Blir man noensinne klar for døden? Motsetningen mellom vissheten om at døden nærmer seg og det sterke ønsket om å få leve en stund til, kommer klart frem i dokumentarfilmen om de siste månedene av Berthold Grünfelds liv.
Vi følger psykiateren Berthold Grünfeld gjennom de siste tre månedene av hans liv våren og sommeren 2007, og opplever hvordan kreftsykdommen gradvis svekker ham fysisk og gjør ham psykisk mer sårbar. Men først og fremst får vi se livsviljen til en mann som nekter å gi opp håpet – håpet om å leve lenger – bli i litt bedre form – få mindre smerter – eller oppleve begivenheter som han har gledet seg til – som for eksempel å reise til hytta på Sørlandet eller være med datteren til den jødiske filmfestivalen i Berlin for å se filmen hun har laget om ham og hans bakgrunn. Når han likevel ikke klarer å gjennomføre planene, er skuffelsen blandet med lettelse, for kreftene strekker ikke til.
Dette er en film som jeg tror mange som har opplevd kreft på nært hold, vil kjenne seg igjen i. At Berthold Grünfeld var lege og psykiater, var til liten hjelp da han fikk diagnosen bukspyttkjertelkreft med spredning. Budskapet om at man plutselig har fått begrenset tid å leve, er brutalt for alle. Grünfeld er overrasket og skremt og spør seg selv hva galt han har gjort siden han har fått denne sykdommen og skal dø, bare 75 år gammel. Reaksjonene svinger mellom håp og fortvilelse – mellom lengsel etter å leve videre og, til tider, lengsel etter å dø for å slippe bort fra alt.
Filmens største styrke ligger i det åpne forholdet mellom Berthold Grünfeld og familien. Foto: Nina GrünfeldFilmen viser en familie der båndene er tette og sterke. «Det er i kritiske faser at barn og ektefellen virkelig står frem som helt avgjørende for egen eksistens», sier Grünfeld selv i filmen Det er den døendes egen datter, Nina Grünfeld, som har laget filmen og har stilt spørsmålene som det kan være så vanskelig å formulere når «teorien er blitt en realitet» som Berthold Grünfeld selv uttaler om sin nye situasjon.
Filmens største styrke ligger nettopp i det åpne forholdet mellom intervjuer og de intervjuede. Svarene oppleves som oppriktige, og filmen lar også seerne komme Berthold Grünfeld nært inn på livet. Vi tar del i refleksjonene over livet som er gått, den gryende skyldfølelsen over at han overlevde Holocaust mens hans jødiske familie ikke gjorde det, hans kamp mot oppgittheten og hans tro på at han skal få leve noen måneder til.
Som pårørende har hans kone Gunhild påtatt seg rollen som den sterke og den som sørger for å beholde kontroll over situasjonen. Men også hennes reaksjoner svinger i takt med ektemannens gode og dårlige dager. Filmen anbefales varmt. For dem som har opplevd alvorlig sykdom på nært hold, er den en viktig bekreftelse på egne erfaringer. For dem som ikke har opplevd en lignende situasjon, gir den verdifull innsikt
Filmskaperen Nina Grünfeld stiller i filmen modige spørsmål om farens forhold til livet og døden som nærmer seg. Foto: Eli BergeVille vise kreftens mange ansikter
Filmskaperen Nina Grünfeld (40), er filmutdannet i Stockholm og har tidligere laget en film med faren hvor de søker i hans ukjente bakgrunn. Hun arbeider i dag som dokumentarregissør og som Instituttleder av Institutt for fortellingsmedier ved Westerdals School of Communication.
– I utgangspunktet ønsket jeg å lage en film som forteller at kreft har mange ansikter, forteller hun om «Den døende doktoren». Jeg fikk selv kreft for noen år siden, men ble bra igjen.
– Var det vanskelig å konfrontere din egen far med spørsmål om døden?
– Det ble tøffere enn jeg hadde forutsett. I vår familie har vi en kultur for å være direkte og kunne snakke om alt. Men pappa forandret personlighet da han ble syk. Han gråt mye. Det er likevel mitt inntrykk at han var glad for å kunne snakke om de vanskelige temaene.
Døde hjemme
– Pappa ville dø hjemme. Det fikk han anledning til, først og fremst fordi mamma sto på som en helt, men uten all hjelpen fra helsepersonell som la forholdene til rette for ham, ville det aldri gått. Særlig vil jeg rose Helle Christensen for hjelpen vi fikk av henne. Hun jobber med lindrende omsorg i hjemmesykepleien i Frogner bydel. Nå håper jeg at filmen blant annet kan være et viktig innslag i debatten om å få dø hjemme, sier Nina Grünfeld.
Filmen kan kjøpes i Filmbutikken hos Norsk filminstitutt, på telefon 22 47 45 00 (12-17) eller på nett: Norsk filminstitutt
