Flere sykehus i Norge tilbyr nedfrysning av sæd. Dette tilbudet gjelder pasienter som har en sykdom eller skal gjennomgå en behandling som kan nedsette eller ødelegge fruktbarheten helt.
Flere typer kreftbehandling kan gjøre det vanskelig å bli biologisk pappa senere. Avgjørelsen om kreftbehandlingen som kan føre til dette, treffes av behandlende lege i samråd med ansvarlig overlege ved andrologisk laboratorium.
Lagret sæd kan senere brukes til behandling med assistert befruktning av ektefelle eller partner i stabilt samboerskap (varighet mer enn 2 år). Tilbud om frysing og lagring av sæd gir ingen automatisk rett til behandling med assistert befruktning.
Rikshospitalet har foreløpig landsfunksjon når det gjelder nedfrysning av eggstokkvev. Slik nedfrysning har vært gjort i Norge siden 2004. Kvinner som har kreft og skal gjennomgå behandling kan få frosset ned eggstokkvev.
Det fryses som regel ikke ned egg, fordi da må kvinnen stimuleres gjennom flere uker med hormoner. Behandlende lege og gynekolog overveier slik nedfrysing hos prepubertale (før pubertet) jenter, og kvinner i reproduktiv alder før cellegift eller strålebehandling.
Cellegift og strålebehandling fører til celledød i eggstokkenes follikler og gir økt risiko for nedsatt fertilitet eller infertilitet. Eggstokkvevet transplanteres vanligvis til det stedet der det ble tatt fra, enten til en gjenværende eggstokk eller i området etter en fjernet eggstokk. Dermed er muligheten for spontan graviditet til stede. Erfaringene med å transplantere eggstokkvev der begge eggstokkene er fjernet, er fortsatt begrensede, men det første barnet som ble født etter slik behandling kom til verden i Belgia i 2004. Det finnes nå ingen nedre aldersgrense for nedfrysning av ovarialvev, men øvre grense er 35 år.
