Omtrent 60 prosent av alle som får en kreftdiagnose, blir friske. Langtidsfølger etter en kreftbehandling kan være av både fysisk og psykisk karakter. Les her om fatigue, lymfødem, tannhelseproblemer, vanlige og mindre vanlige problemer hos voksne kreftpasienter.
Langtidsfølgene kan påvirke livskvaliteten og den seksuelle helsa. Noen bivirkninger melder seg umiddelbart etter behandling og kan vare i lang tid. Andre bivirkninger oppstår lenge etter avsluttet behandling, det kan gå så lenge som 10–20 år før man opplever bivirkninger. Voksne som har vært behandlet for kreft som barn kan få langtidsfølger så lenge som 30-40 år etter avsluttet kreftbehandling. Disse langtidsfølgene beskrives ikke i teksten nedenfor.
Langtidsfølger defineres som et helseproblem som vedvarer utover det første året etter behandling, eller som oppstår ett år eller senere etter avsluttet behandling.
Vanlige langtidsfølger
Tarmproblemer/diaré: Diaré oppstår fortrinnsvis etter strålebehandling mot mage og tarmområdet. Hvis symptomene ikke avtar etter 6–12 måneder, må en regne med å måtte leve med problemene. I disse tilfellene kan man prøve hyperbar oksygenbehandling. Da må man henvises til Nasjonal behandlingstjeneste i planlagt hyperbar oksygenbehandling.
Manglende eller nedsatt smakssans: Cellegiftbehandling og strålebehandling mot hode eller hals kan føre til redusert spyttsekresjon. Det fører til munntørrhet og sårhet i munnhulen. Konsekvensen blir ofte tap av smak, såre slimhinner og infeksjoner, noe som igjen kan gi ernæringsproblemer og noen ganger talevansker. Dårlig smak i munnen og dårlig ånde kan også følge med. Skader på tenner og kjeve kan forekomme (Les om tannhelse lenger nede på siden).
Påvirkning på hjernen: Noen kreftbehandlinger kan føre til motoriske skader (blant annet varierende grad av lammelser og bevegelighetsforstyrrelser), øresus og hørselsproblemer og kognitive skader, som hukommelsessvikt, manglende konsentrasjonsevne og vanskeligheter med å finne ord.
Påvirkning av hjertet: Symptomer på dette er tretthet, hjertebank og pustebesvær. De melder seg ofte de første månedene etter behandling. Strålebehandling mot overkroppen kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Det kan oppstå 10–20 år etter avsluttet behandling.
Påvirkning av lungene: Både cellegift og strålebehandling (mot lungene) kan påvirke lungefunksjonen. Dominerende symptom er pustebesvær.
Påvirkning av nervesystemet: Cellegift kan gi følelsesløshet og nummenhet spesielt i fingrer og tær og/eller nedsatt muskelkraft og koordinasjon.
Øvrige fysiske langtidsfølger: kan blant annet være skader i muskler, sener og bindevev etter operasjon eller stråling. Innskrenket bevegelighet i bestrålte ledd. Nedsatt styrke og utholdenhet som følge av behandling og/eller inaktivitet.
Psykiske langtidsfølger: For de fleste oppleves det som en stor psykisk belastning å få en kreftsykdom, og det kan ta langt tid å bearbeide sykdommen. I hvor stor grad man blir påvirket, varierer fra person til person. Noen legger raskt sykdommen bak seg, mens andre stadig tenker på hva de har vært gjennom. Enkelte vil føle at sykdommen fyller mye av deres hverdag, selv etter flere år. De ønsker ofte å snakke om sykdommen, noe omgivelsene kan ha vanskelig for å forstå.
Fatigue angis av kreftpasienter som det mest plagsomme symptomet de opplever og det rammer i ulik grad svært mange som har eller har hatt kreft.
Fatigue kan oppleves som trøtthet, utmattethet, kraftløshet, energiløshet, døsighet, nedstemthet, konsentrasjonsvansker, utilpasshet, kjedsomhet og mangel på motivasjon. Mange beskriver en overveldende følelse av å være utmattet som varer i kortere eller lengre tid av gangen. Ofte kommer den uten foranledning og den lindres ikke av hvile og søvn. Selv lystbetonte oppgaver og gjøremål blir vanskelige å gjennomføre fordi man mangler motivasjon og energi. Tanken på dagligdagse, enkle oppgaver kan oppleves stressende og uoverkommelige. Svikt i hukommelsen er vanlig. Noen beskriver følsomhet for lys og lyd og spesielle lukter.
Fatigue kan ikke påvises ved objektive undersøkelser slik som blodprøver, røntgen eller liknende. Kunnskap om hva fatigue kommer av og hva som kan være til hjelp er foreløpig begrenset. Undersøkelser viser at regelmessig fysisk aktivitet etter individuelle retningslinjer, kan gjøre at man blir raskere frisk. I tillegg er regelmessig livsførsel å anbefale. Med det menes en regelmessig døgnrytme, regelmessig fysisk aktivitet, samt regelmessige hvilepauser og måltider gjennom dagen.
All erfaring tilsier at det informeres og snakkes altfor lite om fatigue. Det finnes pr i dag ikke egne klinikker eller avdelinger (enheter) for utredning og veiledning av mennesker som har fatigue. De som er rammet, må derfor konsultere sin fastlege eller spesialist der de har blitt behandlet for kreftsykdommen. Utfordringen er at mange, fastleger så vel som spesialister, har lite kunnskap om fatigue. Pasienter kan oppleve at deres tilstand ikke blir forstått eller helt tatt på alvor. Det gis også til tider feilaktige råd. Lenger nede på siden finner du artikler, bokanbefalinger og faktaark som omhandler fatigue. Disse kan leses for egen del. I tillegg anbefales det å ta dette med til lege (og annet helsepersonell) og NAV som kilde til informasjon. Videre kan fastleger så vel som spesialister som forholder seg til mennesker med fatigue, søke råd og veiledning ved Nasjonalt kompetansesenter for langtidseffekter etter kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus HF Radiumhospitalet.
Senteret er ikke bemannet for å vurdere enkeltpasienter.
Har du spørsmål om rettigheter, arbeidsliv osv i forbindelse med det å leve med fatigue - kan du kontakte Kreftforeningens rettighetstjeneste på Kreftlinjen; 800 57338 (800 KREFT).
Her kan du lese en artikkel om fatigue, skrevet av overlege dr. med Heidi Knobel:Fatigue hos kreftpasienter
Helsejournalist Anbjørg Sætre Håtun har skrevet en bok, Livslyst om å møte og mestre motgang. Den er preget av solid helsefaglig kunnskap kombinert med personlige erfaringer. Leseren kan finne gode råd og refleksjoner om det å mestre et liv som er preget av senvirkninger etter kreftsykdom. Boken kan anbefales som kilde til kunnskap og inspirasjon.
Boken ”Kreftoverlevere – Ny kunnskap og nye muligheter i et langtidsperspektiv” kan også være til nytte. Boken har flere bidragsytere, redaktører er Sophie D. Fosså, Jon Håvard Loge og Alv Dahl, Nasjonalt kompetansesenter for seneffekter etter kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus HF Radiumhospitalet. Et av kapitlene omhandler fatigue.
Mange med fatigue følger de rådene som gis. De er fysisk aktive etter anbefalte, individuelle retningslinjer, de balanserer aktivitet og hvile på en god måte og de spiser regelmessig, næringsrik mat. Likevel er det en del som ikke opplever bedring. Noen oppnår en viss bedring, etterfulgt av en slags platåfase, hvor tilstanden stagnerer. Likevel; de rådene som finnes – altså de gode, generelle helserådene, er å anbefale så lenge man har fatigue.
For de fleste som lever med fatigue vil det være av betydning at helsepersonell snakker om den kunnskap som finnes, og at det støttes opp om vedkommendes egen evne mestring.
Lymfødem
Primært lymfødem kommer vanligvis uten foranledning, men kan i enkelte tilfeller starte ved et traume, overbelastning eller lignende. Årsaken til lymfødemet er trolig et dårlig utviklet lymfesystem. Sekundære lymfødem kalles de former som oppstår når lymfesystemet blir påført en skade ved operasjon eller stråling som ved en kreftbehandling. Oftest oppstår sekundært lymfødem etter fjerning av lymfeknuter og strålebehandling. Hevelsen kan være helt ubetydelig hvis skadene er små, men kan være invalidiserende dersom lymfødemet er omfattende. Både primære- og sekundære lymfødem er kroniske tilstander. For å få et godt behandlingsresultat, er det viktig å komme tidlig til behandling.
Ved mistanke om lymfødem kan fysioterapeut kontaktes for en konsultasjon. Da bør det være en fysioterapeut med spesialkompetanse innen lymfødembehandling.. Behandlingen er gratis hos de med driftstillskudd. Det er ingen begrensninger på antall behandlinger.
Behandling av lymfødem:
Fysikalsk lymfødem består av en spesiell form for massasje, bandasjering og tilpassing av kompresjonsstrømper. Øvelser er viktig i tillegg til informasjon om hudpleie og egeninnsats.
Mange kan ha glede av pulsator, et trykkbehandlingsapparat. Dette må utprøves hos fysioterapeut før man kan søke om å ha apparat hjemme.
Når lymfødemet er oppstått, så er det som tidligere nevnt en kronisk tilstand, men det kan reduseres og holdes i sjakk ved å følge noen viktige leveregler som:
- Holde benet høyt, både på dagtid og hele natten - Bruke kompresjonsstrømper, bytte disse ved behov - Være nøye med hudpleie for å holde huden myk, unngå infeksjoner - Unngå overdreven soling og badstu, overoppheting - Unngå overvekt, dette forverrer oftest ødemet. Redusere salt og sukker i maten.
Det er viktig å oppsøke lege dersom man får en infeksjon med rødhet og feber. Norsk Lymfødemforening
Tannhelse og trygderettigheter
Kreftbehandling kan gi akutte og kroniske bivirkninger i munnhulen. Både strålebehandling mot hode- og halsregion og cellegift kan føre til munntørrhet.
En god munnhygiene minsker risikoen for komplikasjoner som karies og tannkjøttbetennelse. Her er noen råd:
- Skyll munnen ofte med vann eller sug på isbiter. - Ulike spytterstatningsmidler eks. munnspray eller fuktgèl som kjøpes reseptfritt på apoteket. - Sukkerfri tyggegummi eller pastiller stimulerer til spyttproduksjon. - Leppene bør behandles med mykgjørende middel. - Mat som krever tyggemotstand hjelper til med stimulering av spyttkjertlene. - Fluor beskytter mot karies.
Årsaker til munntørrhet:
- Strålebehandling mot hode/halsområdet - Cellegift - Legemidler mot depresjon - Legemidler mot høyt blodtrykk - Legemidler mot astma og allergi - Røyking - Sykdommer som reumatoid artritt, Sjøgrens syndrom, labil diabetes, depresjon, feber, dårlig ernæring. - Stress
Konsekvenser av munntørrhet:
- Økt tendens til hull i tenner og tannråte, samt tannløsning. - Talevansker, svelgvansker og tyggeproblemer. - Ubehagelig smak - Dårlig ånde - Såre og røde munnslimhinner og sviing i munnen. - Sprukne lepper - Infeksjoner i munnhulen - Ubehagelig å benytte tannprotese - Nedsatt livskvalitet
Trygderettigheter
Folketrygdens § 5-6 med tilhørende forskrifter og rundskriv har bestemmelser om dekning av utgifter til tannbehandling. Bestemte grupper har rett til hel eller delvis stønad. Det er den enkelte tannlege som har ansvaret for å vurdere hvem som kan få dekket utgiftene. Vær oppmerksom på at trygden bare yter utgiftsdekning etter offentlige takster. Disse takstene er ofte lavere enn de priser tannlegene tar, det kan være prisforskjeller hos de ulike tannleger.
- Kontakt tannlegen din for nærmere spørsmål og vurdering om rett til dekning av tannlegeutgifter.
