De fleste svulster oppstått i testikkel er såkalt germinalcelle svulster. Det betyr at kreften har oppstått i sædkanalen i de ubefruktede kjønnscellene. Germinalcelle-svulster deles inn i to hovedtyper: Seminom og non-seminom. De to hovedtypene opptrer omtrent like hyppig, men har ulik aggressivitet og reagerer ulikt på behandling. Med god behandling har testikkelkreft en meget god prognose.
Anatomi og fysiologi Mannens testikler er de mannlige kjønnskjertler. Testiklene dannes nær nyrene i løpet av fostertiden. I løpet av fosterutviklingen glir testiklene mot lyskeregionen og fortsetter til sist helt ned i pungen.
Testiklene ligger i pungen, en på hver side, og er en del av mannens kjønnsorganer. Testiklenes størrelse varierer fra 2 - 5 cm og veier 25 - 30 gram. Den venstre testikkelen ligger vanligvis litt lavere enn den høyre. Fra puberteten danner testiklene sædceller. Inntil hver testikkel ligger bitestikkelen. Bitestikkelen er et stramt tvunnet rør som i utstrukket tilstand ville vært rundt 6 meter langt. Den kan av og til kjennes som en kul utenpå testikkelen.
Bitestiklene fungerer som en midlertidig ”lagringsplass” for sædcellene og hvor de modnes, utvikler bevegelighet og gjør seg klare til å kunne befrukte eggcellen. Sædcellene (spermiene) produseres i testiklene og passerer gjennom bitestiklene og sædlederne før de forlater kroppen via urinrørets ytre åpning.
Distansen fra produksjonsstedet i testiklene til urinrørets åpning er 8 – 10 meter. Tiden fra sædcellene modnes til de forlater kroppen tar 12 – 13 uker.
Temperaturen i pungen skal være 1 – 2 grader celsius lavere enn kroppstemperaturen. Produksjonen av sædcellene er avhengig av denne temperaturen. Blir det for varmt kan produksjonen av sædceller stoppe opp. Testiklene har en høy produksjonskapasitet. Det produseres flere hundre millioner spermier daglig.
Kort om kreftsvulstene seminom og non-seminom:
Seminom – opptrer gjennomsnittlig på et senere tidspunkt i livet enn non-seminom. Gjennomsnittsalderen er ca 35 år. Seminomer som har spredt seg har god eller middels god prognose. Dette avhenger blant annet av hvor utbredt sykdommen er.
Non-seminom – opptrer hyppigst hos menn i alderen 18 -35 år. Gjennomsnittsalderen er ca 28 år. Denne type testikkelkreft sprer seg oftere enn seminomer. Likevel er prognosen også her god. Du vil få mer informasjon om din diagnose av ansvarlige lege.
Forekomst Det ble i 2009 registrert 320 tilfeller av testikkelkreft i Norge. Testikkelkreft er den mest vanlige kreftformen hos menn mellom 15 og 49 år. Forekomsten av testikkelkreft er økende og den varierer i forhold til geografiske områder og raser. Forekomsten er høyest i Danmark, Norge, Tyskland og Sveits. Lavest forekomst sees i Afrika og Asia.
Årsaker Direkte årsaker til testikkelkreft er ennå ikke kjent. Likevel vet vi om noen av risikofaktorene.
Kryptorkisme – tilstander der testikkelen ikke er falt ned i pungen ved fødselen, men ligger i lysken eller høyere. Risikoen tiltar dersom ikke testikkelen blir operert ned i pungen innen puberteten.
Testikkelkreft kan være arvelig. Dersom far i familien har kreft øker risikoen for testikkelkreft med 2-4 ganger. Dersom bror har sykdommen økes risikoen med 8-10 ganger. (link)
Ulike typer av feil i fordelingen av kjønnskromosomene kan gi ø kt risiko for utvikling av testikkelkreft.
Sterilitet – manglende produksjon av levende sædceller
HIV – det er rapportert flere tilfeller av testikkelkreft hos menn som er smittet med HIV-viruset.
Med tanke på store geografiske forskjeller i forekomst av testikkelkreft, mistenkes miljømessige faktorer som medvirkende årsak. Den miljømessige påvirkningen skjer allerede i fosterlivet mens testiklene utvikles. Det er noe usikkerhet om miljøpå virkning senere i livet har betydning for utvikling av testikkelkreft. Foreløpig vet vi ikke hvilke miljøfaktorer som i så fall spiller inn. Hormonelle årsaker har vært mistenkt, men å rsakssammenhengen er ennå ikke avklart.
Symptomer Testikkelkreft har ofte lite symptomer. Tyngdefornemmelse og endring i størrelsen på testiklene kan være eneste symptom. Ofte vil testiklene føles ømme og hovne. Du skal være oppmerksom på om størrelsen på testiklene endrer seg eller om det har vært en stor forskjell på testiklene hele tiden. Det er naturlig at de to testiklene ikke er helt symmetriske.
Vanlige symptomer kan være:
Lettere smerter og tyngdefornemmelse i testikkelen
En følbar kul i testikkelen
Testikkelen øker eller avtar i størrelse
Konsistensendring i testikkelen. Den syke testikkelen blir hardere eller mykere enn den friske testikkelen.
Forstørrelse av brystkjertlene (gynekomasti). Dette er imidlertid helt normalt og er forbigående under puberteten.
Plutselig oppståtte ryggsmerter
Hoste uten forkjølelse og som vedvarer
Hevelse eller blodpropp i ben
Selvundersøkelse av testiklene
Velg et fast tidspunkt, for eksempel en gang måneden i forbindelse med morgendusjen. Det varme vannet gjør pungen myk og avslappet.
La pungen hvile i hånden og merk deg tyngden og størrelsen på testiklene dine.
Undersøk testiklene mens du såper dem inn.
Masser testikkelen systematisk mellom tommel og pekefinger. På denne måten kan du oppdage eventuelle uregelmessigheter.
Undersøk også bitestiklene som ligger på toppen og bak testiklene. Disse er mykere og mer knudrete.
Aktuelle undersøkelser ved mistanke om testikkelkreft Legen vil først og fremst undersøke testiklene dine ved å kjenne på dem for å finne ut av om begge testiklene er harde eller forstørret. Også lymfekjertler på halsen og i lysken undersøkes. Dersom det er kreftceller i disse viser dette seg ved at lymfekjertlene er forstørret. Legen kjenner også på brystene for å kjenne om brystkjertlene er forstørret (gynekomasti). Deretter gjøres flere undersøkelser for å kunne stille en presis diagnose.
Blodprøver:
Tumormarkør - bidrar i utredning av visse kreftdiagnoser
Hormonprøver
Virusserologi - konstaterer sykdommer forårsaket av bakterier/virus
Radiologiske (røntgen) undersøkelser:
Røntgen av lungene
CT av lungene, magen og bekken
Ultralyd av testiklene
Biopsi (vevsprøve)
Vanligvis ikke nødvendig før en eventuell kirurgisk fjernelse av testikkelen da ultralyd er tilstrekkelig. Vevsprøve tas likevel dersom det er usikkerhet om hva ultralydundersøkelsen viser.
Det skal tas vevsprøve av den friske testikkelen dersom det er testikkelkreft av typen germinalcelle i familien, ved infertilitet (sterilitet) eller dersom testikkelen har skrumpet.
Vevsprøve av begge testikler ved germinalcellesvulst utenfor testikkelen.
Det tas også prøve av spermiene med tanke på å fryse disse ned før behandling.
Behandling Behandling av testikkelkreft er meget effektiv. Kirurgi, cellegift og strålebehandling er den behandling som tilbys. Behandlingen som gis avhenger av hvilken type kreft du har og hvor utbredt sykdommen er. Les om behandling av testikkelkreft her.
Bivirkninger og langtidsfølger Cellegift og strålebehandling kan gi mange ulike bivirkninger alt ettersom hvilken diagnose man får behandling for. De vanligste for denne diagnosen er i form av kvalme, oppkast, vekttap, hårtap, sår hud, diaré, endringer i smak og luktesans og generell uopplagthet. Disse plagene vil forsvinne etter en stund når behandlingen er avsluttet.
Behandling av testikkelkreft kan også gi langtidsplager. Ved kirurgi kan mannen få nedsatt testikkelfunksjon og må få tilskudd av det mannlige kjønnshormon under og/eller etter behandling. De fleste menn er i stand til å produsere tilstrekkelig kjønnshormon og fungerer seksuelt uten problemer.
I noen tilfeller kan cellegift gi langtidsplager som nedsatt lunge- og nyrefunksjon. Nummenhetsfølelse og stikking i fingre og tær er heller ikke uvanlig at noen sliter med etter cellegiftbehandling. Cellegift hemmer dannelsen av sædceller, så man i alle fall for en periode, ikke kan få barn. Det tar vanligvis 1-2 år før sædcelleproduksjonen tar seg opp igjen. Det er vanlig prosedyre at menn får fryst ned sin sæd i forkant av behandlingen dersom behandlingen skulle føre til sterilitet eller dårlig sædproduksjon. Les mer om nedfrysing av sæd her.
Hva med min seksualitet? Å få fjernet en testikkel behøver ikke å påvirke din seksualitet. Den friske testikkelen vil danne tilstrekkelig med sædceller og mannlig kjønnshormon til å kompensere for den manglende testikkelen. Du kan ta opp igjen ditt vanlige seksualliv når det passer deg. Dersom du skulle merke manglende sekslyst, ereksjonsproblemer, svingninger i humøret eller tretthet, kan dette tyde på et noe lavt testosteronnivå. Dette kan kontrolleres ved en blodprøve. Hvis du, i en periode, har for liten testosteronproduksjon kan du få tilskudd av dette i form av piller foreskrevet av legen din eller du kan få det i form av injeksjoner hver annen eller tredje uke.
Testikkelprotese Noen menn venner seg ikke til forandringen etter fjerning av den ene testikkelen, mens andre ikke synes å merkes av dette. Snakk med legen din om mulighetene for en testikkelprotese hvis du synes dette er et problem. Protesen kan fås i ulike størrelser og har form som en testikkel.
Kilder Oncolex.no. Kåresen R. og Wist E. (red.) (2005). Kreftsykdommer – en basisbok for helsepersonell. Kåresen R. og Wist E. (red.) (2005). Gyldendal Akademiske. Kreftregisteret Kræftens Bekæmpelse nettside ”Testikelkreft” Kræftens Bekæmpelse og Sundhedsstyrelsen, 2007, 2.utgave, 1.oplag, 2009 Menneskets fysiologi – Universitetsforlaget, 4.opplag 1997 Anatomisk ATLAS – Universitetsforlaget, 4. opplag 1997
Disse opplysningene må ikke brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos, eller behandling av lege.
