Årsaker Ny forskning tyder på at livmorhalskreft kan være et resultat av en infeksjon med Humant Papillomavirus (HPV). En vedvarende infeksjon med HPV kan utvikle alvorlige celleforandringer i livmorhalsen. Hvis dette ikke blir behandlet kan det utvikle seg til kreft.
De fleste tilfeller av livmorhalskreft utvikler seg langsomt ved at normale celler gradvis forandrer seg til forstadier til kreft, også kalt celleforandringer. Disse forstadiene kan over flere år utvikle seg til kreft hvis du ikke får behandling. Regelmessige celleprøver kan avsløre forstadier til livmorhalskreft, og du kan dermed få behandling før det oppstår kreft. Det finnes over 100 typer av HPV. Bare noen få av disse gir økt risiko for kreft i livmorhalsen. Viruset smitter ved seksuell kontakt, og rundt 80 prosent av alle kvinner smittes i løpet av livet. Bare en til to prosent utvikler celleforandringer og eventuelt livmorhalskreft.
Det kan være nok med én seksualpartner for å bli smittet med HPV, med mange partnere øker risikoen. HPV kan også forårsake kjønnsvorter. Kvinner som har kjønnsvorter kan ha større risiko for å utvikle livmorhalskreft enn andre.
Det er utviklet en vaksine som kan forebygge celleforandringer på livmorhalsen. Vaksinen inngår i barnevaksinasjonsprogrammet, og blir tilbudt alle 12-årige jenter. Les mer her: HPV-vaksinen mot livmorhalskreft.
Det er viktig at alle kvinner i alderen 25-69 år tar celleprøve hvert tredje år. Grunnen er at vaksinen ikke beskytter mot alle typer HPV som kan forårsake kreft i livmorhalsen.
Røyking og nedsatt immunforsvar ser ut til å gi økt risiko for utvikling av livmorhalskreft.
Forekomst Stadig færre kvinner får konstatert livmorhalskreft. Én av forklaringene er at norske kvinner i utsatte aldersgrupper får tilbud om å ta celleprøver regelmessig (screening). Ved systematisk screening av alle kvinner mellom 25 og 69 år hvert tredje år med cytologisk undersøkelse, kan celleforandringer oppdages og eventuelt behandles før de utvikler seg til kreft. I 2009 var det 296 kvinner som fikk livmorhalskreft. Gjennomsnittsalderen ved diagnose er 52 år og er sjelden hos kvinner under 25 år.
Symptomer Symptomene på livmorhalskreft kan variere fra kvinne til kvinne og avhenger av hvor utbredt sykdommen er.
Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas rutinemessig celleprøve fra livmorhalsen.
De mest vanlige symptomene på livmorhalskreft er blødning fra skjeden, blødning i forbindelse med samleie eller ved fysisk aktivitet. Andre symptomer kan være utflod fra skjeden som er brunlig, blodig og illeluktende.
Andre symptomer er blødningsforstyrrelser i form av blødninger mellom menstruasjonene, og blødning etter overgangsalder. I tillegg forekommer smerter i bekkenregionen, spesielt når sykdommen har spredt seg utenfor livmorhalsen til nervene på bekkenveggen.
Disse symptomene kan også være tegn på annen sykdom. Hos mange kvinner med livmorhalskreft oppdages sykdommen tidlig, i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god.
Hvordan stilles diagnosen? Livmorhalskreft oppdages vanligvis ved at legen tar en celleprøve fra livmorhalsen.
Celleprøven tas ved at legen under en gynekologisk undersøkelse skraper av celler fra livmorhalsen med en børste og en spatel. En slik prøve vil avdekke forstadier til kreft, slik at cellene kan behandles på et tidlig stadium før de utvikles til å bli kreft.
Dersom du får påvist celleforandringer, blir du henvist videre til gynekolog for utredning. Gynekologen vil ta en vevsprøve (biopsi) fra livmortappen. Noen ganger blir det også gjort en utskrapning fra livmorhalsen, eventuelt kan det også fjernes et større område med vev fra livmortappen. Dette gjøres på sykehus i lett narkose. Det heter konisering og du kan lese mer om det her.
Dersom prøvene viser at du har kreft, er det aktuelt med ytterligere undersøkelser for å påvise eventuell spredning. Videre vil det gjennomføres en MR- undersøkelse av magen og bekkenet, og røntgen av lungene.
Disse undersøkelsene gjøres for å kartlegge sykdomsutbredelse før legene avgjør hva som er den beste behandlingen for hver enkel pasient.
Langtidsfølger Etter strålebehandling mot bekkenområdet ved livmorhalskreft vil yngre kvinner komme i en kunstig fremstilt overgangsalder. Stråling mot eggstokkene stanser produksjonen av hormoner. Denne situasjonen kan oppleves som psykisk belastende, selv om hormonbehandling kan hjelpe på de fysiske plagene.
Tørrhet og lite elastisitet i skjeden er også plagsomt i forhold til seksuell aktivitet, og noen kan få problemer i forholdet til sin partner. Det er viktig å snakke om samliv og seksualitet før du blir utskrevet fra sykehuset. Dersom du skulle ha problemer som vanskelig lar seg løse, kan det være godt å snakke med en sexolog. Flere sykepleiere har dette som sitt spesialområde.
Noen opplever problemer med mage/ tarm i form av diaré, knipsmerter og matintoleranse. Noen får også urinveisplager. Disse plagene kan være vedvarende over lang tid. I slike situasjoner er det viktig å snakke med en lege og klinisk ernæringsfysiolog for råd om hva du bør gjøre.
Hos kvinner som har fjernet lymfeknuter i bekkenet i forbindelse med operasjon, kan noen oppleve å få hevelse i ett eller begge ben. Hevelsen kalles lymfødem og skyldes at lymfevæsken fra benet eller bena ikke i tilstrekkelig grad har kunnet finne nye lymfebaner som erstatning for dem som ble fjernet ved operasjon eller skadet av strålebehandling. Dersom du utvikler lymfødem, er det viktig å ha bena hevet når du sitter, og ikke ha på for stramt undertøy. Legen din kan henvise til fysioterapeut med spesialkompetanse i lymfødembehandling.
Fatigue Fatigue er et uttrykk som brukes om utmattethet og trøtthet hos de som har gjennomgått kreftbehandling. Andre beskrivelser av tilstanden kan være kraftløshet, energiløshet, døsighet, nedstemthet, konsentrasjonsvansker, utilpasshet, kjedsomhet og mangel på motivasjon. Fatigue rammer i ulik grad svært mange som har eller har hatt kreft.
Kanskje vil et rehabiliteringsopphold vært godt, et sted hvor man får hjelp til å møte hverdagen igjen. Behovene vil være forskjellig. Aktivitet kan være et nødvendig tiltak for å trene seg opp etter kirurgiske inngrep og annen behandling. Fysisk trening har effekt på kondisjon, styrke, utmattelse, angst, depresjon, humør og vekst, og vil derfor være en viktig del av rehabilitering etter behandlingen. Les mer om dette her.
Vil du vite mer om livmorhalskreft klikk på linkene til høyre.
Kilder: Kåresen R. og Wist E. (red.) (2005). Kreftsykdommer – en basisbok for helsepersonell. Gyldendal Akademiske Kreftregisteret Oncolex.no World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research. Food, Nutrition, Physical, Activity, and the prevention of cancer; a Global perspective- Washington DC: AICR, 2007.
Disse opplysningene må ikke brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos, eller behandling av lege.
