Kreft i blærehalskjertelen (prostata) kan behandles med både kirurgi, stråleterapi, hormonbehandling og cellegift, og det er ikke uvanlig at seksuell lyst og evne blir påvirket.
Kreftformen er mest vanlig hos menn over 50 år. Det er varierende forskningsresultater og tall på hvor mange som får seksuelle problemer etter de ulike typene behandling.
Mange prostatakreftpasienter har problemer med å late vannet. I disse tilfellene er det vanlig at deler av prostata fjernes ved et inngrep gjennom urinrøret. Inngrepet ødelegger blærens lukkemekanisme helt eller delvis, slik at den ikke klarer å motstå trykket under en sædutløsning. Dette gjør at sæden presses opp i blæren, og mange pasienter får derfor en “tørr” orgasme.
Evnen til å gjennomføre et samleie blir ikke påvirket av dette, men pasienten kan ikke få barn uten eventuell medisinsk hjelp. Les mer om fertilitet. I noen tilfeller må hele blærehalskjertelen fjernes, vanligvis ved en større operasjon der bukveggen åpnes.
Etter et slikt inngrep får noen pasienter problemer med å oppnå reisning, nervene som styrer denne funksjonen ligger nær prostatakjertelen, og kirurgen kan være nødt til å fjerne dem sammen med kjertelen. Det finnes en rekke seksualtekniske hjelpemidler og medikamenter som kan prøves ved erektil dysfunksjon (ereksjonsvansker). Se seksualtekniske hjelpemidler. Selv om en ikke får reisning er som oftest evnen til å få orgasme i behold.
Hormoner
Veksten av kreftceller i prostata blir stimulert av mannlige kjønnshormoner (testosteron) som produseres i testiklene. Ved behandling av prostatakreft kan en enten ta bort testosteronet ved å fjerne testiklene eller ved å gi behandling med hormoner som stopper testosteronproduksjonen. Pasienten opplever deretter en slags ”overgangsalder”, med hetebølger og i noen tilfeller nedsatt lyst og evne til å få reisning. Noen beskriver at selv om hjernen gjerne vil ha sex, responderer ikke kroppen lenger. Strålingen kan virke inn på testiklene og føre til forbigående eller varig sterilitet.
