Her finner du reglene for dine rettigheter som pasient i henhold til pasientrettighetsloven. Du finner oversikt over ulike klagemuligheter og instanser for rettshjelp.
Kreftforeningen tilbyr alle, både pasienter og pårørende, svar på spørsmål , råd og veiledning på telefon 800 57338 (800 KREFT). I tillegg til dette tilbyr vi personlig møte med jurist hver uke på Vardesenteret ved Radiumhospitalet i Oslo. Les mer om dette her.
Pasientrettighetslovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten. Bestemmelsene skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd.
RETT TIL NØDVENDIG HELSEHJELP Alle har rett til nødvendig helsehjelp både fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Alle som har blitt henvist til vurdering på sykehus, har krav på vurdering innen 30 virkedager. Det må alltid vurderes hvor lenge det er forsvarlig at pasienten venter på å få sin helsetilstand vurdert. Det kan hende at vurderingen av hva som er forsvarlig tilsier at pasienten må undersøkes mye raskere enn 30 dager. Dette vil kunne være aktuelt ved mistanke om kreft.
For pasienter som oppfyller vilkårene for rett til nødvendig helsehjelp (”rettighetspasienter”), skal det settes en frist for når de senest skal få behandling. Det er legen i spesialisthelsetjenesten som skal sette denne individuelt vurderte fristen. Kapasiteten ved det enkelte helseforetak skal ikke være avgjørende for fristfastsettelsen. Dersom du ikke har fått behandling innen fristens utløp, har du rett til spesialisthelsetjeneste privat eller i utlandet. Det finnes et eget kontor, Helfo pasientformidling , som skal formidle hvor du kan få hjelp, tlf 815 335 33.
FORNYET VURDERING Du har også rett til ny vurdering fra en annen legespesialist enn den som ga den første vurderingen. Det kan være aktuelt å kreve fornyet vurdering dersom du er uenig i det planlagte behandlingsopplegget, eller er usikker på om diagnosen er riktig. Du behøver ikke å begrunne ditt krav om ny vurdering. Ny henvisning til en legespesialist må i utgangspunktet gis av fastlege. Retten gjelder bare en gang for samme tilstand.
FRITT SYKEHUSVALG Du kan velge hvilket sykehus som skal vurdere din helsetilstand og hvor du vil behandles. Fritt sykehusvalg har imidlertid begrensninger og gir deg ikke rett til å velge behandlingsnivå, for eksempel en mer spesialisert type behandling. Når du velger sykehus utenfor din helseregion, må du dekke egenandel på reise med kr 400 hver vei. Egenandelen kan ikke føres på egenandelskortet. Du må regne med flere reiser (undersøkelse, behandling, oppfølging).
Du bør snakke med fastlegen om valg av sykehus.
Uforpliktende og gratis hjelp på tlf 800 41 004 Les mer her .
PASIENTANSVARLIG LEGE
Det skal være en lege som har ansvaret for deg på sykehuset. Legen er din kontaktperson som skal bidra til å koordinere gjennomføringen av undersøkelser og behandlingstiltak. Du har rett til opplæring i hvordan du kan leve med og begrense omfanget av din sykdom.
INDIVIDUELL PLAN Dersom du som følge av sykdom og behandling har behov for langvarige tiltak fra ulike hjelpeinstanser har du rett til å få utarbeidet en individuell plan. Retten til individuell plan er en pasientrettighet og en oppgave som er pålagt både spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og sosialtjenesten.
Planen skal sikre et helhetlig og sammenhengende tilbud. I samarbeid med deg kan det oppnevnes en person som skal samordne og koordinere hjelpen. Planen skal omfatte både medisinske, praktiske og økonomiske tiltak. Du kan ta kontakt med fastlegen eller rehabiliteringsenheten i kommunen og be om at dere sammen lager en oversikt over de behov du har og hvilke tiltak du trenger fra hjelpeapparatet og hvordan du med egne krefter skal nå de målene du setter deg. Sykehussosionomen vil også kunne bistå deg.
INFORMASJON OG MEDVIRKNING Ved all kontakt med helsetjenesten har du følgende rettigheter:
- Få informasjon om din helsetilstand og om hva behandlingen vil gå ut på. Dette gjelder blant annet opplysninger om mulige behandlingsmetoder, om behandlingens varighet og omfang og om mulige komplikasjoner og bivirkninger. Du kan selv avgjøre hvor mye informasjon du ønsker å motta, på samme måte som du selv avgjør i hvor stor grad du ønsker å medvirke ved den behandlingen du får.
- Bli kjent med diagnosen som stilles.
- Være med i vurderingen av aktuelle behandlingsformer for din sykdom. Medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Det er imidlertid helsepersonellet som er ansvarlig for at behandlingen er forsvarlig.
- Bestemme at andre personer skal kunne være med når du skal undersøkes eller behandles. Du kan også bestemme at andre personer enn helsepersonell som ikke gir behandling, ikke skal få delta.
TAUSHETSPLIKT Helsepersonell har taushetsplikt om din helse, sykdom, behandling og andre personlige opplysninger. Opplysningene kan imidlertid gis til helsepersonell som er med i behandlingen av deg. Nære pårørende kan bare få informasjon hvis du gir tillatelse til det. Du kan selv gi tillatelse til at taushetsplikten skal settes til side.
JOURNAL Når du er i kontakt med helsevesenet, føres det en journal. Den inneholder opplysninger om diagnose, sykdomsforløp, behandling, informasjon som er gitt og andre forhold som kan være av betydning for den aktuelle behandling eller for en eventuell senere behandling.
Du har rett til innsyn i journalen og alt den inneholder. Ved henvendelse skal du kunne få kopi av journalen din, eventuelt mot betaling. Du har rett til å få forklart faguttrykk og andre forhold av betydning for å forstå innholdet. Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en pasients død, om ikke særlige grunner taler mot dette.
2) PASIENT OG BRUKEROMBUD
Det finnes pasient- og brukerombud i hvert fylke. Ordningen er lovfestet og tjenestene er gratis. Pasient- og brukerombudet skal ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten og sosialtjenesten, og arbeide for å bedre kvaliteten i tjenestene.
Ombudet kan gi råd, veiledning og informasjon om dine rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Pasient- og brukerombudet kan også bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans.
Adresseliste og mer informasjon om pasient- og brukerombudene finner du her
3) KLAGE OG ERSTATNING
Dersom du opplever at du ikke har fått rettmessig behandling, informasjon eller oppfølging fra helsevesenet, kan du klage.
KLAGE PÅ MEDISINSK BEHANDLING En klage på helsetjenesten rettes som hovedregel mot den som har gitt, eller skulle ha gitt helsehjelpen. Klagen kan innebære et krav om å få oppfylt dine rettigheter etter pasientrettighetsloven. Klagen vil også ofte være en viktig tilbakemelding til helsevesenet slik at helsetjenesten kan ta lærdom av eventuelle feil.
Søkes det derimot om erstatning, er det for å få kompensert et tap. Tapet kan være av økonomisk karakter eller knyttet til tap av livsutfoldelse og at en er kommet i en særlig ugunstig situasjon (menerstatning). Et krav om erstatning etter en pasientskade sendes Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) www.npe.no
KLAGE TIL FYLKESMANNEN 1. januar 2012 ble Helsetilsynet i fylket integrert på lik linje med andre fagområder i fylkesmannsembetet. De oppgavene Helsetilsynet har utført i fylket er nå en del av Fylkesmannens oppgaver. Fylkesmannen er med dette felles klage- og tilsynsinstans innen både barnevern-, sosial-, helse- og omsorgstjenesten.
Det er viktig at Fylkesmannen får tilbakemelding om uheldige forhold i helsetjenesten. Du kan klage på offentlige og private helsetjenester og på brudd på helsepersonelloven. Fylkesmannen vurderer om saken skal sendes videre til Statens helsetilsyn. Statens helsetilsyn avgjør om det skal reageres, og i tilfelle hvordan, mot helsepersonell. Verken Fylkesmannen eller Statens helsetilsyn vurderer om det er grunnlag for pasientskadeerstatning. Se avsnittet om Norsk pasientskadeerstatning.
HVORDAN SKRIVE KLAGEN Klagen skal skrives som et brev. Hvis du ønsker, kan du la deg representere av en fullmektig som skriver klagen for deg. Pasient- og brukerombudet kan for eksempel hjelpe deg.
Sykehussosionom kan i spesielle tilfeller også være behjelpelig. Situasjonen må beskrive nøyaktig: hva som skjedde, når det skjedde, konsekvenser, kontakten med helsevesenet osv. Det er fint om opplysningene dokumenteres, men det er ikke nødvendig å ha dokumentasjon for å fremme en klage.
4) NORSK PASIENTSKADEERSTATNING
Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) er et statlig forvaltningsorgan som behandler krav om erstatning fra pasienter som mener de har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten. Utredningen er gratis for pasienten.
For å ha krav på erstatning, må det foreligge et økonomisk tap på minst fem tusen kroner. Det kan dreie seg om inntektstap, tap av forsørger eller økte utgifter til bl.a. legebehandling, medisiner eller transport som ikke blir refundert.
Ved varig og betydelig skade, kan det utbetales mènerstatning selv om du ikke har hatt noe økonomisk tap. Menerstatning skal kompensere for redusert livskvalitet og livsutfoldelse. Den medisinske invaliditeten som følge av behandlingsskaden må da være på 15 prosent eller mer.
I utgangspunktet må skaden skyldes svikt fra helsetjenestens side. Det kan være svikt ved undersøkelse, diagnostisering, behandling eller oppfølging. Det kan i noen tilfeller også gis erstatning selv om det ikke foreligger behandlingssvikt, men da må skaden være spesielt stor eller uventet.
FRISTER En skade må meldes senest tre år etter at erstatningssøker fikk kunnskap om skaden. En skade som er eldre enn 20 år er normalt foreldet.
FØLGENDE SKADER KAN ERSTATTES ETTER ORDNINGEN Fysiske skader forårsaket av undersøkelser, behandling, diagnostikk, pleie, infeksjon, informasjonssvikt, svikt ved medisinsk teknisk utstyr og ulykker av annen art som skadevolder svarer for etter alminnelige erstatningsregler. Også mangel på sådan, f.eks. forsinket diagnostikk, kan gi grunnlag for erstatning. Psykiske skader er også med i ordningen.
BEGRENSINGER Det er en rekke begrensninger i retten til erstatning etter denne ordningen. Noen av begrensningene nevnes her. Skader som er en følge av nødvendig og akseptert risiko ved undersøkelse eller behandling, dekkes ikke.
Erstatning gis ikke ved feildiagnose dersom diagnosen var medisinsk faglig forsvarlig i forhold til den viten man hadde på diagnosetidspunktet.
HVORDAN MELDE ERSTATNINGSKRAVET Erstatningskravet skal meldes på eget skademeldingsskjema. Dette finnes på sykehusene, hos kommunelegen og de kommunale legevakter. Du kan også få det ved direkte henvendelse til NPE eller laste det ned fra hjemmesiden til NPE. Utfylt og undertegnet skjema sendes til NPE. De vil innhente journaler, uttalelse fra behandlingsinstitusjon samt andre relevante opplysninger. Behandling av en sak hos NPE er gratis.
Får erstatningssøker avslag på sitt krav om erstatning, kan vedtaket påklages til Pasientskadenemnda. Klagen sendes i så fall til NPE.
Dersom skaden er voldt av legemiddel, kan den dekkes av legemiddelforsikringen som har egne regler. Krav om erstatning etter legemiddelansvaret i lov om produktansvar behandles også av Norsk Pasientskadeerstatning.
Les mer på Norsk Pasientskadeerstatnings nettsider her, eller ring tlf 22 99 45 00.
5) RETTFERDSVEDERLAG FRA STATEN
Rettferdsvederlag fra staten (tidligere kalt billighetserstatning) kan ytes etter en rimelighetsvurdering i det enkelte tilfellet og utmåles skjønnsmessig. Vederlag kan gis til personer som har kommet spesielt uheldig ut sammenliknet med det som er vanlig i liknende situasjoner.
Ordningen er ment å være en siste utvei for å få en økonomisk ytelse for skade eller ulempe man er blitt påført, men tar ikke sikte på å dekke søkers økonomiske tap. Det er i praksis lagt vesentlig vekt på om det offentlige kan bebreides for den skade som er oppstått.
Søknad om rettferdsvederlag gjøres på eget skjema ”Søknad om rettferdsvederlag fra staten etter alminnelig rettferdsvederlagsordning”
Ordningen administreres av Statens sivilrettsforvaltning (tidligere Justissekretariatene) P.b 8027 Dep, 0030 Oslo. Les mer på hjemmesidene www.justissekretariatene.no
6) SIVILOMBUDSMANNEN
Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen) undersøker klager fra borgerne om urett og feil som måtte være gjort av offentlig forvaltning. Ombudsmannens arbeidsområde omfatter både statlig, kommunal og fylkeskommunal forvaltning.
JURIDISK HJELP En jurist kan gi bistand i ulike sakstyper som trygd/pensjon, familiesaker, erstatning for personskade, oppsigelse eller utkastelse av bolig og oppsigelse eller avskjed i arbeidsforhold. Private advokatkontor gir hjelp og bistand.
HER GIR VI EN OVERSIKT OVER HVOR DU KAN FOR GRATIS RETTSHJELP
ADVOKATVAKTEN Advokatvakten er et tilbud du finner på en lang rekke steder i landet. Her kan du møte opp og få inntil en halv time gratis advokathjelp. Har du behov for advokatbistand ut over dette, vil du bli henvist videre på vanlige vilkår.
STUDENTTILTAK
Juss-buss er et rettshjelpstiltak som drives av jusstudenter fra Universitetet i Oslo. Gratis bistand/rådgivning, tlf 22 84 29 00.
JURK (Juridisk rå dgivning for kvinner) er et rettshjelps- og likestillingstiltak som drives av kvinnelige jusstudenter ved Universitetet i Oslo, tlf 22 84 29 50.
Jussformidlingen drives av jusstudentene ved Universitetet i Bergen, tlf 55 58 96 00.
Jushjelpa i Midt-Norge er et rettshjelpstiltak drevet av jusstudenter i Trondheim, tlf 73 51 52 50.
Jusshjelpa i Nord-Norge er et rettshjelpstiltak drevet av jusstudenter ved Universitetet i Tromsø, tlf 77 64 45 59.
OSLO KOMMUNE FRI RETTSHJELP Oslo kommune fri rettshjelp er et offentlig r ettshjelpstiltak som driftes av Oslo kommune. Kontoret har en sosial profil og er et velferdstilbud forsvakere stilte personer bosatt i Oslo og omegn, t lf 22 48 79 00. Storgata 19, 8809 Youngstorget, 0028 Oslo
FRI RETTSHJELP Hvis du har behov for fri rettshjelp, kan du henvende deg til en advokat i nærheten av ditt bosted eller sende søknad t il fylkesmannen i ditt hjemfylke. Fri rettshjelp omfatter både fritt rettsråd og fri sakførsel. Fritt rettsråd er veiledning og hjelp i juridiske spørsmål utenfor rettergang, for eksempel utferdigelse av søknader og klager og korrespondanse med motparten. Rettsråd omfatter også ren rådgivning fra advokat. Fri sakførsel er rettshjelp i saker som går for domstolene.
Mottakere av fri rettshjelp i behovsprøvde saker må betale en egenandel. Det er videre en inntekts- og formuesgrense for å få fri rettshjelp. Inntektsgrensen er bruttoinntekt på kr 246.000 for enslige og kr 369.000 for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Nettoformue må ikke overstige kr 100.000.
FFO'S RETTIGHETSSENTER Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er en paraplyorganisasjon for en rekke pasientforeninger. Flere av pasientforeningene tilknyttet Kreftforeningen er medlemmer. FFOs rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder funksjonshemmede og kronisk syke. Pasienter og brukere kan kontakte rettighetstelefonen.
RETTSHJELPFORSIKRING Ofte vil innboforsikring og eventuelt andre forsikringer kunne dekke generell rettshjelp. Mot en egenandel kan forsikringen dekke utgifter til advokatbistand begrenset oppad til et bestemt beløp (ofte kr 80 – 100 000).
