Her er informasjon til deg som er partner, ektefelle, barn, venn eller kollega til en som har eller har hatt kreft. Pårørende - de nære relasjonene - er den viktigste støtten pasienten har. Men hva innebærer det å være pårørende?
Når et menneske får kreft, rammes også de som står nær. Familiens liv påvirkes både følelsesmessig, praktisk og sosialt. Det å være nær og samtidig på sidelinjen er en utfordrende og mangfoldig oppgave. Dette kan forsterkes i og med at rollen som pårørende er uklart definert i helsesammenheng. Og selv om du som pårørende er en viktig støttespiller, blir pårørende redde for å ta plassen til pasienten.
Hva har jeg egentlig rett til, hva kan jeg gjøre så jeg ikke tar plassen til den som har kreft? (Sagt til Kreftlinjen)
Hvem er den pårørende? Tradisjonelt har pårørende vært betraktet som familien til den syke. Først og fremst ektefelle, mor, far og barn. Men den syke kan også være nær knyttet til personer utenfor familien. Det er derfor viktig at den syke selv definerer hvem som er nærmeste pårørende.
Min tidligere mann og far til mine tre barn har fått kreft og jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til det og hva jeg bør si til barna. Jeg er ikke den nærmeste pårørende til eksmannen min lenger, men det er barna våre.(Kvinne til Kreftlinjen)
Selv om den syke og sykdommen krever mye tid, må hverdagspliktene ivaretas. Sykdommen vil medføre endringer på det praktiske plan. Rollene endres, og belastningen på deg blir større. Kanskje må man bytte roller i den praktiske hverdagen hjemme.
Når pappa blir så redd så må jo en annen passe på. (Gutt til Kreftlinjen)
Langvarig sykdom medfører ofte reduserte inntekter og økte utgifter. Snakk åpent med hverandre og drøft ulike muligheter. Det er viktig å få oversikt over økonomien og hvilke økonomiske konsekvenser sykdommen kan få. Søk råd om hva dere kan gjøre for å avhjelpe situasjonen både på kort og lang sikt.
Les mer om pårørendes rettigheter i Helsepersonelloven i vår brosjyre "Til deg som pårørende".
Mange som er pårørende Kreft rammer over 27 000 mennesker hvert år, og nesten 200 000 mennesker i Norge har eller har hatt en kreftsykdom. Rundt de som blir rammet er det mange pårørende, hvor kreftsykdommen påvirker dagliglivet på mange måter.
Uansett er det ingen andre som bestemmer hva som er riktig, hva som tar seg best ut. Du har rett til å oppleve situasjonen på din måte. Blir du sint og fortvilet, bryter sammen, isolerer deg, synes å være nærmest upåvirket eller føler avstand til den syke, så har du dine grunner for å reagere slik. Men vit også at det finnes hjelp å få – om du ønsker det. Over en tredjedel av alle som kontakter Kreftlinjen er pårørende.
Kreftlinjen spurte en gutt hva han ønsket seg mest i hele verden. Bare vi kunne fått en vanlig hverdag igjen, svarte han.
Kreftforeningen har flere tilbud for deg som er pårørende:
> Kreftforeningen samarbeider med tolv pasientforeninger som har tilbud til pårørende og en likemannstjeneste hvor du kan snakke med andre pårørende som er eller har vært i samme situasjon.
Her er tips om litteratur som handler om det å være pårørende:
Hva med meg da - Når partneren blir syk av Tove Skagestad. Boken er intervjuer med flere pårørende med forskjellige sykdommer med kommentarer av fagpersoner. Les mer på Noras ark.
Til Lillian av Ståle Sigersvold. Dette er en bok om kjærlighet, respekt, ærlighet og empati - om kreft, og ikke minst om hvordan man som pårørende skal og må takle en sykdom med dødelig utgang. Les mer på Gyldendal forlag
Veien til Karlsvogna - en dagbok om kreft og kjærlighet av Jon Magnus. Boken handler om stor kjærlighet og stor sorg, og om døden som kom i mellom. Det tok et drøyt år fra sykdommen brøt ut til det var slutt. Dette er ei dagbok skrevet av en mann som fulgte sin kjære til dødens port. Les mer her
Pia Ingrid Fivel har skrevet masteroppgaven "Du blir jo så involvert i saken" i sosiologi ved Universitetet i Oslo, en studie av kvinnelige pårørende til prostatakreftsyke menn. Les mer om studien her.
Inklusion og eksklusion af kræftpatienters pårørende i en onkologisk klinik av Stinne Glasdam. Denne ph.d.-avhandlingen undersøker vilkårene for kreftpasienters pårørende i den onkologiske klinikken. Ofte utelukkes de pårørende fra å delta til tross for forsøk på å inkludere dem. (Avhandlingen er på dansk). Les mer om boken her
Å samtale med kreftpasienter og deres familier av Ann Faulkner og Petter Maguire. Boken viser hvordan leger og sykepleiere bør kommunisere med kreftsyke pasienter og pårørende. Les mer om boken på Universitetsforlagets side
Kreftsykepleie, pasient - utfordring - handling av A. M. Reitan og T. K. Schjølberg. Boken tar for seg tar for seg spesielle fagområder innen kreftomsorgen. Les mer her.
