2006 H.M. Kong Harald påtar seg vervet som Kreftforeningens høye beskytter.
2005 I forbindelse med omorganiseringen inngår Kreftforeningen nye samarbeidsavtaler med pasientforeningene, som nå er økt i anall: De er
Foreningen for brystkreftopererte (FFB) NORILCO, Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte Norsk Landsforening for Laryngectomerte (NLFL) Støtteforeningen for Kreftsyke Barn (SKB) Ungdomsgruppen i Kreftforeningen (UG) Norsk Forening for Benmargstransplanterte (NFBMT) CarciNor Prostatakreftforeningen (PROFO)
2005-2008 Kreftforeningens representantskap vedtar at inntil to prosent av Kreftforeningens midler til formål skal gå til internasjonalt arbeid. I 2005 vedtar Kreftforeningens styre en strategi for internasjonalt samarbeid for de neste tre årene. Kreftforeningen skal satse først og fremst på å forebygge kreft i utviklingsland, blant annet i Afrika hvor røyking er på vei oppover. Det skal også settes inn ressurser i Nord-Russland, hvor lungekreft er utbredt. Kreftforeningen skal samarbeid med både norske og utenlandske organisasjoner i dette arbeidet.
2003-2005 I samsvar med sykehusreformen og omorganiseringen av det offentlige helsevesen, omorganiseres også Kreftforeningen. Hensikten er å gi foreningen et klarere lokalt fokus og være til stede for folk flest. 1. januar 2005 har foreningen etablert syv seksjoner rundt i landet. Foreningen er også i ferd med å etablere kontorplasser i samarbeid med andre organisasjoner og kommuner.
2003-2004 Kreftforeningen er pådriver for at den femårige nasjonale handlingsplanen mot kreft blir fulgt opp. Foreningen samarbeider med myndighetene og står for finansieringen av en arbeidsgruppe der Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel er blant medlemmene. I juni 2004 kan arbeidsgruppen overlevere dokumentet for en kreftstrategi til daværende helseminister Dagfinn Høybråten. Dokumentet vil få konsekvenser for beslutningstakere, helsepersonell og for offentlige tjenester i kommunene.
1997 Den årlige TV-aksjonen går til DNK og innbringer 177 millioner kroner. Midlene brukes til utprøving av nye behandlings- og diagnosemetoder, utprøving av kikkertundersøkelser av tykk- og endetarm, samtaletrening for leger for å forbedre kommunikasjon med pasientene og forebyggende tobakksarbeid blant barn og unge. Ti prosent av innsamlingsmidlene fra TV-aksjonen går til internasjonalt arbeid, den største andelen til den internasjonale kreftunionens, UICCs, prøveprosjekt for bekjempelse av livmorhalskreft i fire land i Mellom-Amerika.
1997 Foreningens øverste organ, representantskapet, beslutter at en prosent av de disponible midler til tiltak skal gå til internasjonale kreftaktiviteter, fortrinnsvis gjennom den internasjonale kreftunionen UICC. Fra 1997-2001 stilles midler til rådighet, blant annet til stipendier til forskere i utviklingsland, støtte til utvikling av nasjonale kreftplaner og andre kreftbekjempende tiltak.
1996 EXTRA-spillet blir lansert. Det springer ut av et samarbeid mellom stiftelsen Helse og Rehabilitering, Norsk Tipping og NRK. Helse og Rehabilitering forvalter overskuddet fra spilleinntektene og fordeler dem til prosjekter inne de tre områdene forebygging, forskning og rehabilitering. Stiftelsen ble opprinnelig etablert av Den Norske Kreftforening, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norges Blindeforbund, men består i dag av et stort antall frivillige organisasjoner.
1995 Foreningen bevilger 7,9 millioner til mikrometastaseprosjektet – et treårig samarbeidsprosjekt mellom grunnforskere og klinikere som har som mål å kunne forutsi risiko for tilbakefall av brystkreft, samt kunne tilby behandling som kan forebygge spredning.
1995 DNK tar initiativ til å få utarbeidet en nasjonal handlingsplan mot kreft og bevilger en million kroner for å komme i gang. Regjeringen legger frem forslag til en femårig nasjonal handlingsplan som varsler en kraftig kapasitetsøkning i kreftomsorgen, og en bevilgning på 2,3 milliarder kroner. Stortinget godkjenner planen i juni 1998 og setter den ut i livet.
1994 Oppbyggingen av seks kontorer for klinisk kreftforskning fullføres. Kreftforeningen står i 2006 fortsatt for driften av kontorene, som ligger ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Ullevål Universitetssykehus, Haukeland Universitetssykehus, St. Olavs Hospital og Universitetssykehuset Nord-Norge. For å fremme samarbeid mellom kontorene, betaler Kreftforeningene fra 1995 også for en landsdekkende forskningskoordinatorstilling som knytter kontorene opp mot hverandre.
1993 Etter flere år som pådriver for etableringen av et nasjonalt senter for lindrende behandling i livets sluttfase, bevilger DNK 10,5 millioner kroner til etablering av Seksjon lindrende behandling tilknyttet Kreftavdelingen ved Regionsykehuset i Trondheim. Seksjonen har ansvar for å bygge opp kompetanse innen omsorg og spre kunnskap til helsepersonell. I 1994 åpner Seksjon lindrende behandling dagsenter, poliklinikk og sengepost til 12 kreftpasienter i livets siste fase.
1992 Kong Olav Vs kreftforskningspris opprettes og utdeles for første gang, Utdelingen blir en årlig begivenhet. Prisen er den høyeste utmerkelse Kreftforeningen gir. For å få prisen må vinneren blant annet ha bidratt med å styrke og bygge opp norske forskningsmiljøer gjennom sitt vitenskapelige engasjement og også ha oppnådd internasjonal anerkjennelse for sin forskning. Prisen ble økt i 2005 fra 500 000 kroner til 750 000 kroner.
1990-1992 Foreningen trapper opp innsatsen for barn med kreft ved å opprette flere nye stillinger for å ivareta kreftsyke barn og deres pårørende. I tillegg til en overlege i barnekreftsykdommer får barneavdelingen ved alle regionsykehus en psykolog, lønnet av foreningen. En psykiaterstilling og en overlegestilling ved Rikshospitalet lønnes også.
1991 H.M. Dronning Sonja sier seg villig til å være foreningens høye beskytter.
1990-1991 DNK bevilger 11 millioner kroner for å komme i gang med to landsomfattende masseundersøkelser av henholdsvis livmorhalsekreft hos kvinner i aldersgruppe 25-70 år og mammografi i aldersgruppe 50-70 år. DNK var i sin tid initiativtaker og senere pådriver for disse presjektene, som ble planlagt sammen med Sosialdepartementet og Kreftregisteret. Begge prosjektene er overtatt av det offentlige og er landsomfattende.
1990 I dette året satser DNK også på opprustning av forsknings-, diagnose og behandlingsutstyr. Infrastrukturen for forskning ved Universitetene i Bergen og Tromsø styrkes, Radiumhospitalet får midler til å utvikle spesialisert stråleterapi, og flere av landets sykehus får nytt diagnoseutstyr.
DNK bevilger 4 millioner kroner til innredning og utstyr ved Montebello-Senteret, det første rehabiliteringssenteret for kreftpasienter. I ettertid har foreningen også gitt 2,8 millioner kroner til et auditorium og trivselsanlegg og i tillegg samarbeidet med Lions Røde Fjær- aksjon for å få midler til Montebello-Tunet som skal bygges.
1990 Det Norske Benmargsgiverregisteret ved Institutt for transplantasjonsimmunologi på Rikshospitalet etablerers. Benmargsgiverregisteret gjør det mulig å søke etter benmargsgivere når det ikke finnes en slektning med samme type benmarg som pasientens. DNK svarer for driften av registeret i mange år og gir støtte til registeret den dag i dag..
1990-1994 DNK legger opp sin regionale omsorgsvirksomhet i samsvar med de offentlige helseregioner. Det opprettes et omsorgssenter i hvert fylke som skal gi et mer likeverdig omsorgstilbud for pasient og pårørende, uansett hvor de bor i landet.
1988 NFTKB og LmK slått sammen til Den Norske Kreftforening 1. juli.
1988 Den Norske Kreftforening (DNK) starter inngåelse av nye samarbeidsavtaler med pasientforeningene: Kontakttjenesten for brystkreftopererte, som senere er blitt til Foreningen for brystkreftopererte, NORILCO, Norsk Landsforening for Laryngektomerte, Støtteforeningen for Kreftsyke barn og Ungdomsgruppen i Den Norske Kreftforening.
1983-1990 Smerteklinikken ved Haukeland sykehus opprettes. LmK bevilger totalt 7,4 millioner kroner til prosjektet, som overtas av Hordaland fylkeskommune i 1990.
1986 Innsamlingsaksjon i LmKs regi, øremerket NMR-utstyr (kjernemagnetisk resonans) til norske sykehus, innbringer 13 millioner kroner.
1985 NFTKB gir 10 millioner kroner over fem år til kreftforskning ved de kommunale sykehusene.
1984 NFTKB ansetter sine to første kreftsykepleiere som skulle ta seg av pasienter og pårørende utenfor institusjonsopphold.
1984 I fellesskap oppretter Landsforeningen mot Kreft og Støttegruppen (i dag Støtteforeningen) for Kreftsyke barn stillinger for barnekreftleger ved Rikshospitalet, Haukeland sykehus og regionsykehusene i Trondheim og Tromsø.
1983 NFTKB avsetter 200 000 til stipend for sykepleiere for spesialutdanning i kreftsomsorg ved Radiumhospitalet. Foreningen donerer også 3,5 millioner til pediatrisk forskningsinstitutt ved Rikshospitalet.
1980 Den første TV-aksjonen, som gikk til LmK, gjennomføres 19. oktober. TV-aksjonen innbringet 84 millioner kroner, og setter kreftsaken ettertrykkelig på dagsorden.
1979 NFTKB bevilger 10 millioner kroner over fem år til opprettelse av Institutt for kreftforskning ved Universitetet i Trondheim og 4,5 millioner til et laboratorium knyttet til røntgenavdelingen ved Haukeland sykehus i Bergen.
1976 LmK åpner et servicesenter i Bergen – det første av fem slike sentre. Sentrene drev rådgivning og informasjon til pasienter og samarbeidet med annet helsepersonell.
1976 Landsforeningen mot Kreft gir midler til Norges første kontaktsykepleier for kreftsyke barn. Hun ansettes ved Rikshospitalets barneavdeling. Etter hvert opprettes det tilsvarende stillinger ved alle regionsykehusene. Kontaktsykepleierne har vært en hjelp og støtte for familie, lærere, barnehagepersonell og helsepersonell i barnets hjemkommune.
1974 NFTKB etablerer legeservicekontor for sine medlemmer. Kontoret fungerer som et rådgivningskontor.
1973 Janusbanken opprettes etter initiativ fra LmK. Janusbanken er i dag en av verdens største serumsbanker. Formålet var å lage en bank med blodprøver fra friske personer og bruke dem som forskningsmateriale, særlig for å finne risikofaktorer og tidlige markører for ulike kreftsykdommer. Janusbankens data kobles med jevne mellomrom med Kreftregisteret for å se om noen av donorene har utviklet kreft.
1966 Institutt for eksperimentell kirurgi og Institutt for kirurgisk Patofysiologi ved Rikshospitalet slås sammen til Institutt for Kirurgisk forskning – NFTKBs hittil største forskningsløft.
1963 NFTKB bevilger penger til elektronmikroskop ved Ullevål sykehus – grunnlager for opprettelsen av Elektronmikroskopisk Institutt.
1962 NFTKB bevilger 2 millioner kroner til et Institutt for kirurgisk patologi ved Rikshospitalet.
1959 LmK setter i gang masseundersøkelse av kvinner for å avdekke eventuell kreft i livmorhalsen med Østfold som prøvefylke. Undersøkelsen gjentas fem ganger frem til 1970 og viser at fullt utviklet livmorhalskreft kan reduseres med cirka 20 prosent.
NFTKB bevilger midler til opprettelse av Institutt for eksperimentell kirurgi ved Rikshospitalet.
LmK åpner en undersøkelsesstasjon for kreft i livmorhalsen i Oslo – senere også i Sarpsborg.
1958 LmK starter den første kampanjen mot tobakk. Kampanjen er medvirkende til at Statens tobakksskaderåd blir opprettet i 1971.
1957 Kong Olav V påtar seg vervet som foreningens høye beskytter. Han har vervet helt til sin død.
1957 LmK har nå åtte ambulerende sosialkuratorer rundt i landet. 1. januar 1961 oppretter staten sosialsekretærstillinger ved alle landets fylkeskontor, og LmK legger ned denne virksomheten.
1956-1960 Brystkreftundersøkelser gjennomføres i Nord-Trøndelag, Aust- og Vest-Agder og Vestfold i LmKs regi.
1955 LmK står bak den første masseundersøkelsen av kvinner for å avdekke brystkreft.
1953 LmK ansetter den første ambulerende sosialkurator på fylkesplan i Trøndelag. Sosialkuratorene skulle være bindeledd mellom samfunnet og kreftsyke som lå hjemme.
1952 NFTKB gir Tromsø sykehus bronchoskopisk utstyr.
1951 Kreftregisteret opprettes i samarbeid med Det Norske Radiumhospital og helsemyndighetene. LmK står for en vesentlig del av driften helt til staten overtar i 1979.
1950 NFTKB etablerer sitt første av to rekonvalesenthjem for kreftpasienter.
1949 Diagnosestasjoner for lungesvulster opprettes av LmK i samarbeid med Statens skjermbildekontroll. Tilbudet utvides med diagnosestasjoner for magekreft i 1950.
1949 Den første stipendiaten oppføres på LmKs lønningsliste. De Nordiske Cancerforeningenes samarbeidsråd opprettes. LmK slutter seg til den internasjonale kreftunionen Union International Contre le Cancer (UICC). NFTKB slutter seg til noen år senere.
1948 H.M. Kong Haakon sier seg villig til å være den høye beskytter for LMK..
1948 Landsforeningen mot kreft (LmK) stiftes med tilslutning fra de medisinske fakulteter ved universitetene i Oslo og Bergen, Det Norske Radiumhospital, Helsedirektoratet og fem av våre største helseorganisasjoner. Flere slutter seg snart til. Den første Kreftdagen arrangeres 15. oktober.
1942 NFTKB utdeler sine første stipendiater.
1938 Norsk Forening til Kreftens Bekjempelse (NFTKB) blir til i privat regi som en medlemsforening med årlig generalforsamling og representantskapsmøte.
