Her finner du noen råd om å være arbeidstaker og kreftsyk. Det er råd til deg som er arbeidsgiver og kollega. Til deg som er arbeidssøker finner du informasjon om hvordan du kan få hjelp til å komme i arbeid etter sykdom og behandling.
TIL DEG SOM ARBEIDSTAKER
Hvordan kan jeg beholde jobben min gjennom sykdom?
Det kan være krevende å beholde tilknytningen til arbeidslivet gjennom en sykdomsperiode. Det er likevel den viktigste forsikringen man har for å opprettholde egne inntektsmuligheter.
Det er lurt å ha en god og åpen dialog med arbeidsgiver både for at arbeidsgiver skal kunne forstå den situasjonen du er i og kunne tilrettelegge etter de behovene du har.
Arbeidsgiveren din har plikt til å legge arbeidet til rette for deg så langt det er mulig. Du som arbeidstaker har plikt til å samarbeide om å finne løsninger som hindrer unødig langvarig sykefravær. Du må være innstilt på å gjøre annet passende eller tilrettelagt arbeid, hvis det ikke er mulig å utføre de vanlige arbeidsoppgavene.
Dette er de viktigste oppfølgingsaktivitetene:
Innen 4 uker: Arbeidsgiveren din skal ta initiativ til å utarbeide en oppfølgingsplan sammen med deg. Planen skal godkjennes av deg, og den som har sykmeldt deg (sykmelder) skal ha kopi av planen når den er utarbeidet.
Innen 7 uker: Arbeidsgiveren din skal innkalle deg til dialogmøte 1. Bedriftshelsetjenesten og sykmelder kan også være med på møtet.
8 uker: NAV og sykmelder skal vurdere om du kan være delvis i arbeid, eventuelt med tilrettelegging på arbeidsplassen.
Innen 6 måneder: NAV skal innkalle deg til dialogmøte 2 sammen med arbeidsgiveren din og eventuelt med den som har sykmeldt deg.
Du kan ta initiativ til dialogmøte hvis du mener du har behov for det.
Hva kan Nav hjelpe meg med?
NAV kan tilby en rekke virkemidler og tiltak for personer som er sykmeldt, eller som står i fare for å bli det. Her er noen eksempler:
Individuell oppfølging, avklaring og arbeidsrettet rehabilitering er et utvidet tilbud om individtilpassede tjenester som kan føre til raskere tilbakevending til arbeid. Ordningen er en del av Raskere tilbake.
Gradert sykmelding skal brukes dersom den sykmeldte kan utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver, enten ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lengre tid på å utføre arbeidsoppgavene. Gradert sykemelding skal også brukes når den sykmeldte delvis kan utføre nye arbeidsoppgaver. Dette gjelder også etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak.
Tilretteleggingstilskudd kan gis til arbeidsgiver som kompensasjon for merutgifter eller merinnsats i forbindelse med nødvendig tilrettelegging, utprøving og opplæring i nye arbeidsoppgaver, eller praktisk hjelp som arbeidstakeren har behov for (forbeholdt IA-virksomheter).
Reisetilskudd kan gis til yrkesaktive (arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, frilansere) som har behov for transport til og/eller fra arbeidsstedet på grunn av helseplager. Reisetilskudd gis i stedet for sykepenger eller arbeidsavklaringspenger.
Arbeidsplassvurdering kan foretas av fysioterapeut eller ergoterapeut som ved besøk på den enkelte arbeidsplass vurderer mulige tilretteleggingstiltak som kan føre til at sykmelding kan unngås eller at arbeidstaker kan gjenopptas helt eller delvis.
Hjelpemidler på arbeidsplassen. Hvis arbeidstakeren trenger spesielle hjelpemidler for å klare jobben sin, kan han/hun søke NAV om økonomisk støtte til dette.
Kronisk syk eller gravid arbeidstaker. En arbeidsgiver kan søke om unntak fra ansvaret for å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dette gjelder ved svangerskapsrelatert sykefravær eller langvarig/ kronisk sykdom hos arbeidstaker.
Arbeidsrettede tiltak er aktuelt i forbindelse med skolegang, kurs, hospitering , arbeidstrening mm. for at arbeidstakeren skal kunne komme i arbeid. Tiltakene kan benyttes allerede i sykepengeperioden.
Kan jeg bli oppsagt på grunn av langvarig sykefravær?
De første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte kan ikke arbeidsgiveren din si deg opp på grunn av sykefraværet. Dette følger av Arbeidsmiljøloven § 15-8. Oppsigelsesforbudet gjelder kun oppsigelser begrunnet med sykefravær. Det betyr at dersom du blir sagt opp av andre grunner, for eksempel på grunn av driftsinnskrenkninger, har du ikke noe sterkere oppsigelsesvern enn de øvrige ansatte. Arbeidsgiver må i slike tilfeller bevise at sykdommen ikke var den egentlige grunnen.
Etter 12 måneder kan arbeidsgiver si deg opp på grunn av sykefravær. Enhver oppsigelse skal saklig begrunnes. For at sykefraværet skal være saklig begrunnet kreves det som oftest at det ikke er utsikt til bedring innen rimelig tid og at det heller ikke er mulig for arbeidsgiver å finne frem til andre løsninger enn oppsigelse.
Må jeg fortelle om kreftsykdommen min ved jobbskifte?
Kreftforeningen får ofte spørsmål om man er pliktig til å gi helseopplysninger ved jobbskifte. Føler du deg frisk behøver du ikke opplyse at du har vært syk. Dersom du får behandling eller går ofte til kontroll, er det rimelig å opplyse om det. Vær oppmerksom på pensjon- og forsikringsordinger og eventuell mulighet for å ta med avtaler fra gammel arbeidsgiver ved skifte av jobb. Det kan være vanskelig å komme inn i ny forsikringsordning da det kreves nye helseopplysninger.
TIL DEG SOM ER ARBEIDSGIVER
Hva kan jeg som arbeidsgiver gjøre?
Når en arbeidstaker er sykmeldt med en alvorlig sykdom som kreft, er det viktig å holde kontakt med vedkommende og å ta tak i utfordringene så tidlig som mulig. Om den sykmeldte selv holder kontakt med arbeidsplassen, og er åpen om sin sin situasjon og behov i jobbsammenheng, har du som arbeidsgiver større mulighet til å finne gode løsninger.
Ta kontakt med den sykmeldte. Det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite. Selv om den sykmeldte virker avvisende, er det viktig at du bryr deg. Spør hvordan han/hun har det, og fortell at vedkommende er savnet. Husk at du kan bidra til å endre motivasjonen hos den ansatte.
Er det behov for tilrettelegging? Sjekk sykmeldingen, og se hvilke råd som eventuelt er kommet med der. Hvis det ikke er skrevet noe, kan det være lurt å spørre den ansatte om han/hun har fått noen råd av legen i forhold til arbeidssituasjonen.
Når en ansatt trenger tilrettelegging, er det ikke nødvendigvis hva arbeidsgiveren sier som er avgjørende, men hvordan det som sies blir oppfattet.
Husk at tilrettelegging for en person kan påvirke de andre ansattes arbeidssituasjon.
Vurder å ta med bedriftsheletjenesten / tillitsvalgt / verneombud med på råd ved tilrettelegging.
Bli enig med den som er sykmeldt om hva du skal informere de andre ansatte om.
Hva må jeg gjøre når en medarbeider blir sykmeldt?
Som arbeidsgiver har du hovedansvaret for å tilrettelegge og følge opp sykmeldte på arbeidsplassen. Arbeidstaker plikter å samarbeide om å finne løsninger som hindrer unødig langvarig sykefravær.
Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for forebygging og oppfølging av sykefravær slik at den kreftsyke kan komme tilbake etter avsluttet behanding. Mange kan være noe i arbeid i behandingsfasen.
Hvilke plikter har jeg som arbeidsgiver overfor den sykmeldte og overfor Nav?
Lovbestemt oppfølgingsplan og dialogmøte:
Du skal ta initiativ til og utarbeide en oppfølgingsplan sammen med arbeidstaker senest innen 4 ukers sykmelding. Planen skal godkjennes av arbeidstaker
Du skal sende oppfølgingsplanen til arbeidstakerens sykmelder når den er utarbeidet
Du skal innkalle til dialogmøte 1, som skal være gjennomfø rt senest innen 7 ukers sykmelding, med mindre det er åpenbart unødvendig. Også delvis sykmeldte arbeidstakere skal innkalles til dialogmøte 1
Sykmelder skal innkalles til og delta i dialogmøte 1, med mindre arbeidstaker ikke ønsker det eller du og arbeidstaker vurderer at det ikke er hensiktsmessig. Møtet kan eventuelt avholdes på sykmelders kontor, eller dere kan avtale et telefonmøte
Bedriftshelsetjenesten skal delta hvis virksomheten har slik tjeneste
Gode råd til dialogmøtet:
Tenk positivt om dem du skal samhandle med.
Husk at du kan bidra til å endre motivasjon og negative tanker.
Ha kontakt med den sykmeldte på forhånd om det ikke er skrevet annet på sykmeldingsblanketten.
Ikke gå inn i terapeutrollen, men vis at du bryr deg.
Finn ut om det trengs rammer eller frihet.
Vær tydelig og synliggjør overfor ansatt og legg de mulighetene som finnes på arbeidsplassen.
Mange opplever det som en spesiell situasjon å skulle arbeide sammen med en kollega som har fått kreft og noen synes at situasjonen er både vanskelig og ubehagelig. De føler seg usikre på hva de skal si og på hvordan de best kan støtte den syke. Det er viktig å huske at din rolle ikke er å være profesjonell behandler for din syke kollega. Du er et medmenneske som kan bidra ved å lytte til det som oppleves som vanskelig, og ved å gi en håndsrekning når det er behov for det.
Som kollega har du kanskje allerede fått vite om du er velkomme til å snakke med den syke om kreftsykdommen. Hvis ikke, så spør om dere kan snakke fritt om dette eller om den syke kollegaen din foretrekker at det kun skjer når han/hun selv bringer temaet på banen. Finn også ut om den syke ønsker at du spør hvordan han/hun har det, eller om det vil være bedre å la det være. Hvis du føler deg usikker på hvordan du skal gripe det an, vil det letteste ofte være å ”ta tyren ved hornene” og fortelle den syke om din usikkerhet.
På en arbeidsplass kan det være vanskelig å finne en passende bemerkning, fordi den helst skal passe til hvor godt man kjenner den syke. Det enkleste kan ofte være det beste, og det viktigste er at du sier noe. Følgende forslag kan være et utgangspunkt:
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg har tenkt mye på deg etter at jeg hørte om sykdommen din.
Jeg synes det er veldig trist at du har fått kreft.
Jeg har litt vanskelig for å snakke om det, men jeg er veldig lei meg for at du er blitt syk.
Hvordan har du det?
Hvis du har lyst til å snakke med meg om det, vil jeg gjerne få invitere deg på te/kaffe/rødvin.
Her er tips om hva Nav kan hjelpe deg med når du er arbeidssøker. du finner en rekke lenker i slutten av artikkelen.
Alle som henvender seg til et Nav-kontor, og som ønsker og trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov etter Nav lovens § 14 a.
For å kunne vurdere hvilket behovet har, her du rett til å få en arbeidsevnevurdering. Du skal få en skriftlig vurdering av:
Dine muligheter for å komme i arbeid
Hva slags arbeid som skal være målet
Behovet for bistand for å komme i arbeid
Om og eventuelt hvor mye arbeidsevnen er nedsatt
Hvilke type bistand som kan være aktuelt for deg
Hvordan skal jeg kontakte Nav?
Det beste er om du fyller ut elektroniske søknadsskjemaer og sender Nav. Du kan få hjelp med søknadsskjemaene på Nav-kontoret om du henvender deg dit.
Meld deg arbeidsledig hos Nav. Det kan du gjøre elektronisk.
Du bør også fylle ut skjema for egenvurdering av arbeidsevnen din.
Dersom du er minst 50 % arbeidsufør som følge av sykdom eller skade, kan du søke arbeidsavklaringspenger fra Nav.
Etter at Nav har mottatt søknadene vil du få time for samtale og oppfølging. Ta gjerne kontakt selv for å få time hvis du synes det tar lang tid før du blir innkalt.
Nav skal i samarbeid med deg utarbeide en plan for hva som skal til for at du skal nå målet om å komme helt eller delvis i arbeid. Her skal det stå hvilke tiltak Nav iverksetter og hva du må gjøre selv.
Hvilke tiltak kan jeg få?
Nav har en rekke arbeidsrettede tiltak. Det kan være skolegang, praksisplass, lønnstilskudd eller utprøving av arbeidsevnen i en arbeidsmarkedsbedrift. Se lenken på slutten av artikkelen.
Du kan også få arbeidsrettet rehabilitering i institusjon. Attføringssenteret i Rauland er nasjonalt kompetansesenter. Røros rehabiliteringssenter er ett av flere steder som har arbeidsrettet kreftrehabilitering.
Kan jeg klage til Nav?
Dersom du opplever dårlig service hos Nav kan du sende en serviceklage, dette er en klage etter forvaltningsloven. Det er ikke en klage på et vedtak, men klage på dårlig kundebehandling som for eksempel manglende svar, feil svar, at de ikke tar kontakt, uhøflighet, lang saksbehandling eller at Nav har mistet dokumenter til bruk i saksbehandlingen. Klagen skal beskrive hvilke forhold eller situasjon klagen gjelder. Klagen kan skrives som et enkelt brev. Det er viktig å få frem at det er en serviceklage.
Serviceklagen sendes til det aktuelle Nav-kontoret med kopi til fylkeskontoret og rådmann. Lederen ved Nav-kontoret får da påtrykk fra både fylkeskontoret og rådmann samt viktig innsikt.
Må jeg si at jeg har vært kreftsyk når jeg søker ny jobb?
Føler du deg frisk. Behøver du ikke opplyse at du har vært syk
Får du behandling eller går ofte til kontroll, er det rimelig å opplyse om det
Må jeg fortelle om kreftsykdommen min ved jobbskifte?
Kreftforeningen får ofte spørsmål om man er pliktig til å gi helseopplysninger ved jobbskifte. Føler du deg frisk behøver du ikke opplyse at du har vært syk. Dersom du får behandling eller går ofte til kontroll, er det rimelig å opplyse om det. Vær oppmerksom på pensjon- og forsikringsordinger og eventuell mulighet for å ta med avtaler fra gammel arbeidsgiver ved skifte av jobb. Det kan være vanskelig å komme inn i ny forsikringsordning da det kreves nye helseopplysninger.
Er det noen annet jeg bør tenke på ved jobbskifte?
Undersøk om du har forsikringsordninger som du kan ta med vider ved skifte av jobb. Medlemskap i ny forsikringsordning krever nye helseopplysninger og kan være vanskelig etter at du har fått en kreftsykdom.
Statens Lånekasse for utdanning har flere økonomiske støtteordninger som gjelder under sykdom eller for personer med nedsatt funksjonsevne.
Hva skjer med lånet mitt når jeg blir syk?
Sykestipend betyr at studielånet kan gjøres om til stipend når en er syk og ikke kan følge undervisningen i en periode du mottar støtte fra Lånekassen.
Hvem kan få sykestipend?
Du kan bare få sykestipend for sykdomsperioder som oppstår etter at søknaden din om støtte er kommet inn til Lå nekassen
Du kan ikke være syk når undervisningen starter, det kan gjøres unntak dersom du er i gang med flerårig utdanning.
Du må være 50 % sykmeldt eller mer
Du kan ikke ha rett til sykepenger eller arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav i sykdomsperioden
Hvor lenge kan jeg få stipend?
Du kan få sykestipend for inntil fire måneder og to uker i undervisningsåret. Du får ikke stipend for de første 14 dagene du er syk.
Kan jeg få ytelser fra Nav?
Studenter som må avbryte studiet som følge av sykdom har rett på AAP dersom de ikke har rett på sykepenger. Som student har du rett på AAP fra Nav dersom du er mer en 50 % syk eller studieufør. Du kan ikke få både sykestipend og AAP fra Nav.
Studielånet strekker ikke til når jeg ikke kan ta sommerjobb eller jobbe ved siden av studiene. Har jeg noen muligheter?
Du som har nedsatt funksjonevne eller er funksjonshemmet kan få ekstra stipend:
Ekstra stipend på 3 200 kroner per måned
Støtte i tolv måneder
Støtte til forsinkelse ut over 60 studiepoeng
Er det noen økonomisk behovsprøving?
Merk at støtte i 12 måneder og ekstra stipend blir behovsprøvd mot inntekten din (herunder trygdeytelser) og formuen din når likningen for det året du har fått støtte, er klar. Du kan ikke motta trygd som er ment å dekke livsopphold samtidig som du får støtte til forsinkelse ut over ett år.
Hvordan søker jeg?
Du søker om støtte fra Lånekassen på vanlig må te (logg inn på søknaden fra lanekassen.no). Du får ikke spørsmål om du har nedsatt funksjonsevne i søknaden.
Du må dokumentere situasjonen selv i etterkant. Send inn dokumentasjonen sammen med et brev om hva du søker om, så vurderer Lånekassen hvilke(n) ordning(er) du eventuelt har rett til.
Send inn dokumentasjonen per post til Lånekassen, Postboks 36 Kalbakken, 0901 Oslo. Merk den med fødselsnummeret eller kundenummeret ditt.
Siste frist for å sende inn dokumentasjonen var 15. november for høsten og er 15. mars for våren.
Lånekassen kan gi rentefritak (slette renter) på lånet ditt for en periode dersom du har hatt lav inntekt, vært syk eller i en annen situasjon som gir rett til rentefritak.
Hva er rentefritak?
Rentefritak betyr at Lånekassen sletter de rentene som har blitt lagt til lånet ditt i den perioden du får rentefritak.
Rentefritak fører ikke til at terminbeløpene blir lavere, men at nedbetalingstiden blir kortere.
Får du rentefritak for en periode, men velger å betale i den samme perioden, vil du krympe nedbetalingstiden enda mer.
Sjekk om du kan få rentefritak
Du må ha hatt lav inntekt, Lånekassen har liste for inntektsgrensene.
Du må dokumentere arbeidsledighet, sykdom, omsorg for barn, utdanning, verneplikt, eller en annen situasjon som gir rett til rentefritak.
Rentefritak innvilges i ettertid, etter at rentene er lagt til lå net.
Har du rett til rentefritak, har du også rett til betalingsutsettelse.
Du kan søke en gang i året
Det enkleste er å søke om rentefritak én gang i året, helst straks året er slutt.
Rentefritak blir gitt på etterskudd, men det er en frist på tre år. Dersom Lånekassen mottar søknad fra deg i 2012, vil rentefritak for perioden før 1. januar 2009 være foreldet. Lånekassen kan gjøre unntak fra fristen dersom det er særlige forhold som gjør at søknadsfristen ikke kan bli holdt.
Dersom du blir varig ufør, kan Lånekassen ettergi (slette) hele eller deler av gjelden din. Du må være minst 50 % ufør. Varig uførepensjon må være innvilget før gjelden kan slettes. Det er brutto årsinntekt som avgjør om du får innvilget hel eller delvis sletting av gjelden. Du kan lese mer om inntektsgrensene på Lånekassens nettsider.
