Har du vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før sykdommen kan du få sykepenger. For å få sykepenger må inntekten din ha vært minst 50 prosent av grunnbeløpet (G), det vil si ca. kr 40 000. Denne inntektsgrensen gjelder ikke for sykepenger i arbeidsgiverperioden (16 dager).
Du må levere egenmelding eller legeerklæring for å dokumentere at du er syk. Med egenmelding menes at du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiveren din om arbeidsuførhet på grunn av sykdom, uten at du trenger legeerklæring. Egenmelding kan bare brukes i arbeidsgiverperioden, det vil si de første 16 kalenderdagene av et sykefravær. Du må ha arbeidet hos arbeidsgiveren din i minst to måneder for å ha rett til å bruke egenmelding. Egenmelding kan brukes i 24 kalenderdager i løpet av en 12 måneders periode. Er du syk utover egenmeldingsdagene må du kontakte lege for å få vurdert legeerklæring. For å få rett til sykepenger skal du så tidlig som mulig forsøke deg i arbeidsrelatert aktivitet. Dette kalles aktivitetskrav.
Du kan lese mer om oppfølging av sykemeldte på Nav sine sider her.
Hvor lenge kan jeg få sykepenger?
Sykepenger kan utbetales maks i 52 uker. 100 % friskmelding i 26 uker gir ny rett til sykepenger. Blir du sykmeldt på nytt før 26 uker er gått, legges sykemeldingsperiodene sammen. Gradert sykemelding teller på samme måte som full sykemelding. For kreftpasienter er det mulig å få sykemelding for enkeltstående behandlingsdager (se mer om dette i rundskriv til ftrl §8-19 , tredje ledd). Ved for eksempel sykmelding en dag i uka vil sykemeldingsperioden vare mye lengre enn om du er sykemeldt 20 %. Avvikling av ferie kan også forlenge sykepengeperioden.
Får jeg sykepenger som student?
Det er arbeidsinntekt som gir rett til sykepenger. Ungdom som er i skole og utdanning ved sykdomsstart har ofte ikke rett på sykepenger. Du kan likevel ha rett på arbeidsavklaringspenger fra Nav. Er du helt ute av stand til å studere på grunn av sykdom, kan lånekassa omgjøre lån til stipend i en sykdomsperiode på inntil fire måneder og to uker i løpet av undervisningsåret. Sykestipend ytes ikke hvis du har rett på ytelser fra folketrygden. Dersom du har rett på sykepenger, men disse er lave, kan du vurdere om det er økonomisk lønnsomt å si ifra deg sykepengene for å få sykestipend.
Lånekassa har eget søknadsskjema for søknad om sykestipend, se her .
Husk også at du som er student med funksjonshemming eller nedsatt funksjonsevne pga sykdom kan få ekstra stipend eller studie stø tte i i sommermånedenedersom du ikke kan jobbe ved siden av studiet. Les mer her .
Hvordan utbetales sykepengene?
Som arbeidstaker har du rett til sykepenger fra første sykefraværsdag. Arbeidsgiver betaler for de første 16 kalenderdagene av sykefraværet. Etter dette er det folketrygden som betaler sykepengene. Utbetaling skjer enten som vanlig lønnsutbetaling fra arbeidsgiver eller fra Nav. Arbeidsgiver får refundert sykepengeutgifter opptil 6 G. Maksimum sykepenger fra folketrygden er 6 G. Tjener du mer enn dette vil likevel mange arbeidsgivere betale full lønn. Dette vil i så fall være en avtale du har med arbeidsgiveren din og vil fremgå av arbeidskontrakten din.
Hvordan beregnes sykepengene?
Sykepengegrunnlaget er den inntekten som sykepengene blir beregnet etter. Det er bare arbeidsinntekt som regnes med i sykepengegrunnlaget. Det betyr at overtids- eller feriegodtgjørelse normalt ikke regnes med. Tilsvarende gjelder for særgodtgjørelse som bilgodtgjørelse, diett og lignende. Sykepengegrunnlaget per år kan ikke overstige 6 G (ca. kr. 475.000). Har du flere arbeidsgivere gjelder denne begrensningen i arbeidsgiverperioden bare i forhold til den enkelte arbeidsgiver.
Er du arbeidstaker i en fast jobb med en jevn lønnsutvikling er det ukeinntekten din som brukes som grunnlag.
Er du en som har mange arbeidsforhold, varierende lønn eller er ny i arbeidslivet gjelder særskilte regler for fastsetting av sykepengegrunnlaget, se folketrygdloven § 8-30.
Ved gradert sykmelding har du rett til sykepenger tilsvarende graden av arbeidsuførhet. Sykepengene kan graderes fra 100 til 20 prosent.
Må jeg betale skatt?
Ja, sykepenger er skattepliktig inntekt.
Hvordan søker jeg?
Legen sykmelder, og utbetaling foretas enten av Nav-kontoret eller arbeidsgiver. Kiropraktor eller manuellterapeut kan sykemelde inntil tolv uker.
Har jeg rett til ferie og til feriepenger?
Du har rett til å avvikle ferie mens du er sykemeldt. Nav må da få beskjed. Du får ikke utbetalt sykepenger mens du har ferie. Når det gjelder feriepenger betaler folketrygden feriepenger av sykepengene, men begrenset til tre måneder. Dette betyr at feriepengene kan bli betydelig mindre året etter en lengre sykmelding.
Kan jeg få sykepenger hvis jeg reiser til utlandet?
Hovedregelen er at du må oppholde deg i Norge mens du mottar sykepenger. Du kan få sykepenger i utlandet dersom du er innlagt i helseinstitusjon for norsk offentlig regning eller får oppholdet dekket etter avtale med et annet land om trygd.
Hvis du skal reise til utlandet i en begrenset periode må du søke om sykepenger under opphold i utlandet. Du må da dokumentere at utenlandsoppholdet ikke vil forverre helsetilstanden, forlenge arbeidsuførheten eller hindre Navs kontroll og oppfølging.
Hva hvis jeg må være mye borte fra jobben?
Arbeidsgiver kan få refundert sykepenger fra folketrygden fra første dag dersom du har en kronisk sykdom som gjør at du er mye borte fra jobb. Du eller arbeidsgiver må søke Nav. Les mer her
Her er lenker til Nav's sider med informasjon om sykepenger generelt og reglene for spesielle grupper:
Jeg har snart hatt sykepenger i ett år og er fortsatt under behandling – hva nå?
Etter 39 uker med sykepenger skal du motta et brev fra Nav der de blant annet vil informere om at retten til sykepenger snart opphører. Det er viktig at du søker arbeidsavklaringspenger fra Nav dersom du fortsatt vil være under medisinsk behandling når sykepengene dine opphører. Dersom du ikke har rett på sykepenger når du blir syk, har du rett på arbeidsavklaringspenger i stedet for sykepenger. For å få arbeidsavklaringspenger må arbeidsevnen din være nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom, skade eller lyte, du må være under aktiv behandling, gjennomføre arbeidsrettede tiltak eller være under oppfølging av Nav på annen måte.
Studenter kan få arbeidsavklaringspenger når de er under be handling og ikke kan studere. For å ha rett på arbeidsavklaringspenger må du være helt eller minst 50 prosent studie- eller arbeidsufør. Den som blir ufør før fylte 26 år kan få tilleggsytelse som ung ufør.
Hvor mye vil jeg få?
Arbeidsavklaringspenger utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Stønaden utregnes per dag og gis for fem dager i uken. Forsørger du barn under 18 år, får du et barnetillegg på kr 27,- per barn fem dager i uken. Ved arbeidsrettede tiltak kan du også søke tilleggsstønader til dekning av ulike utgifter.
Må jeg betale skatt?
Arbeidsavklaringspenger skattes som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende inntekt.
Hvor lenge kan jeg motta arbeidsavklaringspenger?
Det er sykdommens art og behovet for tilpasset arbeidsrettet aktivitet og tiltak som er avgjørende for hvor lenge du får arbeidsavklaringspenger. Som hovedregel kan du likevel ikke motta arbeidsavklaringspenger i mer enn fire år, men i særlige tilfeller kan stønadsperioden forlenges utover dette, for eksempel når behandlingen og rehabiliteringen tar mer enn fire år.
Hvordan søker jeg?
Du kan fylle ut søknadsskjema for arbeidsavklaringspenger og arbeidsevnevurdering elektronisk fra Nav's nettsider her . Dersom du trenger bistand til utfylling av skjemaene skal Nav's ansatte hjelpe deg.
Hvorfor må jeg sende meldekort?
For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger må du sende meldekort hver 14. dag. Ved varierende inntekt og arbeidsgrad er dette en fleksibel ordning. I særlige tilfeller kan du søke om fritak fra plikten i en avgrenset periode. Dette kan være hvis du for eksempel er innlagt på sykehus eller gjennomfører en krevende behandling. Ta dette opp med Nav selv eller få hjelp eksempelvis fra din lege eller sykehussosionom. Husk at meldekortet må sendes på riktig dag for at du skal få pengene.
Kan jeg ta ferie?
Med arbeidsavklaringspenger kan du ta ferie dersom det passer med aktivitetene du har avtalt med Nav. Du vil da motta arbeidsavklaringspenger som normalt. Hvis ferien ikke passer med aktivitetene du har avtalt med Nav, vil du ikke motta arbeidsavklaringspenger. Med ferie mener Nav når du tar fri fra planlagt aktivitet og ikke er tilgjengelig for planlagt oppfølging fra Nav. Når du tar ferie skal dette meldes fra om på meldekortet du sender inn. Reiser du bort i perioder der det ikke foregår planlagt aktivitet og du fortsatt er tilgjengelig for oppfølging av Nav, vil ikke dette regnes som ferie. Da skal du ikke melde om ferie på meldekortet og du vil motta arbeidsavklaringspenger.
For reiser til utlandet må du på forhånd søke Nav for å kunne motta arbeidsavklaringspenger. Søknad kan gjøres pr telefon eller skriftlig. Det er ikke varigheten på ferien som er det avgjørende, men hvordan den påvirker din tilgjengelighet for oppfølging fra Nav.
Kan jeg få arbeidsavklaringspenger hvis jeg flytter til utlandet?
Hovedregelen er at du må oppholde deg i Norge for å få arbeidsavklaringspenger. For å få arbeidsavklaringspenger i et annet land må du derfor søke om forhåndsgodkjenning.
Kan jeg klage?
Du kan klage på Navs vedtak. Nav-kontoret ditt har plikt til å hjelpe deg med å utforme klagen. Du har rett til å ha med deg en person du har tillit til når du oppsøker Nav-kontoret. Du kan også gi fullmakt til en advokat eller en pårørende/venn som håndterer klagen på dine vegne. Klagen sendes til Nav-kontoret ditt. Klagefristen er seks uker fra du mottar melding om vedtaket. For mer informasjon se her
Før du søker om uførepensjon kan det være lurt å ta ut søknadsskjema og sette deg inn i hva som kreves av dokumentasjon/utprøving. Vurder om du egentlig vil/må tre ut av arbeidslivet. Her finner du skjemaene.
Hvem kan få uførepensjon?
Uførepensjon skal sikre inntekt til livsopphold for deg som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. For å få rett til uføreytelse må inntektsevnen være nedsatt med minst 50 prosent. Du må være mellom 18 og 67 år. Formålstjenlig behandling og attføring må være forsøkt eller gjennomgått for å bedre inntekts-/arbeidsevnen med mindre det er medisinsk sett umulig.
Dersom du har vært i arbeid, vil en uførepensjon normalt være aktuell først når du har gått ett år sykmeldt og etter dette har gjennomgått ytterligere medisinsk behandling og/eller arbeidsrettede tiltak for å avklare arbeidsevnen din. Du kan ha rett til en uførepensjon også hvis du er hjemmearbeidende eller aldri har vært i arbeid. Dersom du er minst 50 prosent varig ufør før fylte 26 år kan du få tilleggsytelse som ung ufør. I søknad om uførepensjon er det ikke eget avkrysningspunkt og du må skrive særskilt at du søker tilleggsytelsen for ung ufør.
Hvordan beregnes uførepensjonen?
Uførepensjon skal fastsettes ut fra prosentvis inntektstap eller stillingsprosent dersom det gir høyere ytelsesgrad. Uførepensjonen består av en grunnpensjon og en tilleggspensjon. Den som har liten eller ingen tilleggspensjon, får særtillegg. Du kan få barnetillegg hvis du har barn under 18 år som ikke forsørger seg selv. Tilsvarende kan du få ektefelle tillegg for ektefelle/partner/samboer dersom han/hun ikke kan forsørge seg selv. Du kan lese mer om beregning av pensjon her
Må jeg betale skatt?
Ja, uførepensjon er skattepliktig inntekt.
Kan jeg prøve meg i arbeid uten å miste retten til uførepensjon?
Du kan prøve deg i fullt eller redusert arbeid og beholde retten til uføreytelsen i inntil fem år. Hvis du mottar uførepensjon og utvider arbeidsinnsatsen din, kan det gis uførepensjon med en uføregrad ned til 20 prosent.
Når du har hatt uføreytelse i ett år, eller det er gått ett år siden uføregraden ble endret, kan du ha en friinntekt opptil 1 G, det vil si ca. kr 79 000, i tillegg til uføreytelsen. Du kan også tjene 1 G i tillegg til gradert uføreytelse. (Her er det fremmet foreslag om endring i reglene)
Kan jeg få uførepensjon hvis jeg flytter til utlandet?
Dersom du har minst 20 års botid i Norge mellom fylte 16 og 67 år kan du få med deg uførepensjonen fra folketrygden. Dette gjelder uansett hvilket land du flytter til. Hvis du flytter til et EØS-land får du vanligvis med deg uførepensjonen uavhengig av botid i Norge. Se mer informasjon her
Gir uførepensjon noen andre rettigheter?
Uføre kan ha rett til honnørbillett og bostøtte. Som ufør epensjonist får du egen legitimasjon som du bruker når du kjøper honnørbillett. Du kan også ha rett til bostøtte. Bostøtte er for dem med høye boutgifter og lave inntekter. Har du studielån fra Lånekassen kan du etter en økonomisk behovsprøving, få ettergitt hele eller deler av studielånet ditt. Les mere hos Nav her .
Kan jeg klage?
Du kan klage på Nav’s vedtak. Nav-kontoret ditt har plikt til å hjelpe deg med å utforme klagen. Du har rett til å ha med deg en person du har tillit til når du oppsøker Nav-kontoret. Du kan også gi fullmakt til en advokat eller en pårørende/venn som håndterer klagen på dine vegne. Klagen sendes til Nav-kontoret ditt. Klagefristen er seks uker fra du mottar melding om vedtaket. For mer informasjon se her
Økononmien min er kaos og jeg klarer ikke å betale regningene mine?
Da kan du få råd og veiledning ved å ringe Nav's telefon 800 GJELD eller telefon 80045353 for økonomisk rådgivning.
Her kan du lese mer om økonomisk stønad på Nav's nettsider.
TJENESTEPENSJON
Det er mange ulike tjenestepensjonsordninger for både offentlig og privat ansatte. Hva tjenestepensjonsordningene omfatter er forskjellig fra det ene selskapet til det andre.Tjenestepenson gir tilleggsytelser til det folketrygden yter.
Statens pensjonskasse og i KLP er tjenestepensjonsordninger for offentlige ansatte. Husk at du også som tildligere medlemer i tjenestepensjonsordningene kan du ha rett på ytelser.
For etterlatte gjelder gruppelivsforsikring som kan gi en engangsutbetaling ved dødsfall.
Hvilke rettigheter gir medlemskap i SPK/KLP ved sykdom og uførhet?
Uførepensjon/attføringspensjon fra Statens pensjonskasse eller KLP kan gis til personer som blir arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade enten varig eller midlertidig. Mens Nav krever en uføregrad på minst 50 prosent, kan både Statens pensjonskasse og KLP innvilge uførepensjon ved lavere uføregrad. Hvis du for eksempel kan og ønsker å jobbe i 80 % eller 60 % stilling har du en stor fordel som medlem.
Du kan også ha rett til uførepensjon dersom du på grunn av sykdom eller skade får redusert din arbeidsinntekt ved å gå over til en lavere lønnet stilling. Uførepensjonen vil da langt på vei kompensere for inntektsbortfallet. Dette gjør at du kan fortsette i full jobb med et arbeids- og ansvarsområde som er bedre tilpasset din helsemessige situasjon.
Dersom du får 50 prosent uførepensjon eller mer fra Statens pensjonskasse/KLP, er det et krav at du også søker om uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger fra Nav.
Hvordan søker jeg uførepensjon fra Statens pensjonskasse?
Etter at du har fylt ut skjemaet tas det med til legen som fyller ut legeerklæringen. Det er legen som skal sende hele søknadsskjemaet. Arbeidsgiveren din må melde fra til Statens pensjonskasse om at du skal redusere stillingen din på grunn av sykdom.
Her finner du mer informasjon om pensjon fra Statens Pensjonskasse.
Hvordan søker jeg pensjon fra KLP?
Her finner du informasjon om hvordan du skal søke pensjon i KLP.
Ta kontakt med arbeidsgiver som bistår med søknad.
Flere arbeidsgivere har gruppelivsforsikring for sine ansatte gjennom KLP, det gjelder bla kommuner og fylkeskommuner, helseforetak og bedrifter særlig i offentlig sektor. Husk også at det er mulig å tegne fortsettelsesforsikring hvis du skal bytte arbeidsplass. Les mer om reglene for gruppeliv i KLP her.
