Tarmkreft er den vanligste betegnelsen på ondartede svulster i tykktarm eller i endetarm. Svulstene sitter oftest i tykktarmens siste del eller i endetarmen. Vi omtaler vanligvis kreft i tykktarm eller endetarm som tarmkreft. Svulster i tynntarm er såpass sjeldne at vi velger ikke å ta med disse i denne omtalen – det samme gjelder for svulster i endetarmsåpningen (ani).
Forekomst Tarmkreft er den hyppigste formen for kreft i Norge totalt for begge kjønn, og den vanligste formen på verdensbasis. Denne kreftformen har hatt en rask økning for begge kjønn de siste 50 år. Økningen er større enn det som er observert i de andre nordiske landene. I 2009 var det i Norge totalt 3624 personer som fikk kreft i tykktarm og endetarm. Noen flere menn enn kvinner.
Tykktarmens funksjon Tykktarmens viktigste funksjon er oppsuging av væske. Det finnes et stort antall bakterier i tykktarmen som blant annet fremstiller vitaminer. Vitaminene blir sugd opp fra tykktarmen og disse tarmproduserte vitaminene er viktige lagringsreserver dersom vitamintilførselen gjennom kosten er liten. Det dannes daglig 1-2 liter gass i tykktarmen. Mesteparten av gassen suges opp i tarmen, mens en del tømmes ut av endetarmen. I forbindelse med måltider, 2 til 4 ganger pr dag, utløses langvarige og kraftige bevegelser (peristaltikk) som presser tarmens innhold over i den siste delen av tykktarmen og videre ned til endetarmen.
Endetarmens funksjon Endetarmen vår er 15 cm lang og er den siste del av tarmen mellom tykktarmen og endetarmsåpningen. Endetarmen er tom mesteparten av tiden. Når innholdet i tykktarmen presses ned i endetarmen stimuleres endetarmsveggen til å utløse avføringsrefleksen. Dette skaper igjen en kraftig bevegelse i endetarm og siste del av tykktarm samtidig som den innerste muskelen i endetarmsåpningen åpner seg. På dette tidspunktet oppstår en trang til å tømme tarmen.
Årsaker De fleste tilfellene av kreft i tykktarm og endetarm oppstår uten sikker årsak. Likevel viser statistikken at risikoen for å utvikle denne krefttypen øker med alderen. Det antas at de fleste tilfeller av tarmkreft oppstår fra godartete forstadier som polypper og adenomer som er de to vanligste typene i tykktarmen. En adenom er en godartet svulst som utgår fra og til dels er oppbygd som en kjertel. Utvikling til kreft skjer oftest der det er flere polypper samlet og 5-10 prosent av adenomene vil bli til kreft dersom disse forblir ubehandlet.
Flere studier har vist at livsstilen vår kan påvirke utviklingen til tarmkreft. Mye fett og rødt kjøtt i kosten, høyt forbruk av alkohol og tobakk, samt fedme og inaktivitet viser seg å øke risikoen for utvikling av denne sykdommen. Alkohol og tobakk har vist en tendens til økt forekomst av polypper.
Ulike studier av forebygging av tarmkreft viser ulike resultater. Likevel kan det se ut som at et høyt fiberinnhold i kosten, frukt og grønnsaker, lite rødt kjøtt, daglig aktivitet på minst en halv time og en ikke overvektig kropp er medvirkende for å unngå kreft i tarmen.
Arv/genetikk Arv er også av betydning for utvikling av kreft i tarmen. Man kan ha arvet skader (mutasjoner) i bestemte gener. Dersom ikke våre egne celler reparerer disse skadene, og nye skader kommer til, kan kreft oppstå. Familiær adenomatøs polypose er kanskje den vanligste og mest kjente formen for arvelig tarmkreft. Den karakteriseres ved et høyt antall polypper, hundrevis i antall, og debuterer i ungdomsår til ung voksen alder. Søsken og barn av pasienter med polypose har opptil 50 prosent risiko for selv å utvikle denne sykdommen som disponerer til videre utvikling av kreft spesielt i tykktarm. Slike forhold kan innebære både lett og sterk økning i risiko.
Man regner med at det er få tilfeller der arv er eneste årsak til tarmkreft. Les mer om arvelig kreft
Symptomer Nesten alt som kan være symptomer på tarmkreft kan også være symptomer på noe annet. Varer derimot symptomene over tre uker bør du kontakte lege for vurdering. Da vil du få en forklaring på symptomene og starte behandling hvis det er behov for det.
Symptomene på kreft i tykktarm eller endetarm varierer fra person til person, avhengig av hvor svulsten sitter. Likevel bør man merke seg når det oppstår endringer i et ellers regelmessig og stabilt avføringsmønster. Alle typer endringer i avfø ringsvanene våre kan være symptom på kreft.
Det vanligste symptomet er friskt blod i avføringen, vekttap og blodmangel. Dersom svulsten sitter i øverste del av tykktarmen er ofte de første symptomene tretthet, vekttap og blodmangel. Avfø ringen kan være blodtilblandet og mer svartfarget. Ved svulster lenger ned og i endetarmen, er avføringen mer tydelig blodtilblandet og pasienten har mer problemer med å få ut avføringen.
Endringer i form av vekslende diaré og forstoppelse over lengre tid skal tas alvorlig og vurderes av lege. Dette kan skyldes en voksende svulst som blokkerer passasjen slik at det enten blir forstoppelse eller at det kun er det tynne av avføringen som kommer forbi svulsten. Dette kan være smertefullt fordi tarmen stopper opp og pasienten vil føle seg oppblåst med kolikk med påfølgende kolikksmerter. Luft i tarmen eller smerter i magen, samt en følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved toalettbesøk gjennom en måneds tid kan være symptom på at noe er galt. Av og til kan man føle lokal smerte og ømhet, og kjenne selve svulsten ved å berøre området den ligger i.
Undersøkelser som er aktuelle ved mistanke om tarmkreft Før legen kan gi en diagnose må du ha vært gjennom ulike undersøkelser. Det første legen gjør er å føre en finger opp i endetarmen for å kjenne om det er kuler i den nederste del av tarmen. Det er også vanlig å ta relevante blodprøver hos fastlegen.
De neste undersøkelsene foregår på sykehus i form av skopier og ulike røntgenundersøkelser. Rektoskopi og koloskopi er undersøkelser med kikkertrør som brukes til å sjekke endetarm og tykktarm. Det er også vanlig at legen tar ut en vevsbit (biopsi), fra det som mistenkes å være kreft, via rektoskopet eller koloskopet. Andre undersøkelser er ulike scanninger med CT, MR, ultralyd, røntgen for å finne ut hvor stor svulsten er, nøyaktig beliggenhet og om den har spredd seg til andre organer.
Behandling Type behandling avhenger av svulstens beliggenhet, størrelsen på svulsten, om den har spredd seg og om pasientens alder og allmenntilstand. Derfor kan behandlingen variere fra person til person.
Langtidsfølger ved tarmkreft Strålebehandling og cellegiftbehandling kan begge gi både akutte bivirkninger og langtidsfølger. Disse kan oppstå tidlig etter avsluttet behandling eller lang tid etterpå. I de fleste tilfellene er det forbigående plager som opptrer i løpet av de første seks ukene etter behandlingen og som ubehandlet forsvinner i løpet av 2- 6 mnd. Hos andre kan disse plagene utvikle seg gradvis gjennom måneder og år.
Strålebehandling ved tarmkreft gis mot såkalt bekkenfelt. Huden her kan få misfarging, manglende pigmentering eller arrdannelse. Elastisiteten i huden vil også reduseres. På strålebehandlet hud skal man være forsiktig med soling. Huden må ikke bli solbrent fordi den ”husker” at den er blitt bestrålt. Derfor anbefales høy solfaktor (over 15) eller beskyttelse av klær på hudområdet. Les mer om sol her.
Stråling på bekkenfeltet fører stort sett til sterilitet hos begge kjønn. Kvinner kommer i tillegg i overgangsalder. Man prøver imidlertid å skjerme eggstokker og testikler så langt det lar seg gjøre. Strålebehandling mot tarm og urinveier kan på sikt føre til flere ulike plager eksempel diaré, forstoppelse, blødninger, sterk trang til avføring, tarmslyng, betennelsestilstander og smerter.
Eventuelle tiltak: Behandlingsmulighetene er medisiner, operasjon og/eller ernæringstilskudd. Trykktanken på Haukeland sykehus har også vist gode resultat ved stråleskadet tarm.
Kreftbehandling og den traumen det innebærer å leve i uvissheten om behandlingen virker eller ikke, kan føre til det vi kaller utmattelsessyndrom eller fatigue. Dette innebærer en følelse av ekstrem tretthet og utmattelse til tross for at man ikke har gjort noen anstrengelser. Selv den minste aktivitet kan virke uoverkommelig. Dette kan oppstå en stund etter behandling. Les mer om langtidsfølger
Cellegiftbehandling ved tarmkreft kan også føre til permanente bivirkninger og øke risikoen for helseplager som kan oppstå lang tid etter avsluttet behandling. Bivirkningene varierer avhengig av total dose på cellegiften, hva slags type cellegift som er gitt og evt. tilleggsbehandling. En vanlig bivirkning som kan bli permanent er det som kalles polynevropati. Dette oppleves som prikkinger, nummenhet og kuldefølelse i fingertupper og føtter. Mange føler at det er som å gå på puter. Øresus, muskelsvakhet og smerter har også blitt rapportert som sen bivirkninger. Noen typer cellegift kan føre til nedsatt fruktbarhet evt. sterilitet.
Eventuelle tiltak: Tilpasse livet i forhold til plagene. Sørge for varme sko og vanter for kalde føtter og hender. Begrense ute aktivitet i kaldt vær. Tilpasse yrkesvalg der dette er naturlig og mulig. Sjekk av hørsel og evt. få veiledning.
Det må sies at den behandling som gis i dag er mer målrettet og skånsom enn den behandlingen som ble gitt for 15-20 år siden. Kunnskap om risikofaktorer i forhold til både sykdommen og effekten av behandlingen bidrar til bedret prognose og færre bivirkninger av behandlingen.
Ingen sykdomsforløp er helt like. Derfor er det de legene og sykepleierne som behandler deg som kan gi deg best svar på spørsmål om nettopp din sykdom.
Det er ikke uvanlig at pasienter får ulike reaksjoner og bivirkninger i etterkant av en tøff kreftbehandling. Det kan være reaksjoner som oppstår like etter behandling og som ikke oppstår før flere måneder etter avsluttet behandling. Varigheten på kan variere fra 6-18 mnd til å bli kroniske. Les mer om langtidsfølger.
Oppfølging etter behandling Når du er ferdig behandlet vil du få tilbud om regelmessig kontroller. Noen blir fulgt opp ved lokalsykehuset der de bor, og noen fortsetter kontrollene på det sykehuset de har fått behandling. Dette avgjøres av sykdommens omfang.
Kontrollene skjer vanligvis hver tredje måned i to år. Deretter hver sjette måned frem til det er gått fem år siden du ble operert.
Du bør være oppmerksom på symptomer som blod i avføringen, endrede avføringsvaner, smerter og vekttap. Dette trenger ikke å være tegn på at sykdommen er tilbake, men det bør undersøkes av lege.
For mer informasjon om sykdom og behandling se lenkene til høyre
Kilder: Oncolex Kræftens Bekæmpelse ”Kreftsykdommer” av Rolf Kåresen og Erik Wist ”Anatomisk Atlas”-universitetsforlaget Michael Budowick, Jon G. Bjålie,Bent Rolstad, Kari C. Toverud, ”Medisinsk Fysiologi”-universitetsforlaget, Egil Haug, Olav Sand, Øystein V. Sjaastad Kreftregisteret
Disse opplysningene må ikke brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos, eller behandling av lege.
