Lungekreft er en alvorlig sykdom og den kreftsykdom som tar flest liv på verdensbasis. I Norge er lungekreft den kreftsykdom som, nest etter tarmkreft, rammer flest menn og kvinner. Antall lungekrefttilfeller hos menn er på vei ned, mens tallet på lungekreft hos kvinner har doblet seg de siste femten årene.
Det finnes to overordnede typer av lungekreft: Småcellet og ikke-småcellet lungekreft. Disse to oppfører seg forskjellig og derfor er opplegget for behandling også ulikt hverandre.
Lungenes oppbygging og funksjon Lungene ligger i brysthulen, som er et lukket rom som igjen er omgitt av brystkassen. Lungene hos en ung person er lys rosa av farge og konsistensen er svampaktig elastisk. Med årene blir fargen på lungene mørkere fordi støvpartikler er tatt opp av en type hvite blodceller, makrofager, som finnes i lungevevet. Lungene er omgitt av hver sin lungesekk som er dannet av lungehinnen, pleura. De to lungesekkene har ingen forbindelse med hverandre. Venstre lunge består av to lungelapper, mens høyre lunge består av tre lungelapper. Lungene er bygd opp av elastisk bindevev slik at de kan utvides som en ballong når vi trekker pusten og trekkes sammen når vi puster ut. Alle cellene i kroppen trenger oksygen som trekkes ned i lungene (inspirasjon). Ved nedbryting av næringsstoffer i kroppens celler dannes det avfallsstoffer (karbondioksid) som pustes ut av lungene (ekspirasjon). Lungenes funksjon er å sørge for utveksling av oksygen og karbondioksid.
Forekomst På 1800-tallet var lungekreft en uvanlig sykdom. Etter at sigarettrøyking økte i forbindelse med første verdenskrig økte også antallet lungekrefttilfeller, spesielt blant menn. Senere på 1900-tallet økte forekomsten også blant kvinner, og kvinnene som ble rammet hadde lavere alder enn mennene. I 2009 ble det innrapportert totalt 2648 antall lungekrefttilfeller til Kreftregisteret, hvorav 1519 hos menn og 1129 kvinner. Les mer på: www.kreftregisteret.no
Ikke-småcellet lungekreft Ikke-småcellet lungekreft er den hyppigste formen for lungekreft. Den deles inn i tre undergrupper: Plateepitelkarsinom, adenokarsinom og storcellet karsinom, samt 10% som ikke klassifiseres. Disse tre undergruppene er ikke alltid like lette å skille fra hverandre. Ikke-småcellet lungekreft klassifiseres ut fra størrelsen på svulsten, og om den har spredd seg til lymfeknuter eller andre organer. Pasienten tilbys operasjon dersom det er teknisk og medisinsk forsvarlig.
Småcellet lungekreft Dette er den mest aggressive av lungekreft typene. Den har små celler som deler seg raskt. Svulsten ligger ofte sentralt i lungen. Ved diagnosetidspunktet har svulsten ofte rukket å vokse slik at operasjon ikke er mulig. Småcellet lungekreft deles inn i begrenset eller utbredt sykdom ettersom hvor stor svulsten er og om den har spredt seg til andre organer.
Spredning av lungekreft Begge typer lungekreft kan spre seg og vokse inn i nærliggende områder. Spredningen skjer via lymfe og/eller blodbanen. Ubehandlet vil lungekreft nesten uten unntak spre seg til andre organer. Dette fordi kreftsvulsten vokser inn i lymfe eller blodkar. De vanligste stedene lungekreften sprer seg til er, foruten nærliggende lymfeknuter, den andre lungelappen, skjelett, lever, binyrer og hjerne.
Mesoteliom Dette er navnet på svulster som utgår fra lungehinnen og i sjeldne tilfeller fra bukhinnen (peritoneum). Det er færre tilfeller av denne krefttypen enn lungekreft generelt. Eksponering av spesielt asbest forbindes med utvikling av denne type lungekreft. Les mer om mesoteliom her.
Årsaker Lungekreft er en av de få kreftformer hvor hovedårsaken til sykdomsutviklingen er kjent. Ut fra studier om årsakssammenheng vet man at sigarettrøyking er årsak til de fleste, men ikke alle lungekrefttilfellene. Risikoen for utvikling av lungekreft øker med antall sigaretter som daglig røykes og antall år en har røkt.
Stoffer som radon og asbest regnes som risikofaktorer til utvikling av lungekreft og da spesielt i de tilfellene der den som blir eksponert for disse stoffene, i tillegg røyker. Andre risikofaktorer er nikkel- og kromeksponering, luftforurensing og passiv røyking. Sammenlignet med røyking gir disse faktorene en mye mindre risikoøkning.
Arv/genetikk Lungekreft har ikke tidligere vært regnet blant kreftsykdommer som er arvelig betinget. Men forsker har funnet ut at genene våre har betydning også for risikoen for utvikling av lungekreft. Det er blitt forsket på hvilke gener eller genvarianter dette er, og noen av disse er nå identifisert. Disse genvariantene har allikevel en svært liten betydning for den endelige risikoen for utvikling av kreftsykdommen. Les mer om arvelig kreft.
Symptomer Nesten alt som kan være symptomer på kreft kan også være symptomer på noe annet. Varer symptomene over tre uker bør du kontakte lege for vurdering. Da vil du få en forklaring på symptomene og starte behandling så tidlig som mulig dersom det er behov for det.
Symptomene på lungekreft varierer fra person til person og er avhengig av svulstens beliggenhet og størrelse. Ofte oppdages sykdommen tilfeldig ved at man, i forbindelse med en antatt lungebetennelse, tar røntgenbilde av lungene. De mest vanlige symptomene er hoste, åndenød, blodig oppspytt, luftveisinfeksjoner, smerter i brystet eller smerter mellom skulderblader.
Hoste kan være et tidlig symptom på irritasjon i bronkiene. Røykere har ofte røykhoste og for denne gruppen skal man være oppmerksom på endringer i hostemønsteret. Endret hostemø nster som vedvarer kan gi mistanke om en ondartet sykdom.
Åndenød er ikke et uvanlig symptom ved lungekreft. Opptil 60% av pasientene har dette symptomet samtidig med hoste og pipelyder ved respirasjon.
Blodig oppspytt kan man få dersom kreftsvulsten har vokst gjennom bronkialslimhinnen. Det er sjelden store blødninger, men skal alltid tas alvorlig med mindre det foreligger andre sikre årsaker til grunn.
Luftveisinfeksjoner kan være et resultat av at svulsten ligger som en hindring eller tilstoppelse i bronkiene. Ved mistanke om luftveis- og lungebetennelse utredes pasienten med et røntgenbilde av lungene. I den forbindelse blir det i noen tilfeller oppdaget lungekreft i stedet for en uskyldig luftveisinfeksjon.
Smerter i brystet på grunn av at lungevevet er tomt for luft og har falt sammen kan også være et tidlig symptom. Her kan det i tillegg oppstå infeksjoner og dette kan gi smerter.
Generelle symptomer som slapphet, nedsatt appetitt og vekttap er også vanlige plager hos pasienter med lungekreft.
Smerter mellom skulderbladene er rapportert hos flere pasienter. Smertene er relatert til muskelsmerter og noen pasienter oppsøker fysioterapeut for plagene sine. Den fysikalske behandlingen gir imidlertid ikke ønsket resultat.
Ved mesoteliom kan første symptom være tilbakevendende væske i brysthinnen (pleuravæske)samt smerter i brystkassen.
Undersøkelser som kan være aktuelle ved mistanke om lungekreft Hensikten med utredning via ulike undersøkelser er å lokalisere svulsten, anslå svulstens størrelse, hvilken type svulst, om svulsten har spredt seg til andre steder i kroppen og om svulsten kan fjernes ved operasjon.
Klinisk undersøkelse omfatter sjekk av hjerte, lungekapasitet og grundig leting etter hovne lymfeknuter på hals, i armhulen, ved kragebenet og i lysken.
Blodprøver er sjelden av verdi for diagnostisering av lungekreft pasienter, men kan være av nytte for oppfølging av for eksempel pasienter med småcellet lungekreft.
Bildediagnostikk Røntgen av lungene (rtg. thorax)er en vanlig undersøkelse, og gjerne den første undersøkelsen for å kartlegge om lungekreft foreligger. CT-undersøkelse gjøres etter vanlig røntgenundersøkelse. En CT vil kunne vise svulstens størrelse og om den eventuelt har spredt seg til den andre lungen. PET/CT (positron emisjonstomografi) er nyttig for vurdering av utbredelse av sykdommen og for vurdering av mistenkelige lymfeknuter. Bronkoskopi er en mye brukt og viktig undersøkelse ved mistanke om lungekreft. Et kikkertrør inspiserer bronkiene og dens slimhinne. Det kan også tas en prøve i form av en vevsbit (biopsi) fra svulsten eller det mistenkelige området. Mediastinoskopi brukes blant annet for å finne ut hvilket stadium sykdommen er i, altså hvor utbredt sykdommen er. Et kikkertrør føres ned i rommet midt i brystkassen mellom lungene for å inspisere forholdene. Skjelettscintigrafi kan utføres dersom man vil undersøke om det foreligger spredning til skjellettet. Undersøkelsen foregår i to etapper. Kroppen tilføres små mengder radioaktive stoffer (isotoper). Etter en bestemt ventetid vil et apparat scanne pasientens kropp og ved hjelp av den radioaktive strålingen fra stoffene, dannes et bilde (scintigram)av skjelettet.
Behandling Aktuell behandling av lungekreft er kirurgi, cellegift og strålebehandling – alene eller i kombinasjon med hverandre (kurativ, lindrende og forebyggende mot hjernen). Behandlingen avgjøres av hvilken type lungekreft pasienten har – småcellet eller ikke-småcellet lungekreft, og i tillegg om det er adenokarsinom eller andre vevstyper. Videre vurderes det hvorvidt svulsten lar seg fjerne ved operasjon eller om den har vokst inn i nærliggende vev og organer eller spredt seg til andre organer i kroppen. Pasientens alder og allmenntilstand, samt om pasienten lider av andre sykdommer er også avgjørende for behandlingen som gis.
Bivirkninger og langtidsfølger Lungekreftbehandling gir visse bivirkninger. Strålebehandling og cellegift gir reaksjoner som tretthet, reaksjoner i huden, sårhet i svelg og spiserør, kvalme og nedsatt matlyst, hårtap og hodepine. Disse reaksjonene er stort sett forbigående og forsvinner gradvis etter avsluttet behandling. Dersom strålebehandlingen er gitt mot lungen kan dette medføre nedsatt elastisitet i lungen slik at lungekapasiteten blir nedsatt. Likeledes kan man, dersom blant annet.spyttkjertler har vært innenfor strålefeltet, kunne slite med nedsatt spyttsekresjon og tørrhet i munn og slimhinner. Dette er stort sett en varig skade. Uro og redsel for en noe usikker fremtid er noe de fleste sliter med etter endt behandling hvor man ikke lenger har ekspertisen rundt seg på sykehuset.
Det er ikke uvanlig at pasienter får ulike reaksjoner og bivirkninger i etterkant av en tøff kreftbehandling. Det kan være reaksjoner som oppstår like etter behandling og som ikke oppstår før flere måneder etter avsluttet behandling. Varigheten på kan variere fra 6-18 mnd til å bli kroniske. Les mer om langtidsfølger.
Du kan lese mer om lungekreft på linkene til høyre
Ønsker du å melde deg inn i, eller snakke med noen i den nystartede Lungekreftforeningen, klikk Lungekreftforeningen.
Kilder: Lege Aslaug Helland, Oslo Universitessykehus, Radiumhospitalet. Oncolex.no. Kåresen R. og Wist E. (red.) (2005). Kreftsykdommer – en basisbok for helsepersonell. Gyldendal Akademiske. Kreftregisteret. World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research. Food, Nutrition, Physical, Activity, and the prevention of cancer; a Global perspective- Washington DC: AICR, 2007.
Disse opplysningene må ikke brukes i stedet for kontakt med, unders økelse hos, eller behandling av lege.
