Hudkreft deles inn i tre hovedgrupper, føflekkreft/malignt melanom, basalcellekreft og plateepitelkreft. Føflekkreft er den mest alvorlige, mens basalkreft er den formen for hudkreft flest får.
Føflekkreft Føflekkreft kan dannes i føflekker en har hatt i lang tid, men oppstår også som nye føflekker. Sykdommen kan oppstå overalt på kroppen. Først og fremst i huden, men i enkelte tilfeller også i slimhinner, lymfeknuter og øyne. Føflekkreft i øyet kan du lese om her.
Vi vet at føflekkreft har sammenheng med stråling fra naturlig sol og solarium. Antakelig skader energien i strålene DNA-molekylene i hudcellene. Store doser intens soling øker risikoen for hudkreft og solbrenthet.
Symptomer på Føflekkreft Følgende symptomer kan også være tegn på andre sykdommer.
Forekomsten stiger med økende alder. Sammenlignet med andre kreftformer, er dette den nest vanligste kreftform, både blandt menn og kvinner i aldersgruppen 30 - 54 år. Svært sjelden rammes noen av denne kreftformen før puberteten.
Behandling Ved mistanke om føflekkreft, fjernes føflekken og sendes til undersøkelse. Har føflekken utviklet seg til kreft, fjernes mer av huden rundt arret der føflekken satt. Jo tykkere kreftsvulsten er, jo mer av den omkringliggende normale huden fjernes.
Strålebehandling brukes dersom det ikke har skjedd spredning til andre organer, men det er tvil om alt kreftvevet er fjernet.
Dersom kreftcellene har spredd seg til en lymfeknute i nærheten av føflekken, fjernes alle lymfeknutene i dette området.
Cellegift benyttes ved spredning som ikke kan opereres eller strålebehandles. Målet er å redusere kreftens vekst.
Nye behandlingsformer er under utprøving, blant annet såkalt immunterapi. Dette er ulike måter å styrke kroppens eget forsvar mot kreftcellene på. Behandlingsforsøk medkreftvaksine ved føflekkreft er under utprøving i Norge.
Basalcellekreft Kreftform som oppstår i overhuden, og som bare unntaksvis sprer seg til andre organer.
Forekomst I 2006 ble det registrert hos Kreftregisteret ca 7000 personer med diagnosen basalcellekref. Sannsynligvis er det mange pasienter som ikke registreres i statistikken. Sykdommen skyldes i hovedsak at huden har vært utsatt for mye sol over lang tid. Svulstene oppstår som regel i ansiktet og andre steder som ikke er beskyttet av klær. Mennesker som arbeider ute er spesielt utsatt for basalcellekreft.Kreftregisteret har statistikk om basalcellekreft.
Symptomer på basalcellekreft Følgende symptomer kan også være tegn på andre sykdommer.
Sår som ikke vil gro
Misfarget knute som væsker eller blør
Eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt
Behandling Hudområdet skjæres som regel bort under lokalbedøvelse.Lysterapi eller Fotodynamisk behandling blir også brukt. Under denne behandlingen blir huden smurt inn med en krem som inneholder et lyssensitivt stoff. Stoffet trenger inn i kreftcellene og aktiveres når hudområdet belyses med rødt lys (laser). Resultatet er at kreftcellene dør.
Det er ganske vanlig med tilbakefall av denne kreftformen, så etterkontroller er en viktig del av behandlingen.
Plateepitelkreft Kreftform i overhuden som kan spre seg til andre organer om den ikke behandles.
Forekomst 1450 mennesker i Norge fikk Plateepitelkreft i 2008.
Sykdommen skyldes i hovedsak at huden har vært utsatt for mye sol over lang tid. Svulstene oppstår som regel i ansiktet og andre steder som ikke er beskyttet av klær. Mennesker som arbeider ute er spesielt utsatt for kreftformen.
Symptomer på Plateepitelkreft Følgende symptomer kan også være tegn på andre sykdommer.
Sår som ikke vil gro
Misfarget knute i huden som væsker eller blør
Eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt
Behandling Som regel fjernes det syke området ved hjelp av kirurgi. I de fleste tilfellene kan dette gjøres i lokalbedøvelse. Enkelte ganger brukes stråling i behandling av plateepitelkreft.
