Det er et vanlig fenomen at kreftpasienter i en periode får problemer med selvfølelsen. Sykdom og behandling setter ofte sine spor både på utseende og fysiske funksjoner, og i alle tilfeller opplever man en vanskelig tid som lett kan utløse depresjon.
”I dag har du sett såret ditt for første gang. Du ba om å få se det da de skiftet bandasje: Der hvor det før var et mykt, velformet og nydelig bryst, lyste et blodig arr mot deg. Fra midt på brystveggen til langt bak under armen. Du får tårer i øynene når jeg kommer på besøk. Jeg griper hånden din og klemmer den, for å trøste: Det var ikke det høyre brystet ditt jeg forelsket meg i der på stranden i Italia for 25 år siden, sier jeg hjelpeløst - Det var deg..”
(Hentet fra ”Veien til Karlsvogna”, av Jon Magnus, s.30).
Sykdom blir plutselig en viktig del av livet, og da er det ikke underlig om det melder seg tanker om hvem en er. Særlig er det lett å føle seg usikker og redd foran et intimt møte med et annet menneske. Hvordan vil en seksualpartner reagere på de synlige og merkbare spor sykdommen har etterlatt seg, og hva vil jeg selv være i stand til å yte? Er jeg fortsatt attraktiv, kan jeg tilfredsstille en seksualpartner?
Alle har mulighet til et godt seksualliv, uansett hva en har vært utsatt for av inngrep og behandling. Hindringene ligger ofte på det mentale plan, hos pasienten, og kanskje også hos partneren. Det å komme i gang igjen med seksuallivet blir derfor et spørsmål om å arbeide med selvbilde og holdninger, og første skritt er å forsøke å akseptere seg selv som den en er, med de spor sykdommen har satt.
Noen har stort utbytte av profesjonell hjelp hos psykolog, psykiater eller sexologisk rådgiver/terapeut. Du kan også komme i kontakt med andre i samme situasjon gjennom samtale- eller selvhjelpsgrupper, som blir arrangert av pasientforeninger for ulike diagnosegrupper. Ved vektøkning eller tap av vekt kan en få råd av en ernæringsfysiolog og fysioterapeut.
