Prostatakjertelen er hos voksne menn normalt på størrelse med en valnøtt, og ligger som en ring rundt den øverste delen av urinrøret, rett under urinblæren. Prostatakjertelen er bygget opp av mange småkjertler. Disse kjertlene produserer en væske som beskytter sædcellene og gjør de i stand til å befrukte kvinnens egg. Prostataen sin funksjon og vekst er avhengig av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Normalt vil prostatakjertelen øke i størrelse fra 40-50 års alderen og oppover.
Årsaker og risikofaktorer Det er fremdeles ingen klare årsakssammenhenger i forhold til prostatakreft. Alder, arv, hormoner, miljø og livsstil ser imidlertid ut til å være av betydning for utvikling av sykdommen.
Ut ifra dokumentert kunnskap i dag, er det ikke grunnlag for spesielle tiltak når det gjelder kost, fysisk aktivitet eller tobakksbruk utover de generelle helseanbefalinger.
Arvelighet Menn fra familier der flere nære slektninger fikk sykdommen eller to fikk prostatakreft før fylte 60, kan ha en økt risiko for prostatakreft. Det er ennå ikke funnet en spesiell genfeil for prostatakreft. Menn med kjent brystkreftgen 2 (BRCA2) i familien kan ha en økt risiko for prostatakreft. Er man i noen av disse gruppene, bør man vurderes for oppfølging av genetisk veileder. Les mer om arvelig kreft.
PSA–screening Helsedirektoratets retningslinjer anbefaler i dag ikke et organisert screeningprogram for prostatakreft hos symptomfrie menn. Diskusjonen i fagmiljøene i forhold til screening vil likevel fortsette, og det er en viss uenighet både i Europa og USA om bruk av PSA-screening
Forekomst Kreft i prostata er den kreftsykdommen som hyppigst rammer menn i Norge med 4299 nye tilfeller i 2009. Vel 90 % får sykdommen etter fylte 60 år, noen svært få har oppstått hos menn under 45 år.
I mange sammenhenger kan symptomer på kreft være vanskelig å skille fra symptomer på godartede sykdommer. Det generelle rådet er at ved symptomer som varer lengre enn tre uker, bør du kontakte lege for vurdering.
Ved prostatakreft er det ikke uvanlig at ryggsmerter som ligner på lumbago kan være det symptomet mannen legger merke til først. Hyppig vannlating er ikke alltid merkbart ved prostatakreft, men kan ofte være det. Hyppig vannlating og svak stråle kan også være på grunn av godartet forstørra prostata (Benign prostatahyperplasi=BPH). Men dette er ikke noe man selv finner ut av uten å bli vurdert av en lege og undersøkt videre. Les mer om diagnostisering i brosjyren "Prostatakreft".
Behandling Ved prostatakreft kan kirurgi, strålebehandling og hormonbehandling benyttes, og i noen sammenhenger cellegift. Som du kan lese under, er aktiv overvåking eller symptomrettet behandling viktige valg i noen sammenhenger.
Behandlingen har enten helbredende eller lindrende hensikter, alt etter utbredelsen av sykdommen når diagnosen oppdages.
Faktorer som avgjør hvilke type behandling som er den beste for den enkelte.
Kreftcellenes aggressivitet, veksthastighet
Om svulsten er begrenset til selve prostatakjertelen eller har spredt seg
Alder og allmenntilstand
Andre tilleggssykdommer
Aktiv overvåkning Dette er et mulig valg når svulsten i prostatakjertelen vokser langsomt. Aktiv overvåking innebærer hyppige kontroller med PSA-prøve og vevsprøve fra prostata. Pasienten skal da følges opp av urolog og behandles ikke uten svulsten viser tegn til å utvikle seg.
Symptomrettet behandling Det er et alternativ når pasienten ikke er aktuell for radikal behandling. Det går ut på å lindre symptomer når de oppstår, og de skal følges opp av urolog eller fastlege.
Det utvikles også forskjellige nye behandlingsmetoder som regnes som utprøvende behandling, det vil si at virkningen og bivirkningene ikke ennå er forsket ferdig
Konsekvenser av behandling og sykdom Både kirurgi, strålebehandling og hormonell behandling gir bivirkninger i forskjellig grad.
Av de som får operert ut prostatakjertelen, får noen vannlatingsproblemer. Men de fleste vil gradvis bevare kontrollen over vannlatingen. Bekkenbunnstrening kan øke evnen til å kontrollere urinlekkasje. Det viser seg at slik trening også kan hjelpe dersom man har ereksjonsproblemer. Langvarig lekkasje utover ett år, kan vurderes for operasjon.
Kurs i bekkenbunnstrening for menn foregår på forskjellige helseforetak rundt i landet. Disse kursene holdes av uroterapeuter eller fysioterapeuter..
Impotens og manglende seksuell lyster også en konsekvens av sykdom og behandling. Les mer om seksualitet og prostatakreft. Der står det også om hjelpemidler og trygderettigheter i forbindelse med seksuelle komplikasjoner.
Noe mer enn halvparten av de som behandles med hormonpreparater får hetetokter viser en undersøkelse Prostatakreftforeningen (PROFO) utførte i 2009.
Kontroll og oppfølging Kontrollene skjer hos fastlege eller urolog. Ønsker du å snakke med en som selv har hatt prostatak ref t? Ring Prostatakreftforeningens kontakttelefon 02 606.
