Kreftbehandling kan føre til ulike typer bivirkninger. Her kan du lese om erektil dysfunksjon (ereksjonsvansker), lymfeødem, kreftrelatert fatigue, depresjoner og håravfall.
Erektil dysfunksjon (ereksjonsvansker) som bivirkning
Når en mann får reisning skyldes dette at en sterk økning av blodtilførselen som fyller svamplegemene i penis, slik at disse utvider seg og blir harde. Bak denne funksjonen ligger et komplisert samspill av hormoner, nerveimpulser og muskler, av fysiske og psykiske faktorer.
Evnen til å få ereksjon kan bli svekket eller helt borte som en følge av kreftbehandling. Stråleterapi, cellegift og kirurgiske inngrep i underlivet kan forårsake skader på kjertler, muskler, blodårer eller på nervebanene som leder impulsene som fremkaller ereksjon. Utsiktene til bedring er selvfølgelig helt avhengige av hva som forårsaker problemene.
Enkelte pasienter må leve med ereksjonsvansker resten av sitt seksuelt aktive liv, mens i de fleste tilfeller går imidlertid tilstanden over av seg selv. For noen kan en kraftigere fysisk eller psykisk seksuell stimulering være til hjelp, for andre gir kyndig behandling resultater. Man skal ikke gi opp i første omgang, det finnes eksempler på at potensen er kommet tilbake etter flere år med problemer.
Det er viktig å være oppmerksom på at årsaken til manglende ereksjon slett ikke behøver å være fysisk. Belastningene ved sykdom, terapi, angst, uro, dårlig selvbilde og nedsatt allmenntilstand gir ofte potensproblemer. Tanken på at man kanskje ikke får ereksjon kan i seg selv være god nok grunn til at den uteblir. I mange tilfeller krever det medisinsk undersøkelse for å fastslå om årsakene ligger på det fysiske eller psykiske plan, så man bør under enhver omstendighet kontakte lege hvis problemet melder seg.
Dersom evnen til å få reisning er varig skadet finnes det middel for dette, noe som blir nærmere omtalt under seksualtekniske hjelpemidler. Samtidig skal man ikke glemme at det går an å tilfredsstille en partner på andre måter enn ved samleie. Berøring, oral sex (munnsex) og mekaniske hjelpemidler er vanlige og ofte nødvendige ingredienser i samliv også mellom mennesker som ikke er rammet av kreft. Manglende reisning er altså ingen grunn til å oppgi å leve et aktivt seksualliv.
Lymfeødem som bivirkning
Hvis en av ulike årsaker har måttet fjerne lymfeknuter i forbindelse med kreftoperasjon, kan det i noen tilfeller føre til lymfeødem. Lymfeødem er en hevelse som skyldes en oppbygging av lymfevæske i vevet.
De fysiske bivirkningene av lymfeødem kan være at vevet blir stramt, stivt og føles ubehagelig. Dette kan også føre til endret kropp- og selvbilde. Det kan hende at en må bruke stramme bandasjer. Enkelte seksuelle stillinger som fører til press mot området kan være ubehagelig. Prøv å finne frem til stillinger som er komfortable. Lymfeødem er en kronisk tilstand som aldri vil forsvinne helt, men fysioterapeuter som er spesialister på lymfeødembehandling kan hjelpe med å finne den behandlingen som gir best kontroll over lymfeødemet.
Kreftrelatert fatigue som bivirkning
Fatigue er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som kan ramme kreftpasienter, og rammer ca 70 % av alle med kreft (les om fatigue). Når dagliglivet går med til å klare å komme seg gjennom dagen, kan det være vanskelig å ha overskudd til seksuell aktivitet. Det er viktig å fortelle en eventuell partner om hvordan en har det. Et råd kan være å prøve å kjenne etter hvilken tid på døgnet eller i løpet av uken en er mest opplagt og planlegge seksuell aktivitet ut fra det.
Depresjon som bivirkning
Noen kreftpasienter opplever å få en depresjon som følge av det å få en kreftdiagnose og etterfølgende behandling. Mange som har eller har hatt en depresjon beskriver at seksuallivet blir slitsomt. Noen bruker medikamenter for å behandle depresjonen. Flere av disse medikamentene kan ha en negativ innvirkning på seksualiteten. Eksempel på dette er de såkalte ”lykkepillene”- SSRI preparatene, som kan føre til nedsatt lyst og nedsatt evne til orgasme. Dersom en erfarer endringer etter oppstart med denne typen medikamenter, er det viktig å ta det opp med lege. Selv om det kan være ekstra slitsomt å snakke med partneren når en har en depresjon, er det viktig å prøve likevel. Vær åpen om hvordan du har det.
Håravfall som bivirkning
En rekke cellegifttyper gir håravfall. Ikke bare håret på hodet forsvinner, men også kjønnshår, øyevipper og øyebryn. Dette kan oppleves som en vanskelig og synlig bivirkning i en periode, også med tanke på seksuelle relasjoner. Håret vil i de fleste tilfeller vokse ut igjen etter endt behandling. De som får gjentatte serier med cellegift i forbindelse med at sykdommen har kommet tilbake eller spredd seg, kan oppleve at håret på hodet blir varig tynnere.
Ved strålebehandling mot hodet vil en miste håret i strålefeltet. For en periode kan dette føre til endringer i kropp- og selvbilde, og gjøre at en kanskje føler seg mindre attraktiv som seksualpartner. Håret vokser i de fleste tilfeller ut igjen. I de tilfeller det ikke gjør det, eller håret er flekkvis tynt, vil en god frisør kunne hjelpe. Håret kan klippes i frisyrer som mest mulig dekker de tynne flekkene. Det kan også brukes en del av en parykk, som frisøren kan tilpasse.
En vil kunne få dekket en årlig sum, dersom man har behov for parykk, løse hårdeler eller hodeplagg. Ved avvikende hodeform eller allergisk reaksjon mot syntetisk materiale er satsen høyere pr år. Allergien må dokumenteres ved allergologisk utredning fra dermatolog eller spesialistavdeling i sykehus. Det finnes etter hvert også en rekke stylingprodukter som kan brukes for å få håret til å se fyldigere ut. Strukturbehandling av hår må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Hvis håret er tynt, sprøtt eller tørt anbefales ikke dette. Dersom en har spesielle frisørbehov grunnet sykdom kan en samle kvitteringer. Ekstra utgifter utover en viss sum pr år, kan en søke særfradrag for over selvangivelsen. Informasjon om summene kan du finne her.
