1. Vær åpen og gi tidlig tillatelse til å snakke om seksualitet. 2. Tilpass informasjon i forhold til alder, kjønn, legning, kultur og trossamfunn. 3. Bruk et forståelig språk. 4. Skap trygge omgivelser rundt samtalene. 5. Still åpne og direkte spørsmål. 6. Respekter svarene du får – også når du blir avvist som samtalepartner. 7. Vær trygg på dine faglige kunnskaper. 8. Vær klar over dine faglige begrensninger. 9. Vær oppmerksom på barn og ungdoms spesielle behov. 10. Ved behov, gi konkrete råd om hjelpemidler, trygderettigheter, alternative samværsmåter og aktuelle spesialister.
Hensikten med retningslinjene er at pasienter og deres eventuelle partnere, i møte med fagpersonell, opplever å:
- bli møtt som unike mennesker - beholde sin integritet - motta informasjon om hvordan sykdommen, behandlingen, bivirkninger og senkomplikasjoner kan påvirke deres seksuelle helse - få anledning til å snakke om kreftens innvirkning på deres seksualitet - ha medbestemmelse i forhold til valg av behandling
For å nå disse målene anbefaler Kreftforeningen at fagpersonell:
har nødvendige kunnskap om seksuell helse i forhold til: - sykdom, behandling, bivirkninger og senskader - alder, kjønn, legning, kultur og trossamfunn - kommunikasjon - med vekt på tabu, skyld og skam - påvirker holdninger - gjennom refleksjon over holdninger til egen seksualitet - gjennom refleksjon over seksualitet som begrep i forhold til alder, kjønn, legning, religion, kultur og helse - ved å være bevisst personlige hindringer som sjenanse og tabuer
i møte med pasienter og pårørende: - anvender rutiner som sikrer at rettigheter knyttet til seksualitet ivaretas - samtaler om seksualitet på en måte som ivaretar integriteten til pasienten, eventuell partner og seg selv - har kunnskap om hvor pasienter/pårørende/partner kan få hjelp i forhold til deres behov
PLISSIT-modellen
Det er utviklet en modell som beskriver ulike nivåer av hjelpebehov ved seksuelle problemer (Annon 1974). Modellen er spesielt egnet til seksuell veiledning. Dette er en hierarkisk 4 trinns modell.
Trinn 1 danner grunnlaget for trinn 2 og for eventuell videre oppfølging etter behov:
1 Permission (tillatelse) 2 Limited Information (tilpasset informasjon) 3 Spesific Suggestions (konkrete forslag) 4 Intensiv Therapy (henvise til spesialist)
Hvert trinn krever økende kunnskap, ferdigheter og dyktighet. Modellen illustrerer en tilnærming til seksuell veiledning ut fra egen kompetanse og bekvemmelighetsnivå.
Tillatelse til å snakke om seksualitet gis tidlig ved å opplyse pasient/partner om at de kan be om samtale når som helst i behandlings-/oppfølgingsprosessen. I forbindelse med den første samtalen og under påfølgende oppfølgingssamtaler nevnes og gjentas tillatelsen, dog uten å krenke pasient/partner.
Eksempel: ”Mange andre i lignende situasjon sier de har seksuelle problemer – er det noe du også har merket?” eller ”Når du sier du mangler ”livsgnisten” – påvirker det deg på jobben, eller i fritiden, og kanskje i ditt seksualliv eller?.?”
Modellen illustrerer at det er på det første trinnet de fleste pasienter befinner seg og trenger støtte.
Avhengig av pasienten/partners behov/respons gis utdypende informasjon og, når aktuelt, gis konkrete råd for eksempel om bruk av seksuelle hjelpemidler etc.
Kun noen få trenger intensiv terapi og de må henvises til spesialist.
