De kreftsykdommene vi ser hos barn og ungdom, er svært forskjellige fra de vi ser hos voksne. Cirka 140 barn under 15 år får kreft hvert år, men ingen vet ennå årsaken til at barn får kreft. Les mer om symptomer, behandling, bivirkninger og senskader.
Kreft hos barn har et helt annet sykdomsbilde enn kreft hos voksne. Mens voksne får kreftformer som bl. a. brystkreft, tarmkreft, lungekreft og prostatakreft, blir barn under 15 år først og fremst rammet av leukemi (blodkreft) og hjernesvulster.
Andre kreftformer som ofte rammer barn er svulster i muskelvevet, nyrene, lymfeknutene, leveren, bena eller øynene.
Leukemi hos barn
Den mest vanlige kreftformen hos barn er leukemi. Det er særlig de minste barna (2-5 år) som får leukemi. Det som skjer er at spesielle ondartede celler, de såkalte leukemicellene, ødelegger benmargen der vi lager blodet vårt. Det finnes i alt tre typer blodlegemer: De røde som frakter surstoff, de hvite som bekjemper infeksjoner - og endelig: blodplatene som stopper blødninger. Leukemi fører til at barnet enten mangler de røde eller hvite blodlegemene eller at de mangler blodplatene.
Behandling av leukemi
Symptomene er synlige og lette å diagnostisere, derfor er det sjeldent at disse barna kommer for sent til behandling. Leukemibarna er også de barna med kreft som har de beste utsiktene til å bli friske. Cirka 80 % av de som kommer til behandling, overlever.
Barnet behandles alltid med cellegift. Dette fører til at de periodevis kan bli veldig dårlige. I tillegg til cellegift, pleier barnet å få blodoverføringer. Det hender også at det foretas benmargstransplantasjoner, men dette er bare i helt spesielle tilfeller.
Symptomer på leukemi
- anemi - blir blek, slapp og trett - lettere for å få infeksjoner enn tidligere - lettere for å blø og får blåflekker
Hjernsvulst hos barn
En annen vanlig kreftform blant barn er hjernesvulstene. Hvert år får mellom 30 og 40 barn diagnosen hjernesvulst. Slike svulster kan føre til forstyrrelser i selve hjernefunksjonen, noe som fører til at barnet forandrer seg.
Behandling av hjernesvulst
Det viktigste er den nevrokirurgiske behandling. Barnet blir innlagt på nærmeste regionsykehus, og må gjennomgå CT- undersøkelser og MR - undersøkelser. Det er viktig å vite nøyaktig hvor svulsten ligger. Det finnes mange typer svulster. Noen krever bare en enkelt operasjon, mens andre både krever strålebehandling og cellegiftkur i tillegg.
Dessverre er ikke disse operasjonene risikofrie. Det kan av og til oppstå hjerneskade etter et slikt inngrep. Det krever rehabilitering, og barna må trenes opp igjen for å kunne fungere som før. Sjansen for å overleve hjernesvulster er blitt bedre. Mellom 50 og 60% av de barna som blir lagt inn på grunn av slike svulster overlever.
Symptomer på hjernesvulst
- Barnet blir ustø, snubler og har problemer med balanseevnen - Barnet har ofte hodepine og brekninger - dette er verst om morgenen - Barnet ser uklart eller har kramper
Andre kreftsykdommer
Hvilke symptomer barnet får, avhenger både av hvor svulsten befinner seg og hvor stor spredning det har vært. Hvis svulsten presser mot en nerve, kan barnet oppleve smerter, men dette er ikke så vanlig.
Foreldrene bør være på vakt hvis de ser at barnet mistrives, går ned i vekt og/eller er sur og grinete. Det viktigste er å ta kontakt med lege for å få stilt riktig diagnose. En lege vil lett kunne finne ut om enkelte organer, for eksempel leveren, milten eller lymfeknutene, er blitt større - noe som kan tyde på kreft. Men det hender også at symptomene er vage og ukarakteristiske. Derfor kan det ta lang tid før foreldrene får mistanke. Resultatet kan bli at barnet kommer sent til behandling, og har mindre sjanser for å bli friskt.
Symptomer på andre typer barnekreft
- Barnet mistrives - Barnet er sur og grinete, forandrer adferd - Barnet går ned i vekt og/eller har smerter
Ca 200 ungdommer mellom 15 og 25 år får kreft hvert år. De fleste kreftformer hos ungdom har bedre prognose enn hos voksne. Like fullt er det alvorlig å få kreft i ung alder.
Unge kvinner rammes oftest av føflekkreft, livmorhalskreft, brystkreft og kreft i hjerne og nervesystem. Unge menn rammes oftest av testikkelkreft, føflekkreft og kreft i hjerne og nervesystem. Andre kreftformer som rammer unge er beinkreft og lymfekreft.
Behandling
Kreftbehandlingen er ofte langvarig og tøff, og kan dessverre ofte ha alvorlige bivirkninger og langtidsfølger. Iblant kommer skadene til uttrykk lenge etter at en behandling er avsluttet.
Sykdommen og dens lange behandlingstid kan også forstyrre normalutviklingen til ungdom, både fysisk og psykisk.
Etter behandling
Dagens kreftbehandling gir risiko for utvikling av langtidsfølger. Dette kan være fysiske og psykososiale langtidsfølger.
Fysiske langtidsfølger: Noen av helseproblemene kan oppstå rett etter behandling, eller etter flere år. Den mest alvorlige (men også mest sjeldne) fysiske langtidsfølgen er sekundærkreft, det vil si at en ny kreftsykdom oppstår p.g.a. behandlingen av en kreftsykdom. Noen av de vanligste langtidsfølgene er tretthet og konsentrasjonsproblemer, og dermed vanskeligheter med å komme tilbake til jobb eller utdanning.
Psykososiale langtidsfølger: Sykdom og behandling kan forstyrre modnings- og utviklingsprosesser hos ungdom, fordi de er i en overgangs- og etableringsfase. Tilpasning til hverdagen etter en alvorlig sykdom kan være vanskelig. Mange får også vanskeligheter med å følge det vanlige utdanningsforløpet. For mange er det en stor psykisk belastning å få en kreftsykdom, og det kan ta lang tid å bearbeide sykdommen.
