Kreft er et samlenavn på ulike kreftsykdommer som alle arter seg forskjellig. Felles for kreftsykdommene er at de starter med ukontrollert celledeling.
23.12.2009
Kreftcellen Kroppens organer er bygd opp av forskjellige typer celler, som har ulike egenskaper avhengig av hva slags funksjon de har. Det produseres hele tiden nye celler til erstatning for de som skades eller dør. Nye celler blir til ved at cellene dobler sitt arvestoff, DNA, og deler seg i to.
Ved kreft har det imidlertid oppstått feil, slik at celler deler seg ukontrollert og ikke utfører de oppgavene de friske cellene ville ha gjort. Etter hvert som kreftcellene fortsetter å dele seg, skjer det en opphoping av kreftceller i organet der den ukontrollerte veksten startet. Dermed dannes en kreftsvulst.
Spredning En kreftsvulst kan spre seg dersom celler løsriver seg og føres med lymfe- eller blodårer til andre deler av kroppen. Svulsten kan også trenge inn i vev som ikke er dens eget. Slik kan kreftcellene få feste i friskt vev og lage nye kreftsvulster. Disse svulstene kalles metastaser.
Årsaker eller økt risiko Det er fortsatt usikkerhet knyttet til årsaksfaktorene til de fleste kreftsykdommer. Istedenfor ordet årsak, snakker man derfor ofte om hva som kan gi økt risiko. Forskning har vist at miljø, arv og livsstil er noen faktorer som kan øke risikoen for visse kreftformer.
Kreft i Norge
Forekomst - I 2008 fikk 26 121 personer kreft, 14 000 menn og 12 121 kvinner. - Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn – med 4168 nye tilfeller i 2008. - Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner – med 2753 nye tilfeller i 2008. - Kreft rammer alle aldersgrupper, men spesielt eldre. De fleste nordmenn som får kreft er eldre enn 50 år - denne gruppen utgjør 90 prosent av de mannlige og 85 prosent av de kvinnelige pasientene. Over halvparten av tilfellene inntreffer etter fylte 70 år.
Forventet økning - Antall krefttilfeller kommer til å øke med om lag 30 prosent frem mot 2020, og nesten 31 000 nordmenn vil få en kreftdiagnose dette året. Det viser beregninger fra Kreftregisteret, publisert som en del av rapporten Cancer in Norway 2005. (Se del 2: Predictions of cancer indicidence by health region 2010-2020.) - Den økte kreftforekomsten henger sammen med økt størrelse på befolkningen, økt levealder og økt risiko for enkelte kreftformer. Livsstilsfaktorer som overvekt, lav fysisk aktivitet og tobakksrøyking er også blant faktorer som forklarer kreftøkningen.
Prevalens - 190 865 personer lever med en kreftdiagnose. Enda flere er pårørende. - 63,5 prosent av menn og 66,7 prosent av kvinner med kreft er i live fem år etter at de fikk sin kreftdiagnose. Det er store variasjoner i dødelighet mellom de ulike kreftsykdommer.
