Å få en kreftdiagnose og gjennomgå behandling påvirker kroppen både fysisk og psykisk. Kropp og seksualitet er sterkt forbundet. Få har samme forhold til kroppen sin etter å ha blitt rammet av kreft.
”Seksualitet er en viktig del av ethvert menneskes personlighet, noe som ikke kan skilles fra andre sider i livet. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å få orgasme. Seksualitet er mye mer. Det finnes i den energi som driver oss mot å søke kjærlighet, varme og nærhet. Seksualiteten uttrykkes i hva vi føler, hvordan vi beveger oss og hvordan vi berøres av andre. Seksualiteten påvirkes av våre tanker, følelser, handlinger og vårt samspill med andre mennesker” (Verdens Helse Organisasjon (WHO) arbeidsdefinisjon av seksualitet).
Amerikanske studier viser at mellom 40-100 prosent av kreftrammede opplever seksuelle vanskeligheter, avhengig av hvilken kreftform en er rammet av og behandlingen som gis. I alle faser av livet, uansett alder, seksuell legning, om en har partner eller ikke, er det normalt å være bekymret over hvordan sykdom og behandling vil påvirke ens seksuelle helse.
Kreft og seksualitet En kreftdiagnose innebærer for svært mange en endring i seksualiteten. Enten som direkte følge av sykdommen eller bivirkning av behandling.
Seksualiteten er en av de mest ømtålige og private sider ved tilværelsen. For mange mennesker er det vanskelig å snakke om seksuelle følelser, lyster og ønsker, også til en man står nær. Ved å fortelle sin partner hva en liker og ikke liker, om usikkerhet og frykt, lyster og opplevelser, gjør at sex er så mye mer enn det å oppnå utløsning gjennom å stimulere kjønnsorganer.
Gynekologisk kreft Gynekologisk kreft, det vil si kreft i eggstokk, eggleder, livmor, livmorhals, skjede, klitoris, indre og ytre kjønnslepper, vil ofte gripe direkte inn i seksuallivet for en kortere eller lengre periode. Det er umulig å gi generelle svar på hvordan disse inngrepene i kjønnsorganene påvirker seksuell opplevelse. Dette er et område der fysiske og psykiske faktorer er tett sammenvevd.
Brystkreft For de fleste kvinner har brystene betydning for opplevelsen av seg selv som seksuelt vesen. Derfor er det en følelsesmessig omveltning å få fjernet et bryst, og operasjonen virker ofte inn på selvbildet. Det å få brystkreft innebærer som regel et operativt inngrep enten i form av fjerning av kulen gjennom brystbevarende kirurgi eller ved å fjerne brystet helt. I de tilfeller brystet fjernes kan det gi store endringer i kropp- og selvbildet.
Tarmkreft Ved tarmkreft blir det ofte nødvendig å fjerne tykktarm eller endetarm slik at det må anlegges en stomi, det vil si en åpning på siden av magen der avføringen ledes ut til en oppsamlingspose. Ved det kirurgiske inngrepet hender det at nervebaner i underlivet blir skadet, som kan gi nedsatt følsomhet.
Foto: ScanpixBlærekreft Hos noen pasienter med kreft i urinblæren blir det nødvendig å fjerne denne helt. Ofte fjernes også livmor og eggstokker. Noen ganger anlegger kirurgen en urostomi, en åpning i bukveggen der urinen føres ut til en oppsamlingpose som festes på huden.
Øre-nese-hals kreft Kreft i øre-nese-halsregionen fører ofte til store operative inngrep. For mange innebærer dette endringer i kropp- og selvbilde, noe som igjen kan føre til problemer med seksualiteten og seksuallivet.
Kirurgisk behandling av kvinner Kirurgisk behandling av kreft går ut på å fjerne så mye av svulstvevet som mulig, helst alt. En rekke kreftoperasjoner kan gripe direkte inn i nervevevet som er viktig for seksualfunksjonen. Operasjoner i mageområdet og underlivet føre til tilleggsplager som for eksempel urinlekkasjer og avføringslekkasjer, som gjør det vanskeligere å ha et seksualliv.
Bivirkninger etter kreftbehandling Kreftbehandling kan føre til ulike typer bivirkninger. Her kan du lese om overgangsalderen som bivirkning, gynekologiske fistler, lymfeødem, kreftrelatert fatigue, depresjoner og håravfall.
IllustrasjonsfotoHormoner og hormonbehandling Mange typer kreftbehandling kan virke direkte eller indirekte inn på hormonproduksjonen, som igjen kan virke inn på seksuell evne og lyst. Kjønnshormoner produseres hovedsakelig i eggstokkene hos kvinner og i testiklene hos menn.
Evne til å få barn Flere sykehus i Norge tilbyr nedfr ysning av sæd. Dette tilbudet gjelder pasienter som har en sykdom eller skal gjennomgå en behandling som kan nedsette eller helt ødelegge fruktbarheten.
Selvbilde/kroppsbilde Det er et vanlig fenomen at kreftpasienter i en periode får problemer med selvfølelsen. Sykdom og behandling setter ofte sine spor både på utseende og fysiske funksjoner, og i alle tilfeller opplever man en vanskelig tid som lett kan utløse depresjon.
Masturbasjon/onani Masturbasjon og sensuell berøring enten med partner eller alene, kan hjelpe til med å fjerne nervøsitet for sex og kanskje hjelpe til å komme i gang med seksuallivet. Selv om masturbasjon fremdeles er tabubelagt, er det høyst normalt og vanlig.
Andre medikamenter og alternativ behandling Noen av de som har fått en kreftdiagnose må av ulike årsaker bruke andre medikamenter som for eksempel smertestillende. Noen preparater har kjente bivirkninger på seksuell funksjon.
Enslig med kreftdiagnose Dersom du ikke er i et parforhold, eller at parforholdet ditt endte etter at du fikk kreftdiagnosen, betyr det at du kanskje møter en ny og må fortelle om kreftdiagnosen din til vedkommende.
