Arveloven bestemmer i utgangspunktet hvordan arven etter en avdød person skal fordeles. Det er ektefelle, barn og slektninger så langt ut som fettere og kusiner som er arvinger etter loven. For samboere gjelder spesielle regler, se nedenfor.
Hvis du ikke har slektninger som har arverett etter loven, er staten arving. Hvis du ønsker en annen fordeling av dine eiendeler enn arvelovens fordeling, må du sette opp et testament. Hvor mye du kan bestemme over i testament avhenger av hvor nær familie du har.
Hva kan du testamentere over?
Dersom du er ugift og ikke har barn står du helt fritt til å testamentere slik du selv ønsker.
Er du gift og ikke har barn, har din ektefelle krav på minstearv på 6 G (G = folketrygdens grunnbeløp) eller en halvpart av det du etterlater deg.
De som er gift og har barn, har i utgangspunktet en begrenset rett til å testamentere bort formuen. Ektefellen har krav på minstearv på 4 G eller ¼-del av avdødes formue. I tillegg har barna krav på pliktdelsarv som er 2/3-deler av avdødes formue. Dette betyr at det kun er 1/12 igjen av formuen som kan testamenteres over. De som har en stor formue kan imidlertid begrense pliktdelsarven til hvert barn til en million kroner og begrense ektefellens arv til 4 G, etter nærmere regler.
Etter en lovendring som trådte i kraft 1. juli 2009 har samboere som har særkullsbarn, og som har bodd sammen mer enn fem år, mulighet til å gi hverandre rett til en arv på inntil 4 G. Dette må bestemmes i testament og retten til arv går foran eventuelle særkullsbarns rett til arv.
Etter samme lovendring har samboere med fellesbarn rett til arv, og rett til å sitte i uskifte med bestemte eiendeler som har vært til fellesbruk. Samboere kan i testament begrense disse rettighetene eller utvide disse rettighetene. Ved begrensning av disse rettighetene må samboeren varsles skriftlig om testamentet.
For å være sikker på at testamentet legges til grunn ved arveoppgjøret, er det viktig å sikre at testamentet blir funnet etter dødsfallet. Den beste måten å sikre dette på er å levere inn originaltestamentet til nærmeste tingrett. Tingretten gir kvittering på at testamentet er innlevert og oppbevaringen er gratis. Testamentet blir registrert i et landsdekkende register.
Etter et dødsfall undersøker tingretten om det er innlevert et testament til oppbevaring. Hvis det finnes testament etter avdøde, gir tingretten arvingene beskjed om testamentet. Tingretten gir ikke ut informasjon om at et testament er innlevert, så lenge den som har innlevert testamentet lever. Etter dødsfallet er det kun de som er tilgodesett i testamentet som får informasjon om testamentet. Det er med andre ord helt opp til en selv om man har lyst til å fortelle om testamentet. Andre har ikke krav på å få denne informasjonen fra tingretten.
Hvilke formkrav må testamentet oppfylle?
Det er ikke et krav om hjelp fra advokat for å sette opp et testament, men det er en del formkrav som må følges for at testamentet skal være gyldig.
Disse formkravene må testamentet følge for å være gyldig:
1. Testamentet må være skriftlig.
2. Den som oppretter testamentet (testator) må skrive under på testamentet, eller bekrefte sin signatur, med to vitner tilstede.
3. Vitnene må være over 18 og myndige
4. Testamentsvitnene må undertegne testamentet mens testator og begge vitnene er tilstede.
5. Vitnene må vite at det er et testament, men de trenger ikke kjenne til innholdet.
6. Vitnene eller vitnenes familie må ikke være tilgodesett i testamentet.
7. Testamentsvitnene må ikke ha et tjenesteforhold hos en person eller institusjon/organisasjon som er tilgodesett i testamentet.
Hva bør tas med i testamentet?
Nedenfor er det en del punkter som det kan være fornuftig å ta med i testamentet. Dette gjelder særlig punkt 1 til 4.
1. Testamentet bør dateres. Hvis det er flere testament med motstridende innhold vil det siste testamentet legges til grunn.
2. De som har opprettet testament tidligere og skriver nytt testament, bør skrive klart at tidligere testament tilbakekalles dersom det er det siste testamentet som skal gjelde.
3. Testators fødselsnummer bør være med i testamentet, for da kan tingretten oppbevare testamentet. Dette vil sikre at testamentet blir funnet.
4. Vitnene bør bekrefte at det er et testament, at testator skrev testamentet av fri vilje og var ved sans og samling. I tillegg bør vitnenes fødselsdato og adresse opplyses slik av det er mulig å finne vitnene dersom det blir behov for det.
5. Bestemmelser om gravlegat eller andre ønsker knyttet til gravferd/gravsted, kan tas med i testamentet.
6. Det kan i testamentet bestemmes at arven skal være mottakers særeie.
7. Hvis en person er arving, er det fornuftig å ha med hva som skal skje dersom vedkommende dør før testator.
8. Dersom et testament ikke omfatter alle verdier, vil slektsarvingene arve det som er til ”rest”. Ved å fordele hele formuen i brøker, f.eks 1/3-del til hver arving eller ved å bestemme at en bestemt person/organisasjon skal arve det som er til rest, sikrer man at hele formuen fordeles gjennom testamentet.
