Ti år senere ble det stiftet en ny kreftforening, Landsforeningen mot Kreft. De to foreningene arbeidet for en felles sak, men hadde i utgangspunktet forskjellig ideologi. I 1980-årene begynte brobyggingsperioden mellom dem for alvor. Den resulterte i sammenslåing og etablering av Den Norske Kreftforening i 1988. I 2004 tok foreningen formelt navnet Kreftforeningen som den på folkemunne var best kjent under.
I samsvar med den nye organiseringen av det offentlige helsevesen, omorganiserte også Kreftforeningen. Hensikten med omorganiseringen av Kreftforeningen har vært å gi foreningen et klarere lokalt fokus og være til stede for folk flest. Fra 1. januar 2005 omfatter den landsomfattende virksomheten syv seksjoner rundt i landet i tillegg til hovedkontoret. Foreningen har også etablert kontorplasser i samarbeid med andre organisasjoner og kommuner, og vil på sikt etablere flere. Det overordende mål for Kreftforeningen er som før: at færre skal få en kreftsykdom, at flere som har fått en kreftsykdom skal bli friske og at de som lever med kreft skal ha best mulig livskvalitet.
Norsk Forening til Kreftens Bekjempelse og Landsforeningen mot Kreft ble slått sammen til Den Norske Kreftforening 1. juli 1988. De to foreningene hadde da eksistert siden henholdsvis 1938 og 1948. De to foreningene kjempet for en felles sak, men hadde i utgangspunktet svært forskjellig ideologi. Norsk Forening til Kreftens Bekjempelse - med klengenavnet “gulrotforeningen” - var en “lekmannsorganisasjon” som mente at livsstil - særlig kostholdet - var den viktigste årsaken til kreftsykdommene. Landsforeningen mot Kreft, på sin side, ble omtalt som en “ekspertorganisasjon” som satset sterkere på forskning, diagnostikk og behandling av kreftsykdommene så tidlig som mulig. Oppfordring om å gå til lege i tide, var viktig den gang, som nå. Å forebygge kreft sto sentralt i begge foreningene. Sammenhengen mellom røyking og lungekreft ble stadig sterkere dokumentert i 50-årene, og allerede i 1958 startet den første kampanjen mot tobakk, rettet mot barn og ungdom. Kostholdet har etter hvert fått status - også hos kreftforskerne - som en viktig forebyggende faktor.
Det frivillige kreftarbeidet har hatt stor betydning for muligheten til å drive kreftforskning i Norge. Alt i 1942 ble de første stipendiene bevilget til forskningen, og snart preget de to kreftforeningene forskningsmiljøene i høy grad. En oversikt viser at doktorgrader fra foreningen hele tiden har hatt en stor faglig bredde, og en høy andel av stipendiatene har kvalifisert seg for vitenskapelige hovedstillinger etter avlagt doktorgrad.
Rollen som spydspiss har vært viktig i kreftforeningenes historie. Foreningene har dratt i gang store prosjekter som det offentlige så har overtatt.
Her følger noen få eksempler på etablering av institusjoner som er i virksomhet den dag i dag:
- Kreftregisteret ble opprettet i samarbeid med Det Norske Radiumhospital i 1951 og drevet av Landsforeningen mot Kreft helt til 1979.
- Norsk Forening til Kreftens Bekjempelse bevilget i 1979 10 millioner kroner over fem år til opprettelse av Institutt for kreftforskning ved Universitetet i Trondheim.
- Smerteklinikken ved Haukeland sykehus ble opprettet i 1983 og drevet av Landsforeningen mot Kreft inntil Hordaland fylkeskommune overtok i 1990.
- I 1990 og ’91 bevilget Den Norske Kreftforening til sammen 10 millioner kroner for å komme i gang med to landsomfattende masseundersøkelser av henholdsvis livmorhalskreft og mammografi.
- Den Norske Kreftforening bevilget 10,5 millioner kroner i 1993 til etablering av Seksjon lindrende behandling tilknyttet Kreftavdelingen ved Regionsykehuset i Trondheim
- Den Norske Kreftforening tok i 1995 initiativet til å få utarbeidet en nasjonal kreftplan og bevilget 1 million kroner for å komme i gang. Stortinget godkjente planen i juni 1998.
- Den femårige planen ble så fulgt opp av den nasjonale kreftstrategien som ble overlevert til daværende helseminister Dagfinn Høybråten onsdag 16. juni 2004. Kreftforeningen var en pådriver for dette arbeidet og har vært en naturlig samarbeidspartner for myndighetene. Foreningen sto for finansieringen av arbeidsgruppen. Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel var blant medlemmene i arbeidsgruppen. Dokumentet vil få konsekvenser for beslutningstakere, helsepersonell og for de offentlige tjenestene der folk bor. For Kreftforeningen vil dokumentet bli et hjelpemiddel til å ivareta rollen som vaktbikkje og pådriver til beste for alle som blir berørt av kreft.
- De første interesseforeningene for kreftpasienter med spesielle diagnoser ble etablert i 70-årene, og det ble raskt skrevet samarbeidsavtaler mellom dem og Kreftforeningen. I dag samarbeider Kreftforeningen med 12 pasientforeninger. Det er:
Foreningen for brystkreftopererte (FFB) NORILCO, Norsk landsforening for Stomi- og Reservoaropererte Norsk Landsforening for Laryngectomerte (NLFL) Støtteforeningen for Kreftsyke Barn (SKB) Ungdomsgruppen i Kreftforeningen (UG) MARGEN - foreningen for stamcelletransplanterte og leukemipasienter CarciNor - landsforeningen for personer med nevroendokrin kreft Prostatakreftforeningen (PROFO) Gynkreftforeningen Lymfekreftforeningen Lungekreftforeningen Hjernesvulstforeningen
Pasientforeningene gjør et flott og frivillig arbeid for rehabiliteringen av kreftpasienter.
