter godt samarbeid med legen, annet helsepersonell og pårørende. Alle mennesker og sykdomsforløp er ulike. Derfor trenger alle individuell oppfølgning.
Smerter kan ha forskjellige årsaker I samtale med legen er det viktig å få vite hvorfor smertene er der og hva de skyldes (for eksempel kan forstørrede lymfeknuter i armhulen gi smerter ned i armen).
Smertene kan deles opp i følgende årsaker:
Selve kreftsykdommen som årsak. Svulsten trykker kanskje på vevet, skjelettet, organene eller nervene.
Kreftbehandling som årsak. Operasjon, strålebehandling og cellegift kan forårsake smerter eller plager.
Ledsagersymptomer som årsak. Mange kreftpasienter har symptomer, som er oppstått i forbindelse med selve sykdommen eller behandlingen. Det kan for eksempel være forstoppelse og muskelspenninger. Dette kan forårsake smerter i seg selv, men også forsterke de smertene man allerede har.
Annen lidelse som årsak. Hvis man har en kronisk smertelidelse som dårlig rygg, gikt eller sukkersyke før man får kreft, kan disse smertene påvirke og evt forsterke smertene man har som følge av kreftsykdommen.
Man bør oppsøke lege hvis man har hatt smerter en stund, som man ikke kjenner årsaken til.
Hjelpemidler til å kartlegge smertene Det er viktig å rapportere smerter i en tidlig fase, for smertelindringen blir best om behandlingen trappes opp gradvis. Det viktigste hjelpemiddelet for å få kartlagt smertene, er en god smerteanamnese (pasientens sykehistorie ). Pasienten må her få anledning til å beskrive smerteopplevelsen (intensitet, varighet og karakter) med egne ord. Da vil ofte andre aspekter ved sykdommen komme frem og innby til et godt pasient/lege forhold. God informasjon fra helsepersonell, om medikamentet og bruken av det er viktig, for å oppnå best mulig smertelindring. Ikke vær redd for å spørre helsepersonell og skriv gjerne ned det du lurer på i forkant. For å oppnå trygg og god smertelindring, er det også viktig å kartlegge hvem som har ansvar for smertebehandlingen.
Andre hjelpemidler for å kartlegge smerte er bl.a:
- VAS (Visuell Analog Skala). Her skal man skal sette et kryss på en linje, hvor 0 representerer ingen smerter og 10 er den verst tenkelige smerte.
- ESAS (Edmonton Symptom Assessment Scale). Er et nyttig verktøy for symptomregistrering. 0 representerer ingen symptomer og 10 er verst tenkelig.
- NRS (Numerisk Rangerings Skala). Her blir smerten vurdert på en nummerskala fra 0-10, hvor 0 er ingen smerter og 10 verst tenkelige smerte.
- Kroppskart. Pasienten markerer på et kroppskart hvor smertene sitter.
- Smertedagbok. Dagboken skriver pasienten selv og den kan gi nyttige opplysninger til pasienten/helsepersonal, om hva som for eksempel forsterker smertene.
Medikament inndeling Før man starter med smertestillende behandling er det viktig å innhente god informasjon om medikamentet. Kreftpasienter kan ha flere typer smerter på en gang, og disse forskjellige formene for smerter kan kreve vidt forskjellig smertestillende medisiner.
- Ved mild smerte brukes Paracetamol, evt NSAID (medikamenter med en betennelsesdempende effekt, virker ved kreftsmerter og akutte smerter og har lite bivirkninger fra sentralnervesystemet ).
- Ved moderat smerte brukes svakt opioid (feks Paralgin Forte og Tramadol, medikamenter som omdannes til morfin i kroppen) og evt Paracetamol/NSAID.
- Ved sterk smerte brukes sterkt opioid (for eksempel Oxycontin, Dolcontin og Morfin) og evt Paracetamol/NSAID.
Bruk av morfin og bivirkninger Morfin kan gi bivirkninger. De mest vanlige er:
- Kvalme og oppkast - Forstoppelse - Døsighet og svimmelhet - Forvirring og drømmeaktivitet - Hallusinasjoner - Munntørrhet - Svetting - Muskelrykninger - Åndedrettspåvirkning
De fleste bivirkningene er forbigående eller kan behandles. Dessuten er det mulig å bytte til en annen type morfin, hvis bivirkningene er store. Forstoppelse er den mest vanlige av alle bivirkningene, derfor skal alle med få unntak begynne med Laksantia (medisin mot forstoppelse) samtidig med Morfin.
Faktorer som kan være med på å påvirke smertene Hvordan man takler smerte, varierer fra individ til individ og avhengig av livssituasjon. Opplevelsen av smerte påvirkes av:
Psykiske faktorer som bla angst, depresjon og fortvilelse påvirker smerteopplevelsen og kan forsterke smerten.
Selve sykdomssituasjonen Den viktigste faktoren i forhold til situasjonen, er muligheten til å ha kontroll over den. Smerten oppleves i de fleste tilfeller sterkere hvis en er uten mulighet til å påvirke sin egen smerte.
Tidligere smerter gir ofte forventning om lik eller økt smerte neste gang. Men har man opplevd at smerten kan behandles effektivt, kan pasienten ha mindre smerteproblemer neste gang smerten evt oppstår. Langvarige smerter kan forsterke smerteopplevelsen.
Betydning av smerten kan forsterke smertene. Skyldes smertene for eksempel en alvorlig sykdom, er den ofte vanskeligere å tolerere, enn hvis smertene skyldes en sykdom som er lett å behandle.
Myter/tabuer om morfin Det finnes flere myter/tabuer om morfinbehandling ved kreft. Noen eksempler:
Blir jeg narkoman av morfin? Nei man blir ikke narkoman hvis man tar morfin på grunn av smerter. Kroppen venner seg til morfinen, hvis man har tatt det en stund. Derfor skal man trappe dosen ned langsomt hvis man skal slutte med morfin. Slik unngår man symptomer på abstinenser som uro, svette og kvalme.
Slutter medisinen å virke når jeg har fått den en stund? Nei, men det kan bli nødvendig å øke dosen (da kroppen venner seg til morfinen) eller skifte til et annet morfinpreparat.
Betyr det at jeg snart skal dø, siden jeg må starte med morfin? Nei man bør ha morfin så tidlig i forløpet som mulig, hvis man har smerter i forbindelse med en kreftsykdom.
Er det mulig å ikke tåle morfin? Det er veldig sjeldent at man ikke tåler morfin, hvis man har bruk for det og får rett dose. Hvis man har dårlig erfaring med morfin, skyldes det som oftest at man har fått for stor dose eller at smertene ikke har vært følsomme overfor morfin.
Andre muligheter for behandling av smerter: - Akupunktur og transkutan nervestimulasjon (TENS ) er gode behandlingsformer for smerter i skjelett, muskler, ledd samt nervesmerter. Ved transkutan nervestimulasjon brukes svak elektrisk strøm som gjennom selvklebende elektroder på huden stimulerer nervesystemets egne smertelindrende mekanismer. Behandlingen kan man utføre selv.
- Avspenningsteknikker kan være bra, da mange kreftpasienter utvikler muskelspenninger som kan være veldig smertefulle. Avspenningsteknikker kan for eksempel være visualisering, massasje og musikkterapi.
- Mosjon kan være med å høyne livskvaliteten, men bør være tilpasset den fysiske formen.
- Samtale. Å ha noen og snakke med er alltid godt.
Morfin og praktiske opplysninger I Kreftforeningens brosjyre ”Morfin og kreft” (last ned øverst til høyre på siden) finner du svar på hvem som skal foreskrive morfin, hvordan morfin bør oppbevares og andre praktiske spørsmål.
Smerteseksjoner Flere sykehus har egne smerteseksjoner. Her treffer du helsepersonell med spesialkompetanse.
