Brystkreft er en ondartet svulst. Det finnes flere typer brystkreft, de fleste utgår fra brystkjertlene. Helbredelsesmulighetene er gode - utsiktene er bedre jo tidligere diagnosen stilles.
Brystvorte som trekker seg innover eller peker i annen retning enn vanlig
Væsking fra brystvorten, særlig om væsken er blodtilblandet
Kul i armhulen eller på halsen
Sår som ikke gror
Smerter i brystet
Eksem, rødhet med økt varme eller andre hudforandringer på bryst/brystvorte
Kul i brystet En kul i brystet kan godt være tegn på godartede tilstander som væskefylte hulrom eller godartede cyster, men det kan også være tegn på brystkreft. Derfor kan det ikke understrekes nok, at enhver forandring, som ikke har en åpenbar, annen forklaring, raskt bør undersøkes av lege med tanke på brystkreft.Legen vil undersøke deg, og dersom hun synes det er nødvendig, bestille rask time til mammografi. Det gjøres som regel en såkalt "trippeldiagnostikk" som innebærer å kjenne på kulen, gjøre radiologiske undersøkelser (mammografi/ultralyd/MR) og ta en prøve av selve svulsten. Les hva brystkreftekspertene sier om kuler og andre funn i brystet
Smerter i brystet Brystkreft kjennetegnes sjelden av smerter. Unntak kan være brystkreftsvulster som vokser raskt.Smerter eller følelse av spreng i brystene rett før menstruasjon er vanlig og sjelden et tegn på brystkreft.
Væsking fra brystvorten Væsking fra brystvortene er oftere et tegn på en godartet tilstand enn på brystkreft. Væsken kan være klar eller gul, melkeaktig, brun, gulgrønn eller tydelig blodtilblandet. Noen medikamenter kan også forårsake væsking fra brystvortene.
Det er ganske vanlig at middelaldrende kvinner har litt væsking fra brystvortene. Denne kan ha flere farger og konsistenser, og er som regel ufarlig. Men i noen få tilfeller kan væskingen skyldes en ondartet svulst. Derfor bør det gjøres en skikkelig undersøkelse hos legen for å utelukke dette.
Væske fra brystet på grunn av en ondartet svulst er nesten alltid blodtilblandet. Dersom det blir påvist blod, skal det alltid gjøres full trippeldiagnostikk. Selv ved blodig sekresjon er det bare i rundt 5 % av tilfellene at man finner at dette skyldes en ondartet tilstand.
Under amming, særlig i starten, er det ikke uvanlig med striper av blod i melken. Dette er ufarlig og trenger ingen spesiell undersøkelse.
Forandringer i brystets fasong eller i huden Ved brystkreft hender det at brystet endrer kontur, eller at det oppstår søkk i huden. Dette oppdager man best ved å se seg i speilet med armene hevet over hodet.
Brystkreft kan også forårsake appelsinskallaktig hudoverflate, at brystvorten plutselig trekkes inn eller peker i en annen retning. Medfødt inndratt brystvorte er derimot helt normalt. Sår på huden på brystet som ikke vil gro, eller eksemforandringer på eller rundt brystvorten, bør du alltid få undersøkt av lege.
Utbredelse I 2008 ble 2774 kvinner rammet av brystkreft. Risikoen øker med alder, ca 80 % av de som rammes er over 50 år. Risikoen for brystkreft er svært liten for unge kvinner. Men oppdager du en kul eller et annet symptom, skal du alltid undersøkes av lege. Kreftregisteret har statistikk
Hva er årsaken til brystkreft? Med dagens viten, er det vanskelig å påpeke direkte årsaker til brystkreft. Men det finnes kunnskap om faktorer som kan øke og som kan redusere risikoen.
Brystkjertelvevet er fra puberteten under konstant påvirkning av de kvinnelige kjønnshormonene; østrogener. Disse spiller en viktig rolle i utvikling av sykdommen.
Faktorer som kan øke risiko:
tidlig første menstruasjon og sen overgangsalder, altså et høyt antall menstruasjonsperiode
å ikke føde barn
å føde barn først etter fylte 35 år
overvekt, særlig kombinert med stor høyde
alkohol, risikoen øker med inntak
tidligere strålebehandling mot brystkjertelen
langvarig bruk av østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder
Faktorer som kan redusere risiko:
å føde sine første barn før fylte 25 år
å føde flere barn
å amme
sunt kosthold
regelmessig mosjon
Spørsmål om arvelighet Drøyt 5 % av brystkrefttilfeller er arvelige. Mistanke om arvelig disposisjon oppstår dersom det i en familie finnes:
to søstre eller mor-datter med brystkreft før fylte 50 år
flere tilfeller av brystkreft i slekten
både bryst og eggstokk-kreft i slekten
NB! En mann kan overføre arvelig disposisjon uten selv å bli syk.
Dersom det i en familie er mistanke om arvelig brystkreft, eller genfeil er påvist hos en kvinne med brystkreft, gis det tilbud om oppfølging og eventuell testing ved genetiske avdelinger. Genetiske avdelinger finnes ved landets universitetssykehus. Les mer om kreft og arv her
Selvundersøkelse Det er viktig å lære sine egne bryst å kjenne. Hvis du jevnlig ser på dem og kjenner på dem, blir du lettere oppmerksom på forandringer som kan tyde på brystkreft. Over halvparten av kvinnene som får diagnosen brystkreft, har selv oppsøkt lege med nyoppdagede kuler eller andre forandringer i brystene. Les her hvordan du kan undersøke brystene selv
Kartlegging ved mistanke om brystkreft
Klinisk undersøkelse: legen gjør en generell undersøkelse med spesielt fokus på bryst, armhule og halsregionen
Mammografi: røntgenundersøkelse av brystene som kan påvise en kreftsvulst. Kan påvise svulster som er for små til å kjennes med hendene.
Ultralyd: Avansert billedundersøkelse, spesielt aktuell hos kvinner med tett brystkjertelvev (kvinner < 35 år)
MR – undersøkelse: Den beste undersøkelsen av brystkjertelvev hos unge kvinner. Anbefalt brukt hos unge kvinner med arvelig disposisjon og kvinner som i ung alder har fått bestråling mot brystkjertelvev
Celleprøve (finnålscytologi): en nål stikkes gjennom huden, inn i svulsten. Det tas prøve av svulsten for å kartlegge om den består av godartede eller ondartede celler. Svar foreligger oftest i løpet av få dager
Vevsprøve (grovnålsbiopsi) gjøres for å kartlegge kreftcellenes egenskaper. Prøven kan tas av svulsten før denne opereres ut, ved bruk av en relativt grov nål. Vevsprøve kan også tas av svulsten etter den er fjernet. Svar foreligger oftest i løpet av et par uker
Behandling Behandling av brystkreft vurderes ut i fra svulstens s tørrelse og kreftcellenes egenskaper og om kreftcellene har spredd seg til nærliggende lymfeknuter. Kvinnens alder og almenntilstand spiller også inn. Operasjon og strålebehandling benyttes i nesten alle tilfeller. Andre behandlingsmetoder, som cellegift, antihormonbehandling og immunterapi vurderes som nevnt over.
Rekonstruksjon av bryst For kvinner hvis bryst er helt eller delvis fjernet, finnes det muligheter for rekonstruksjon. Dersom deler av brystet er fjernet, kan brystet formes med det resterende brystvevet. Det andre brystet kan korrigeres, slik at størrelsen blir mest mulig lik. Dersom hele brystet er fjernet, kan ulike implantat opereres inn. Nytt bryst kan også lages ved bruk av eget vev (hud/fett/muskellag) fra ryggen, magen og seteregionen.
Tap av et bryst betyr for mange kvinner redusert selvbilde og livskvalitet. Tilbud om rekonstruksjon er en viktig del av rehabiliteringen. Foreningen for brystkreftopererte og Kreftforeningen er pådrivere for å få ned ventetiden på slike inngrep.
Alternativ til operasjon er løse proteser. Disse finnes det flere typer av og de skal plasseres inni brystholderen. Protesen, samt spesialtilpasset brystholder dekkes i likhet med operasjoner av det offentlige.
Kilde: Kåresen, R. og Wist E. (red.) (2005). Kreftsykdommer – en basisbok for helsepersonell. Gyldendal Akademiske Kåresen, R, Schlichting, E og Wist, E: Brystkreft. En informasjonsbok for pasienter og pårørende, nettutgave som finnes på www.ffb.no
Disse opplysningene må ikke brukes i stedet for kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av lege.
