Ca. 200 unge mellom 15 og 25 år får kreft hvert år. Det å få kreft i ung alder medfører måneder og år med stor belastning fysisk og psykisk for den kreftrammede og dens pårørende. Derfor har Kreftforeningen valgt å sette søkelyset på ungdom med kreft i 2008.
Ungdom med kreft er en gruppe som ofte faller mellom to stoler og blir behandlet på voksenavdeling eller barneavdeling på sykehus. På disse avdelingene blir ikke alltid ungdoms behov ivaretatt, og ulik kunnskap og erfaring hos helsepersonell kan gjøre det vanskelig å kommunisere med ungdom.
Barn og ungdom behandlet for kreft er utsatt for senskader. For hver enkelt pasient innebærer det fra tiden fra diagnosetidspunkt på sykehuset - gjennom aktiv behandling - til flere år med polikliniske kontroller etter endt behandling.
Kreftforeningen ønsker å sette fokus på de særskilte problemene som unge kreftsyke møter, og bidra til at kreftpasienter i størst mulig grad skal kunne realisere sine muligheter og interesser, og delta i samfunnslivet, uavhengig av forventet levetid.
De vanligste kreftformene som ungdom med kreft får er hjernekreft, leukemi/blodkreft, lymfekreft og benkreft.
Normalisering og integrering i hverdagslivets utfordringer som utdanning, arbeidsliv, yrkestilpasning, husholdsrelasjoner, venner og fritidsaktiviteter. De som rammes av kreft i ung alder ser ut til å være stilt overfor langt større livsutfordringer enn sine jevnaldrende. Noen av disse utfordringene kan være:
- selvstendiggjøring, å frigjøre seg fra foreldrene - økonomiske problemer - psykiske problemer - forholdet til nettverk, etablere venner og sosialt nettverk - utdanning - jobb - konsentrasjonsproblemer og hukommelsestap som en del av senfølgene etter behandling
Den årlige innsamlingsaksjonen Krafttak mot kreft samlet inn penger til ungdom med kreft. De innsamlede midlene skal gå til tilbud for ungdom på sykehus, samt forskning på senskader.
Diagnostisering
Ungdom kan oppleve det vanskelig å i det hele tatt få stilt en kreftdiagnose, fordi kreft er en sykdom som fortrinnsvis rammer mennesker over 55 år.
Behandling
Ungdom blir primært diagnostisert og starter opp behandlingen på de fem største sykehusene i landet:
Dagens kreftbehandling gir risiko for utvikling av langtidsfølger. Dette kan være fysiske og psykososiale langtidsfølger.
Fysiske langtidsfølger: Noen av helseproblemene kan oppstå rett etter behandling, eller etter flere år. Den mest alvorlige (men også mest sjeldne) fysiske langtidsfølgen er sekundærkreft, det vil si at en ny kreftsykdom oppstår p.g.a. behandlingen av en kreftsykdom. Noen av de vanligste langtidsfølgene er tretthet og konsentrasjonsproblemer, og dermed vanskeligheter med å komme tilbake til jobb eller utdanning.
Psykososiale langtidsfølger: Sykdom og behandling kan forstyrre modnings- og utviklingsprosesser hos ungdom, fordi de er i en overgangs- og etableringsfase. Tilpasning til hverdagen etter en alvorlig sykdom kan være vanskelig. Mange får også vanskeligheter med å følge det vanlige utdanningsforløpet. For mange er det en stor psykisk belastning å få en kreftsykdom, og det kan ta lang tid å bearbeide sykdommen.
