Mange typer kreftbehandling kan virke direkte eller indirekte inn på hormonproduksjonen, som igjen kan virke inn på seksuell evne og lyst. Kjønnshormoner produseres hovedsakelig i eggstokkene hos kvinner og i testiklene hos menn.
Ordet hormoner kommer av det greske ordet hormoain som betyr å sette i gang. Hormoner er kjemiske stoffer som produseres blant annet i bukspyttkjertelen, skjoldbruskkjertelen, binyrene, eggstokkene og testiklene.
Hormonene har som oppgave å transportere signaler fra kjertlene, gjennom blodet til et målvev. De virker på mange av kroppens celler og organer. Produksjonen reguleres av to deler i hjernen, hypotalamus og hypofysen. Det finnes en rekke hormoner, noen av de er omtalt her.
Testosteron som er det mannlige kjønnshormonet (men som også kvinner produserer) er viktig for den seksuelle lystfølelsen. Enkelte data tyder på at for lave verdier kan gi redusert lyst også hos kvinner. Hos mannen er testosteron viktig for utvikling og vedlikehold av de mannlige karakteristika.
Et raskt fall i testosteronet kan gi hetetokter og humørsvingninger. Et nokså vanlig eksempel på dette er behandling av prostatakreft, da blir det ofte brukt medisiner som medfører at testosteronnivået i løpet av noen uker blir lavt. Ca 80 % av alle prostatakreftsvulster er sensitive for hormoner. Det er derfor etter prostatakreft ikke tilrådelig med testosteron som substitusjonsbehandling.
Menn med svært lave testosteronnivå ved andre kreftformer, kan få en bedre seksualfunksjon under behandling med testosteron. Det er spesielt lysten på sex som øker. Normalisering av testosteronnivået gir gjerne også bedre humør og generelt velvære, noe som igjen kan være positivt med tanke på et seksuelt parforhold. Hos menn som har fjernet den ene testikkelen kirurgisk vil som regel den gjenværende testikkelen produsere nok kjønnshormoner, men noen vil trenge tilskudd av testosteron.
Progesteron er et kvinnelig kjønnshormon. For mye progesteron kan ifølge noen studier gi nedsatt lyst hos kvinner.
Østrogen/Østradiol er et kvinnelig kjønnshormon. Virkning på seksualiteten er ikke helt klarlagt, men navnet står for estrus – seksuell opphisselse og generate – skape.
Endringer i vaginalt vev og vevet i klitoris som følge av lavt østrogen kan ha effekt på seksuell respons i form av nedsatt blodtilstrømning til kjønnsorganene og oppsvulming i vevet. Dette kan føre til utsatt eller endret seksuell opphisselse. Det kan ta lengre tid å oppnå fuktighet i skjeden eller så kan fuktigheten utebli, eller skjeden kan endre form og størrelse.
Nedsatt følelse eller smerter ved berøring av klitoris, nedsatt følelse ved berøring av hud og nedsatt hevelse ved berøring av brystvorter kan også forekomme. Alle disse endringene sett under ett kan føre til utsatt opphisselse og utsatt, endret eller manglende orgasme. I tillegg kan vevet i blæren og urinrøret endre seg som følge av lavere østrogenverdier, slik at det oppstår ulike former for urininkontinens og urinlekkasjer.
Hos mannen er østrogenets innvirkning på seksualitet enda ikke klarlagt.
Luteiniserende hormon (LH) og Folikkelstimulerende hormon (FSH) er hypofyse hormoner som hos kvinner regulerer eggstokkenes rytmiske produksjon av kjønnshormoner og eggløsning. Hos menn har LH først og fremst betydning for regulering av testosteronproduksjonen i testiklene og FSH for produksjonen av levedyktige sædceller.
Endringer i verdien av disse hormonene, enten ved sykdom i hjernen, stråleterapi mot hodet, eller behandling med visse medikamenter, kan igjen føre til forstyrrelser i produksjonen av kjønnshormoner og virkninger som beskrevet over.
Cellegift kan føre til redusert funksjon i eggstokkene og testiklene, med påfølgende reduksjon i kjønnshormonproduksjonen. Dette er imidlertid avhengig av både type og mengde cellegift, samt alder. Hos kvinner kan det føre til at menstruasjonen uteblir for en periode. En kan også komme i tidlig overgangsalder og slimhinnene i skjeden kan bli tørre og tynne. Hos menn kan cellegift, avhengig av type og mengde, føre til redusert funksjon i testiklene med påfølgende endringer i sædproduksjon og kjønnshormonproduksjon. Dette kan igjen føre til nedsatt lyst og erektil dysfunksjon (ereksjonsvansker).
Noen studier viser at enkelte typer cellegift kan gi problemer med lyst og opphisselse for en kortere eller lengre periode.
Strålebehandling mot hormonproduserende organer kan sette ut hormonproduksjonen for en kortere eller lengre periode. Informasjon om dette fås av behandlende lege.
Noen ganger fjernes hormonproduserende organer kirurgisk. Behandlende lege bør informere om mulige konsekvenser og muligheter for erstatning av hormoner i hvert enkelt tilfelle. Hvis ikke slik informasjon gis automatisk, spør etter den.
Det finnes flere typer endokrin (hormon) behandling som brukes blant annet ved behandling av brystkreft og prostatakreft. Eksempler på dette er såkalt antiøstrogener som Tamoxifen®/Novaldex®, og middelet goserelin (Zoladex®). Anti-østrogener ”blokkerer” østrogenenes normale effekter på ulike organer men har og østrogen liknende effekter i seg selv, for eksempel vil kvinner som etter overgangsalder får Tamoxifen®/Novaldex® ikke ha økt risiko for beinskjørhet på grunn av dette.
Reduksjon av kvinnelige kjønnshormoner ved bruk av goserelin (og tilsvarende preparater) påvirker seksualiteten ved at det gir overgangsalderplager og bortfall av menstruasjonen. For kvinner kan dette føre til reduksjon av kvinnelige kjønnshormoner og påvirkning av seksualiteten gjennom overgangsalderplager og blødninger i skjede. Årsaken er at hypofysen slutter å stimulere eggstokkene til hormonproduksjon. Problemene kan vedvare en stund etter siste injeksjon.
I tillegg kan denne typen medikamenter gi bivirkninger i form av vektøkning. En del kvinner synes dette er en plagsom bivirkning, som gir endringer i selvbilde. Kreftforeningen anbefaler fysisk aktivitet og et kosthold med mye frukt og grønt. For menn kan Zoladex® i løpet av 3 uker gi symptomer i form av hetetokter og svetting, nedsatt lyst, hodepine, depresjoner og erektil dysfunksjon (ereksjonsvansker). Både kvinner og menn som har brukt dette medikamentet beskriver at selv om hjernen vil ha sex, gir ikke kroppen respons. Problemene kan vedvare en stund etter siste injeksjon.
Hvis en søker hjelp for plager tilknyttet seksuallivet kan en blodprøve vise hormonnivåene. Det kan ut fra symptombeskrivelse være aktuelt å måle verdier av hormoner som ikke er omtalt ovenfor. Legen som rekvirerer blodprøven vil tolke svarene, siden alt må sees i sammenheng med hverandre.
I noen tilfeller går det an å erstatte hormoner medikamentelt. Dette kalles hormonsubstitusjonsbehandling. Eksempel på dette kan være østrogen behandling i form av for eksempel hormonplaster eller tabletter. I noen tilfeller kan det være aktuelt med testosteron behandling i form av gel, tabletter eller plaster.
All type hormonsubstitusjonsbehandling hos kreftpasienter bør institueres av lege, enten spesialist i kreftbehandling, alternativt endokrinolog, gynekolog eller kirurg med erfaring på området og da i samråd med kreftspesialist. Dette er viktig fordi enkelte typer hormonbehandling kan påvirke forløpet av enkelte kreftsykdommer og gi økt risiko for tilbakefall hos visse pasienter.
