Spørsmål og svar

Spørsmål: Jeg skal tilbake i arbeidslivet etter endt kreftbehandling, men har pr. i dag redusert arbeidsevne. Hvor langt kan jeg kreve at arbeidsgiver strekker seg med å tilrettelegge for at jeg skal kunne jobbe med redusert arbeidsevne?

Svar: Du kan kreve at arbeidsgiver strekker seg ”så langt det er mulig”. Hva som er ”mulig” må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Relevante momenter ved vurderingen er virksomhetens art, størrelse og økonomi sett opp mot arbeidstakers subjektive forhold som alder og ansiennitet. Det vil generelt stilles strengere krav til tilrettelegging i en stor virksomhet med god økonomi enn i en liten og sårbar virksomhet med stram økonomi. Tilsvarende må arbeidsgiver normalt strekke seg lenger for en eldre arbeidstaker med lang ansiennitet.

Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid. Eksempler på tilpasninger som kan gjøre at arbeidstakeren kan fortsette i sitt vanlige arbeid er større fleksibilitet i arbeidstid, flere pauser, lavere tempo, skjerming for spesielt krevende arbeidsoppgaver, fysisk eller ergonomisk tilrettelegging av arbeidsplassen, adgang til hjemmekontor, anskaffelse og tilpasning av teknisk utstyr, omskolering mv. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke gå så langt som å pålegge de andre ansatte overtid eller påføre dem et urimelig høyt arbeidspress for at en arbeidstaker skal kunne klare å fortsette i sitt vanlige arbeid.

Hvis det ikke er praktisk eller økonomisk mulig å tilrettelegge slik at arbeidstaker kan fortsette i sitt vanlige arbeid, skal arbeidsgiver vurdere omplassering til annet arbeid. Det betyr at hvis det er eller blir ledig en passende stilling i virksomheten, skal stillingen tilbys arbeidstakeren med tilretteleggingsbehov hvis vedkommende ellers er skikket for stillingen. Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt strekker seg ikke så langt som til å opprette nye stillinger eller å pålegge andre arbeidstakere å bytte arbeid.

Spørsmål: Jeg har fått en kreftdiagnose, og dette gjør at jeg nå begynner å tenke på arveoppgjøret etter meg. Jeg er gift, og vi har to felles barn. Jeg er redd min mann kan komme til å bruke mye av arven etter meg på unødvendige ting som vil gå på bekostning av barnas underhold. Kan jeg i testament sikre mine barn på bekostning av lengstlevendes rett til å sitte i uskiftet bo?

Svar: Det er leit å høre at du er rammet av kreft. Heldigvis blir stadig flere friske etter kreftsykdom. Det kan uansett være greit for alle å være tidlig ute med de arvemessige forhold.

Når den ene ektemaken går bort, har gjenlevende ektefelle som regel rett til å sitte i uskiftet bo – dvs. at arvedelingen (skiftet) etter avdøde utsettes og at lengstlevende nærmest får full disposisjonsrett over avdødes eiendeler. Med enkelte unntak kan den som sitter i uskifte råde over hele fellesboet blant annet ved rent forbruk. Hensynet til gjenlevende ektefelle står her sterkt og arvingenes rettigheter skyves tilsvarende i bakgrunnen.

Som hovedregel må dine livsarvinger respektere uskifteretten til din mann når du har gått bort. Det finnes dog mulighet for unntak i arveloven § 11. Etter denne bestemmelsen gis arvelater rett til i testament å gi uttrykk for at en eller flere av livsarvingene bør ha helt eller delvis arveoppgjør. Du kan med andre ord i et testament komme med ønske om at ett eller begge dine barn skal ha hele eller deler av sin arv etter deg selv om din mann skulle sitte i uskifte. Det er en forutsetning at din mann har fått kunnskap om testamentet før din død, jf. arveloven § 7.

I ditt tilfelle er det livsarvinger etter deg. Da kan du ikke i testamentet gi et bindende pålegg om skifte straks ved din bortgang. Men du kan gi retten myndighet til skjønnsmessig å avgjøre dette. Uten slikt testament har ikke retten myndighet til å begrense gjenlevendes rett til uskifte. Man trenger ikke i testamentet begrunne sitt ønske om at det skal skiftes. Imidlertid bør man gjøre det, ellers vil ikke retten ha noe godt grunnlag å treffe sin avgjørelse på. Retten kan også basere sin avgjørelse på andre grunner enn dem som er nevnt i testamentet. Avgjørelsen skal bygges på en avveining mellom arvingenes og lengstlevendes interesser.

Hvis man ønsker å testamentere til en slektning som ikke er livsarving eller øvrige personer og organisasjoner, gjelder lengstlevendes rett til uskifte bare så langt det ”høver med testamentet”, jf. arveloven § 11 annet ledd. Den normale forståelsen av et slikt testament er at arvingen straks har krav på sitt lodd.

Spørsmål:
Jeg er en kreftsyk mann som vil etterlate meg kone og to mindreårige barn. Jeg etterlater meg forholdsvis betydelige midler. Hva skjer med arven til mine barn?

Svar:
Hvis dine barn arver mer enn 75 000 kroner hver, og din kone velger å skifte arven, vil overformynderiet i den kommunen dere bor ta vare på midlene frem til dine barn er fylt18 år. Overformynderiet vurderer hvilke plasseringsmuligheter som skal benyttes. Normalt settes midlene på en høyrentekonto (overformynderienes høyrentekontoer har ofte forholdsvis høy rente). Uavhengig av hva midlene plasseres i, foretar overformynderiet en løpende kontroll av om det gir en god og forsvarlig avkastning eller om endringer i markedet tilsier en omplassering. Hvis midlene allerede består av aktiva som fast eiendom, bil, båt eller annet, må det vurderes om det skal beholdes eller ikke. Dette vil i så fall skje i nær dialog med din kone. Overformynderiet vil for eksempel aldri tvinge din familie til å bli boende der dere bor nå, slik enkelte er engstelige for. Hvis deres hjem står i dine barns navn, og din familie senere ønsker å flytte, vil overformynderiet bare legge seg opp i hvordan salget skjer, det vil si at det brukes eiendomsmegler og at det selges til markedspris.

Du kan ikke i testament eller på annen måte binde overformynderiet til å forvalte pengene på en bestemt måte, men hvis forvaltningen du eventuelt ber om anses som trygg, vil overformynderiet som regel følge ditt ønske i praksis. Det er imidlertid to forhold du må være klar over: For det første må det være noe frigitte midler som kan brukes underveis til oppfostring, det vil si at du ikke kan binde opp alt for eksempel i livrente, hvis du skulle ønske det. For det andre må hele arven kunne frigis når dine barn fyller 18 år. Det betyr at etter fylte 18 år må dine barn selv kunne velge hvordan pengene skal forvaltes.

Det vil være din kone som opptrer på vegne av dine barn i formuessaker, og hun vil måtte søke overformynderiet for å kunne bruke av midlene til dine barn. Hun vil for eksempel få godkjent å bruke av midlene til normal oppfostring (fotballtrening, ny sykkel, ferie osv.). Overformynderiet vil også godkjenne annen bruk hvis bruken anses å være til det beste for barna, for eksempel hvis hjemmet står i dine barns navn, vil din kone kunne søke om å få dekket nødvendige reparasjonskostnader.

Hvis din kone velger å sitte i uskifte, utsettes skiftet med dine barn, og din kone får nærmest full disposisjonsrett over dine eiendeler. Uskifte betyr også at de eiendeler som hun senere blir eier av, går inn i uskifteboet. Overformynderiet oppnevner en setteverge, normalt vil det være en nær slektning av deg, til å følge med på hvordan midlene forvaltes. Hvis det er grunn til å reagere på pengebruken, skal settevergen straks gi beskjed til overformynderiet. Din kone kan for eksempel ikke uten samtykke fra overformynderiet gi bort fast eiendom eller gaver som står i misforhold til boets formue. Det er likevel ikke nødvendig å oppnevne setteverge hvis overformynderiet finner at foreldrenes samlede formue ikke er større enn nødvendig for å forsørge den gjenlevende av foreldrene og barna.

Spørsmål:
Min svigerdatter er alvorlig kreftsyk, og barnebarnas hverdag preges nå av mye uro og angst. Jeg opplever at barnebarnas behov verken blir sett eller ivaretatt. Har barn som pårørende noen rettigheter?

Svar:
Hjelp og støtte til familier rammet av kreft har tidligere vært varierende, tilfeldig og ofte mangelfull. Fra 1. januar 2010 er det kommet nye bestemmelser i helselovgivningen som skal ivareta barna til blant andre kreftsyke.

Kjernen i lovbestemmelsene er at barn av kreftsyke skal fanges opp, gis nødvendig informasjon og oppfølging. Det er fortsatt foreldrene som skal ta vare på barna; helsepersonellet skal først og fremst bistå der foreldrene selv ber om råd eller når det er på det rene at foreldrene ikke klarer å ta vare på barnas behov. Formålet er å sette barn og foreldre bedre i stand til å mestre situasjonen

Konkret skal helsepersonell avklare om den enkelte kreftpasienten har barn. Hvis pasienten har barn, skal helsepersonell snakke med pasienten for å få innsikt i hvordan kreftsykdommen påvirker barnas hverdagsliv og hvilke behov barna har for informasjon og oppfølging. Plikten til å hjelpe gjelder generelt, slik at også tilsynelatende ressurssterke pasienter skal få tilbud om hjelp og råd.

Innenfor rammen av taushetsplikten skal helsepersonell også informere andre som har omsorg for barnet for å gjøre dem i stand til å ivareta barnets behov. Dette kan for eksempel være aktuelt der foreldrene er skilte. I samarbeid med pasienten og eventuelt andre, skal helsepersonellet planlegge tiltak for å få barnet til å forstå det som skjer, kjenne seg trygg og inkludert og få hjelp til å mestre hverdagen.

Plikten til å ivareta barnas behov påhviler først og fremst det helsepersonellet som har ansvaret for pasientens behandling. I tillegg skal sykehusene ha barneansvarlig helsepersonell som blant annet skal skaffe til veie generell informasjon om lokale samarbeidspartnere som kan ta vare på barnas interesser, samt holde helsepersonellet oppdatert og fremme oppmerksomheten om barn på sykehuset.

Spørsmål: Jeg har tidligere skrevet et testament, men ønsker nå å endre det slik at arven fordeles etter lovens arverekkefølge. Hvordan går jeg frem?

Svar: Etter arveloven kan du i utgangspunktet fritt tilbakekalle eller endre testamentet ditt. Dette gjelder for hele testamentet eller bare deler. Men endring eller tilbakekalling må skje på de måter som arveloven tillater.

Endringer eller tilbakekalling må gjøres på samme måte som ved opprettelse av testament – altså må det gjøres i et nytt testament. Her kan man gjerne presisere hvilke endringer som skal skje i forhold til tidligere testamenter, enten det er tilbakekalling eller endringer, slik at det ikke oppstår noen tvil. Arveloven inneholder strenge regler for opprettelse av testament. Det kreves blant annet skriftlighet og to vitner som er over 18 år. Videre må vitnene vite at dokumentet er et testament, men trenger ikke å kjenne testamentets innhold. Vitnene må ikke være i slekt med eller ha nær tilknytning til noen som blir tilgodesett i testamentet. Testator må underskrive testamentet eller vedkjenne seg sin underskrift mens begge vitnene er til stede. Vitnene må så underskrive testamentet mens testator er til stede.

Hvis hele eller deler av testamentet skal tilbakekalles, kan man som alternativ gjøre dette ved å ødelegge/destruere dokumentet eller ved å stryke over det man vil tilbakekalle slik at det vises tydelig at disposisjonen ikke skal gjelde. Overstryking kan begrenses til en av flere disposisjoner i testamentet. Det er selve originaldokumentet som må være ødelagt/overstrøket, men man bør huske å få med eventuelle kopier.

For at arven skal gå etter lovens rekkefølge, trenger man bare å tilbakekalle hele testamentet. Man trenger altså ikke skrive et nytt testament for å slå fast at lovens ordning skal gjelde. Der man ikke har bestemt noe om fordeling av arven i et testament, vil lovens ordning gjelde automatisk.

Adgangen til å endre eller tilbakekalle et testament kan imidlertid være begrenset eller sperret dersom man tidligere har opprettet en arvepakt som s ier noe om dette. Hvis man har gjort et såkalt ”gjensidig testament” (to eller flere personer som testamenterer til fordel for hverandre) med sin ektefelle, er retten til å tilbakekalle sekundærbestemmelser begrenset – lengstlevende kan bare endre på disposisjoner til fordel for sine egne arvinger etter loven eller disposisjoner som er inntatt etter særskilt ønske av lengstlevende ektefelle.

Vi anbefaler alltid at testament deponeres i den stedlige skifteretten. Dette sikrer at testamentet oppbevares trygt og at arvingene underrettes ved din bortgang.

Spørsmål: Kan man bestemme i et testament hva som skal skje med sine barn hvis man dør før de er fylt 18 år?

Svar: Et testament er et juridisk dokument som det er knyttet en rekke strenge formkrav til, hvor man etter arveloven kan bestemme hvordan din formue skal fordeles når du går bort. Men hvis du ønsker å bestemme/uttrykke din vilje mht hva som skal skje med barna hvis du går bort før de er myndig, er det ikke noe i veien for at dette tas med i testamentet. Det er imidlertid ikke nødvendig at slike bestemmelser inntas i testament – man kan for eksempel skrive det på et eget ark som dateres, signeres og oppbevares trygt.

Hvor man lever i et ordinært parforhold med felles barn og den ene av foreldrene dør, vil den gjenlevende ifølge barneloven § 38 automatisk få foreldreansvaret alene.

Hvor du ikke lever i parforhold med den andre forelderen (man er for eksempel skilt eller tidligere samboere), og vedkommende ikke har delt foreldreansvar med deg, kan han eller hun etter din bortgang fremsette ønske overfor tingretten om å overta foreldreansvaret. Ifølge barneloven skal retten legge vekt på dette ønsket. Men også andre kan melde fra om at de ønsker å overta foreldreansvaret. Det kan for eksempel være din eventuelle nye ektefelle eller samboer, dine foreldre, dine eller barnas søsken eller andre.

Hvis du har etterlatt deg et testament eller et annet skriv med ønske om at foreldreansvaret skal overtas av en bestemt person som ikke er den andre forelderen, er dette noe tingretten bør legge vekt på ifølge barneloven. I de fleste tilfeller vil nok likevel den andre forelderens ønske gå foran det du har skrevet. Men hvis du har gode argumenter som tilsier at ditt ønske vil være til beste for barnet, vil nok de bli lagt vekt på. Det kan for eksempel være at den andre forelderen har rusproblemer eller av andre årsaker utgjør en risiko snarere enn en trygghet for barna, eller at den personen du utpeker vil være en bedre omsorgsperson. Man bør være omhyggelig med hvordan dette utformes da dette er god sjanse til å påvirke noe som betyr mye for deg. Det kan være fornuftig å søke hjelp hos en utenforstående til å utforme erklæringen, for eksempel en advokat.

Ved spørsmål om hvem som skal ha foreldreansvaret, er det viktig å være klar over at barn over 7 år har rett til å få si sin mening før avgjørelse treffes. Har barnet fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener, jf. barneloven § 31.

Spørsmål: Regjeringen stiller nye krav til sykehus når det gjelder ventetider for behandling av kreft. Hva innebærer det for oss pasienter, og hva kan vi gjøre hvis ikke sykehuset overholder fristene?

Svar: Regjeringen har innført ”forløpstider” som angir hvor lang tid det normalt maks. skal gå fra sykehuset mottar en henvisning om mistanke om kreft til nødvendig utredning er gjennomført og første behandling starter: Henvisningen skal være vurdert av en spesialist innen 5 virkedager, utredning skal være påbegynt innen 10 virkedager og behandling skal normalt senest være startet innen 20 virkedager. Forløpstidene innebærer at sykehusene må organisere seg slik at kreftpasienter kommer raskt til behandling, men er ikke i seg selv rettigheter som pasientene kan påberope seg. Rettighetene følger fortsatt av pasientrettighetsloven, og der er utgangspunktet hva som er ”forsvarlig” i det enkelte tilfelle. I noen tilfeller vil en vurdering av hva som er forsvarlig tilsi at behandlingen må starte opp før det er gått 20 dager. Motsatt kan det være forsvarlig at det går lengre tid, f.eks. hvis sykdomsbildet er uklart og sykehuset trenger mer tid på utredning.

Forløpstidene forteller deg imidlertid hvilke forventninger du kan ha til når utredningen senest skal være gjennomført og første behandlingen startet opp. Hvis ikke behandlingen er startet opp innen 20 dager bør du henvende deg direkte til sykehuset og be om en forklaring. Avvik fra fristene bør dokumenteres i journalen. Du kan klage til sykehuset, ev. til Helsetilsynet i fylket der du bor, hvis du mener at det ikke er medisinsk forsvarlig at behandlingen ikke er startet opp. Pasient- og brukerombudet i fylket vil kunne bistå deg.

Kreftforeningen har bedt myndighetene tydeliggjøre hvor pasienter som opplever at førløpstidene ikke følges skal henvende seg. Kreftforeningen etterlyser også å få opplyst hvilke konsekvenser avvik fra forløpstidene vil kunne få for sykehusene.

Kreftforeningen følger saken. Ta gjerne kontakt med oss på tlf. 800 57 338 eller rettigheter@kreftforeningen.no.

Spørsmål:
Min kone har akkurat fått vite at hun har kreft, og hun er henvist videre til vårt lokale sykehus. Vi ønsker at hun skal få behandling ved et større sykehus. Kan hun selv velge sykehus og hvordan går hun evt. frem?

Svar:
Alle pasienter kan i utgangspunktet fritt velge hvilket sykehus de vil bli vurdert og behandlet på. Retten til å velge og å bytte sykehus gjelder når som helst i behandlingsforløpet; en pasient kan for eksempel bli utredet et sted og behandlet et annet sted.

Fritt sykehusvalg innebærer ikke en rett til å velge et høyere spesialiseringsnivå. Pasienter kan med andre ord bestemme hvor behandlingen skal skje, men ikke nivået på behandlingen.

Det er to praktiske begrensninger i retten til å velge sykehus. Den første er ved manglende kapasitet ved et sykehus. Ved manglende kapasitet, må sykehuset prioritere pasienter fra egen bostedsregion. Sykehuset kan imidlertid bare avvise en pasient fra en annen bostedsregion så lenge pasienten ikke er registrert på sykehusets venteliste. Ved å registrere en pasient på venteliste forplikter sykehuset seg til å gi helsehjelp til pasienten på lik linje med pasienter fra egen bostedsregion. Den andre praktiske begrensningen kan for enkelte være en økonomisk begrensning. Innenfor egen helseregion er egenandelen for reiseutgifter kr 130 hver vei, mens egenandelen utenfor egen helseregion er kr 400 hver vei.

Hvis din kone vil bytte sykehus kan hun ta kontakt med lokalsykehuset hun er henvist til, og be om at henvisningen blir sendt til det behandlingsstedet som hun ønsker. Alternativt kan hun be fastlegen eller den som har henvist henne, om hjelp til å bytte behandlingssted.

Nettstedet Fritt sykehusvalg Norge gir nærmere informasjon om rettigheten til fritt sykehusvalg og de ulike behandlingsstedene. Dere kan også ringe gratis til deres pasientrådgivertelefon på tlf. 800 41 004.

Spørsmål: Vi bor på min manns odelsgård. Vi har ikke barn. Min mann har en bror. Må jeg gi fra meg gården til ham og flytte hvis min mann dør?

Svar: Odelsloven har regler som verner gjenlevende ektefelle når den odelsberettigede ektefellen dør. Det er viktig å være klar over at disse reglene ikke omfatter samboere.

Har dere eid gården i felleseie i minst fem år, kan ikke broren kreve eiendommen før du får alderspensjon eller full uførepensjon fra folketrygden. Etterlattpensjon og private pensjoner gir ham ikke rett til å kreve eiendommen. Selv om eiendommen er din manns særeie, har du samme vern hvis det er fastsatt i ektepakten at særeiet skal ”omgjøres” til felleseie ved dødsfall, eller om din mann i testament bestemmer at du fortsatt skal ha rett til å bli sittende med eiendommen.

Når du får slik pensjon som nevnt, kan broren kreve å overta bruken av eiendommen. Da har du fremdeles rett til ”høveleg gratis husrom” på gården. Er det ikke tilstrekkelig husrom på gården til både deg broren, sier rettspraksis at brorens behov går foran ditt, og da må du flytte. Hvis du frivillig flytter fra gården, mister du retten til gratis husrom der.

Blir dere ikke enige om gårdens verdi, skal den fastsettes ved odelstakst som holdes av tingretten. Eiendommen skal takseres til full salgsverdi, men ut fra at eiendommen hovedsakelig skal benyttes til landbruksformål, og ut fra den bruk av eiendommen som er påregnelig og naturlig på stedet. Etter loven har den odelsberettigede ikke krav på å få overta eiendommen ”billig”. I praksis viser det seg likevel ofte at takstverdien kan bli oppfattet som lavere enn det man mener eiendommen kunne bli solgt for i det åpne markedet. Det er den odelsberettigede som må betale for utgiftene ved taksten.

Din henvendelse reiser mange kompliserte juridiske spørsmål. I et kort svar som dette er det ikke mulig med noen særlig utdypning eller presisering. Du bør derfor vurdere om det vil være fornuftig å søke bistand hos en advokat.

Spørsmål: Fastlegen min har henvist meg til spesialisthelsetjenesten da hun frykter at jeg kan ha kreft. Når kan jeg vente svar på henvisningen, og når skal eventuell nødvendig behandling igangsettes?

Svar: Pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten har rett til å få vurdert sin helsetilstand senest innen 30 virkedager. Det skal da vurderes om det er nødvendig med helsehjelp og gis informasjon om når behandling forventes å bli gitt. Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom bør det være en maksimumsfrist for vurdering på 15 dager.

For å sikre at pasienter som trenger det mest skal få behandling først, vil noen pasienter bli vurdert til å ha rett til prioritert helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Disse pasientene betegnes ofte som «rettighetspasienter», og har krav på å få fastsatt en individuell frist for når faglig forsvarlighet krever at pasienten senest skal få helsehjelp.

Pasienter har rettskrav på helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten dersom tre hovedvilkår er oppfylt. Tilstanden må for det første være av en viss alvorlighet. For det andre må pasienten kunne ha en forventet nytte av behandlingen, og for det tredje må kostnaden stå i forhold til effekten.

Hvis det er satt en frist for behandling, og denne ikke overholdes, kan pasienten ta kontakt med HELFO Pasientformidling på telefon 815 33 533. Pasientformidlingen skal da finne et tilsvarende tilbud for pasienten, og regningen sendes til helseforetaket som ikke klarte å oppfylle fristen.

I 2008 og 2009 ble det laget prioriteringsveiledere for ulike fagspesifikke områder, deriblant for kreftsykdommer (onkologi). Disse veilederne skal bidra til at «like» pasienter vurderes likt, uansett hvor i landet de bor og uavhengig av hvilket sykehus de henvises til. Ofte blir kreftpasienter henvist videre til onkologisk avdeling. Det er viktig at også dette tilbudet er i henhold til det medisinske forsvarlighetsprinsippet og pasientens rettighetsstatus.

Spørsmål: Hvem har krav på individuell plan, og hvem har ansvaret for å lage den og følge den opp?

Svar: Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra helseforetak og/eller helse- og sosialtjenesten i kommunen har rett til å få utarbeidet en individuell plan (I.P). Kreftpasienter vil ofte kunne ha behov for koordinerte tjenester fra ulike etater over lengre tid (f.eks. medisinsk behandling, opptrening, rehabilitering, økonomisk støtte og forskjellige former for tilrettelegging, hjelpemidler og praktisk bistand). I.P. er en lovfestet rettighet. Hensikten med planen er å sikre pasienter et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tilbud. Planen skal dessuten sikre at en koordinator til enhver tid har hovedansvaret for oppfølgingen av deg som pasient og tjenestemottaker. Det er et mål å avklare ansvarsforhold og sikre samordning slik at pasienten ikke blir en kasteball i systemet.

I.P. skal styrke samhandling, både mellom tjenesteyter og pasient og mellom de ulike etatene. Planen skal utformes med ditt samtykke og i samarbeid med deg. Det skal utarbeides én plan for hver pasient, og planarbeidet må derfor koordineres mellom helse- og sosialtjenesten i kommunene og helseforetakene. Dersom du har behov for ytelser fra andre etater, f.eks. skole, skal kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetakene samarbeide med disse også. Samarbeid på tvers av ulike sektorer er en forutsetning for et godt hjelpeapparat.

Dessverre blir ikke retten til I.P. alltid oppfylt. Det skyldes blant annet at ansvaret for planen pulveriseres. Det råder nok også usikkerhet om når det er behov for å utarbeide en I.P. Hvorvidt det forligger behov for langvarige og koordinerte tjenester beror på en skjønnsmessig vurdering. I forskriften om individuell plan er det imidlertid fastslått at den del av tjenesteapparatet som en person henvender seg til, har en selvstendig plikt til å vurdere behovet og eventuelt igangsette arbeidet med I.P.

Det er viktig at pasienter er klar over sine rettigheter. I Kreftforeningen har vi nylig opprettet et Rettighetskontor som tilbyr råd, veiledning og juridisk bistand i forbindelse med spørsmål om rettigheter og muligheter. Rettighetskontoret er et tverrfaglig kompetanseteam med bl.a. sosionomer, helsepersonell og jurister. Ta gjerne kontakt på e-post rettigheter@kreftforeningen.no, tlf. 800 48 210 eller per brev.

Spørsmål: Jeg er mor til et barn med kreft. For å ta meg av barnet, gikk jeg ut i omsorgspermisjon fra september 1999 uten lønn. Jeg mottok pleiepenger fra folketrygden i tre år. Ett år etter at jeg startet i stillingen min igjen i september 2002, ble jeg selv sykemeldt. Jeg har nå søkt om uførepensjon gjennom min kollektive forsikring på jobb/tjenestepensjon. Får det betydning at jeg hadde permisjon uten lønn?

Svar: Foreldre til kreftsyke barn er i en vanskelig situasjon. Ofte blir hverdagen snudd på hodet, og forholdet til arbeidslivet er sårbart. Situasjonen kan innebære økonomiske konsekvenser man ikke tenker på, også i forhold til tjenestepensjonen.

Det er arbeidsgiver som betaler forsikringspremien for den kollektive forsikringen. Når en arbeidstaker tar ulønnet permisjon, vil arbeidsgiver rutinemessig stoppe innbetalingen av medlemsinnskudd/premie for vedkommende arbeidstaker. Dette betyr igjen at opptjening av medlemstid stopper.

Konsekvenser for uførepensjonen De fleste kollektive forsikringer har bestemmelse om to års karenstid ved uførhet. Man må med andre ord ha to års opptjening av medlemstid før man kan ha rett til uføreforsikring. Hvis man da selv skulle bli alvorlig syk før karenstidens utløp etter at innbetalingen fra arbeidsgiver stopper, risikerer man at man ikke har rett til uføreforsikringen. Man vil også kunne tape rett til andre ytelser under forsikringen som konsekvens av at medlemsinnskudd ikke betales. Et eksempel kan være innboforsikring.

Individuell premiebetaling Selv om medlemsopptjeningen opphører på grunn av stopp i innbetalingen fra arbeidsgiver, har man rett til å fortsette forsikringsforholdet med individuell premiebetaling. Men dette vil måtte gå av egen lomme, noe som åpenbart kan være vanskelig i en slik økonomisk situasjon. Man vil som regel i ettertid også kunne tjene opp medlemstid ved å betale en frivillig premie for den tiden man hadde permisjon.

Enkelte selskap som tilbyr kollektiv forsikring, godkjenner pleiearbeid som pensjonsgivende i sine vilkår som grunnlag for opptjening av medlemstid. Forsikringsselskapets vurdering av hvilket pleiearbeid som er pensjonsgivende, gjøres ikke nødvendigvis etter de samme regler som for folketrygden.

Det er forsikringsselskapets plikt å informere om slike sentrale sider ved forsikringsavtalen.

Spørsmål: Jeg er en mann på 58 år som er ugift og uten barn. Jeg har nå begynt å tenkte på å opprette et testament slik at arven etter meg fordeles slik jeg ønsker. Hvordan skal et testament utformes? Og er det noen spesielle regler og krav som må oppfylles? Jeg lurer også på om det er nødvendig med advokatbistand for å sette opp et testament? Når er det nødvendig å opprette et testament?

Svar: Arveloven bestemmer i utgangspunktet hvordan arven etter en avdød person skal fordeles. Det er ektefelle og slektninger så langt ut som kusiner og fettere som er arvinger etter loven.

Hvis du ikke har så nær familie, går arven rett til staten. Ønsker du at andre skal arve deg, må du opprette et testament.

For å få din siste vilje oppfylt med hensyn til fordeling av arven, er du nødt til å sette opp et testament i to tilfeller: hvis du ønsker en annen fordeling enn den som følger av arveloven, eller hvis du ønsker å fordele bestemte gjenstander – ikke bare kroner og øre. Arveloven fordeler nemlig bare verdier.

Man står ikke fritt til å avvike fra lovens fordelingsmønster. Har man både ektefelle og barn, har man i praksis en begrenset adgang til å testamentere verdiene sine. Ektepar med barn har i utgangspunktet krav på en fjerdedel av hverandres arv. Barna har krav på to tredjedeler av arven. Det betyr at hvis man både har ektefelle og barn, er det vanligvis bare en tolvtedel som kan testamenteres bort til andre. Har man imidlertid en stor formue, kan man begrense arven til hvert barn til en million kroner og testamentere bort resten. Er man gift uten barn, står man fritt til å testamentere bort halvparten av sine eiendeler. Ektefellen vil arve den andre halvparten.

Er man ugift og ikke har barn, som i ditt tilfelle, står man helt fritt til å testamentere bort alle sine eiendeler slik man måtte ønske.

Formkrav Å sette opp testament kan man gjøre selv, og man står i utgangspunktet ganske fritt til å utforme testamentet slik man vil. Men utformingen av testamentet bør gjøres på en slik måte at teksten er klar og tydelig og ikke kan misforstås. Få frem at det er et testament!

For at et testament skal være gyldig, må det imidlertid oppfylle en rekke strenge formkrav. At disse formelle kravene følges nøye når man skal opprette et testament, er derfor meget viktig. Det er ikke nødvendig med bistand fra advokat, men mange velger uansett å oppsøke advokat for å være på den sikre siden.

Det finnes en rekke juridiske nettsteder som kan gi god hjelp gratis. Se for eksempel www.testamente.no, www.jusstorget.no og www.paragrafen.no .

Spørsmål: Jeg er kreftsyk og har vært sykmeldt i over åtte måneder. Kan min arbeidsgiver si meg opp på grunn av sykefraværet?

Svar: De første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte kan din arbeidsgiver ikke si deg opp på grunn av sykefraværet. Dette oppsigelsesforbudet gjelder kun der oppsigelsen er begrunnet i sykefravær. Hvis du blir sagt opp av andre grunner, for eksempel på grunn av driftsinnskrenkninger, har du ikke noe sterkere oppsigelsesvern enn de øvrige ansatte. Kommer du tilbake til jobb, men så blir syk igjen, starter et nytt oppsigelsesvern regnet fra den dagen den siste arbeidsuførheten inntrådte. Hvis perioden tilbake i arbeidslivet bare blir kortvarig, kan det i enkelte tilfeller være mest naturlig å se det hele som ett sammenhengende sykefravær slik at et nytt oppsigelsesvern likevel ikke starter opp.

Etter 12 måneder kan arbeidsgiver si deg opp på grunn av sykefravær forutsatt at det er saklig begrunnet. For at sykefraværet skal være saklig begrunnet, kreves det som oftest at det ikke er utsikt til bedring innen rimelig tid og at det heller ikke er mulig for arbeidsgiver å finne frem til andre løsninger enn oppsigelse. Hvis det forventes fortsatt langvarig sykefravær, og arbeidsgiver har vanskelig for å finne frem til tilfredsstillende vikarordninger, kan sykefraværet være en saklig grunn til oppsigelse. Hvis du kommer tilbake til jobb etter 12 måneder, men har redusert arbeidsevne eller arbeidskapasitet, har arbeidsgiver i utgangspunktet en plikt til å tilrettelegge forholdene slik at det er mulig for deg å bli værende i ditt vanlige arbeid. Om det viser seg praktisk umulig å tilrettelegge for at du skal kunne fortsette i ditt vanlige arbeid, skal arbeidsgiver vurdere om det er mulig å omplassere deg til annen ledig stilling i virksomheten. Hvis omplassering eller annen tilrettelegging er vurdert og funnet praktisk umulig, kan reduksjon i arbeidsevne eller arbeidskapasitet være en saklig grunn til oppsigelse.

Spørsmål:
Min fastlege glemte å sende inn en føflekk som jeg fikk fjernet, til nærmere undersøkelse. Noen år senere fikk jeg påvist ondartet føflekk-kreft i arret. Fordi mine prognoser ville vært betydelig bedre om kreften hadde vært oppdaget tidligere vurderer jeg å søke om pasientskadeerstatning. Hva er vilkårene for å ha rett til pasientskadeerstatning, og hvordan går jeg frem?

Svar:
Pasienter som er blitt påført skade av helsetjenesten kan søke om erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Det er et vilkår at skaden er forårsaket av svikt i helsetjenesten. Svikt i helsetjenesten foreligger når de krav pasienten med rimelighet kunne stille til helsetjenesten er tilsidesatt. Skade som det på forhånd er kjent at undersøkelsen/ behandlingen kan forårsake, gis det ikke erstatning for. I ditt tilfelle kan det ha skjedd en svikt i helsetjenesten, fordi alle fjernede føflekker i utgangspunktet skal sendes til undersøkelse. For at du skal ha rett til erstatning må det også sannsynliggjøres at kreften ville blitt oppdaget hvis føflekken hadde blitt undersøkt.

Et annet vilkår er at du må ha et økonomisk tap på over kr 5000. Er vilkåret oppfylt har du rett til å få dekke hele ditt økonomiske tap utover det som det offentlige dekker på annen måte, for eksempel gjennom trygd. Hvis du er blitt påført en varig og betydelig skade, kan du på nærmere vilkår også kreve erstatning for ikke-økonomisk tap (menerstatning).

Krav om erstatning må være meldt inn til NPE innen 3 år beregnet fra det tidspunkt du fikk kunnskap om skaden og den ansvarlige.

Det eneste du trenger å gjøre for å søke om erstatning, er å fylle ut et skademeldingsskjema som du finner på NPE sine hjemmesider www.npe.no. Her vil du også kunne finne mer informasjon om erstatningsordningen. Alternativt kan du ringe NPE på tlf 22 99 45 00. Når du har meldt inn skaden vil NPE selv innhente alle relevante opplysninger og sørge for at saken din blir tilstrekkelig utredet. Du vil også gis mulighet til å uttale deg underveis.

Spørsmål:
Sist jeg var på sykehuset til undersøkelse i narkose, kom legen inn og ga meg informasjon kort tid etter at jeg hadde våknet. Jeg var ikke skikkelig våken og husker ikke så mye av det legen sa. I ettertid føler jeg meg veldig usikker på den videre behandlingen. Har jeg krav på å få mer informasjon?

Svar:
Det er selvsagt ikke tilfredsstillende at legen gir informasjon før han har forsikret seg om at du er skikkelig våken. Pasienter har krav på å få den informasjonen som er nødvendig for å få innsikt i egen helsetilstand og hva behandlingen vil gå ut på. Dette gjelder blant annet opplysninger om mulige behandlingsmetoder, om behandlingens varighet og omfang, og om mulige komplikasjoner og bivirkninger. Pasienter har også krav på å få være med i vurderingen av aktuelle behandlingsformer.

Hvis retten til informasjon skal være reell er det viktig at leger setter av tilstrekkelig med tid til å gi informasjon, og at informasjonen gis under omstendigheter hvor pasienten er mottakelig for å få informasjon og for eksempel har mulighet til å notere det som blir sagt. Informasjonen må også tilpasses den enkelte, dvs. at leger må ta hensyn til alder, modenhet, kultur- og språkbakgrunn når de informerer. Retten til informasjon vil imidlertid kunne avhenge av situasjonen. Det kan naturligvis ikke stilles samme krav til informasjon i akuttsituasjoner som under langvarig behandling.

Pasienter som føler at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon, skal ikke være redde for å stille spørsmål eller be om å få informasjonen om igjen: Pasienter har krav på informasjon og helsepersonell har plikt til å gi den. Informasjonsplikten påhviler i utgangspunktet pasientansvarlig lege, men all helsepersonell som er i kontakt med pasienten har plikt til å besvare spørsmål og gi informasjon. Det er også et virksomhetsansvar at pasientene får den informasjonen de har krav på. Ledelsen har som systemansvarlig ansvar for å sikre gode nok informasjonsrutiner.

Det kan være nyttig å ta med et familiemedlem eller en venn neste gang du skal på sykehuset, hvis du har anledning til det. Det kan være en fordel om det er flere som kan høre, og kanskje notere, informasjonen som blir gitt.

Spørsmål:
Min samboer har kreft og dårlig prognose. Har det noen betydning for mine rettigheter at vi "bare” er samboere og ikke gift, hvis han faller fra?

Svar:
Samboere får i stadig større grad likestilte rettigheter med gifte par, men det er fortsatt viktige forskjeller.

Samboere med felles barn har, i likhet med gifte par, arverett etter hverandre og rett til å sitte i uskifte uten at det er skrevet testament. I de tilfeller hvor den avdøde etterlater seg verdier for mer enn pr. i dag kr 1 166 080 (16G), har gifte par fortsatt en større arverett enn samboere med felles barn. I tillegg har en gjenlevende ektefelle rett til å sitte i uskifte med alle avdødes eiendeler, mens gjenlevende samboer med felles barn bare har rett til å sitte i uskifte med bolig, innbo, fritidseiendom og bil som er brukt i fellesskap. Lovens utgangspunkt kan endres ved testament. Samboere som ikke har felles barn arver ikke hverandre uten at det er skrevet testament. Samboere som har barn fra tidligere forhold, er nå gitt en mulighet for utvidet rett til arv, hvis paret har bodd sammen i minst fem år og oppretter testament.

Etterlattepensjon fra folketrygden gis bare til gift etterlatt som enten har vært gift med avdøde i minst fem år eller som har barn med avdøde. Samme rett har etterlatt samboer som enten har felles barn med avdøde eller som hadde omsorgen for avdødes barn på tidspunktet for dødsfallet. På nærmere vilkår er retten i behold i fem år etter samlivsbrudd. Etterlattepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, får som hovedregel bare gift etterlatt. Ved privat pensjonsordning varierer etterlattes rettigheter. Her anbefales den enkelte selv å undersøke sine rettigheter.

Forsikringsutbetaling ved død skjer automatisk til en gjenlevende ektefelle hvis avdøde ikke har disponert over forsikringen på annen måte. For at en gjenlevende samboer skal ha krav på utbetaling må den avdøde som hovedregel ha bestemt i forsikringsavtalen at utbetalingen skal skje til samboeren.

Spørsmål: Jeg er en kvinne på 33 år som nettopp er blitt enke. Min avdøde mann og jeg hadde to barn sammen, i tillegg hadde han et barn fra før. Vi hadde felleseie og vi kjøpte blant annet et hus for to år siden som det fortsatt hefter et stort huslån på. Bør jeg velge å skifte eller å sitte i uskifte?

Svar: Hvis du velger å skifte, har du krav på en fjerdedel av din avdøde manns eiendeler, men minst fire ganger grunnbeløpet i folketrygden hvis boet er lite. Hvis dere hadde privat livsforsikring, vil du i tillegg få hele forsikringsbeløpet til disposisjon.

Uskifte betyr at skiftet med din avdøde manns øvrige arvinger utsettes, og at du nærmest får full disposisjonsrett over din avdøde manns eiendeler. Uskifte betyr også at de eiendeler som du senere blir eier av, går inn i uskifteboet. Retten til å sitte i uskifte gjelder i forhold til deres to felles barn, men ikke barnet som din avdøde mann hadde fra før (såkalte særkullsbarn). For at du skal kunne sitte i uskifte med dette barnet, må barnet (evt. overformynderiet hvis barnet er umyndig) samtykke. Et eventuelt samtykke kan ikke senere kalles tilbake.

Hvorvidt du er tjent med å skifte eller å sitte i uskifte, vil avhe nge av de konkrete forholdene. Generelt advares yngre mennesker mot å sitte i uskifte. Dette fordi boet som regel er beskjedent (det er gjelden som dominerer), og fordi retten til å sitte i uskifte faller bort hvis lengstlevende senere gifter seg på nytt. Det er ofte kostbart å skifte på et senere tidspunkt, fordi boet kan øke betydelig i verdi gjennom forsikringsutbetalinger, gjeldsnedbetalinger, verdiøkning på huset, oppsparinger, gaver, arv mv. I forhold til særkullsbarn må man særlig huske på at ved å sitte i uskifte blir alle eiendelene til lengstlevende også en del av arven etter førstavdøde og således en del av arven til særkullsbarnet.

Spørsmål: Jeg har ved et par anledninger i vinter og vår blitt oppringt av noen som samler inn penger for kreftsaken og ble i tvil om det var Kreftforeningen som drev innsamling. Hvordan kan man vite om de som samler inn penger til kreftsaken er seriøse?

Svar: Kreftforeningen har i den senere tiden mottatt en rekke liknende henvendelser, blant annet på bakgrunn av at man har oppfattet telefonselgeren som pågående og utidig. Erfaringsmessig har mange også problemer med å oppfatte om det er Kreftforeningen eller en annen organisasjon eller forening som står bak henvendelsen.

Det finnes ingen lovbestemmelser i Norge for hvordan en pengeinnsamling skal foregå, og det er heller ingen restriksjoner på hvem som kan samle inn penger og hvilke formål de kan gå til. Det meste av innsamlingsvirksomheten er seriøs og redelig, men det finnes også tvilsomme aktiviteter.

Selv driver ikke Kreftforeningen innsamling gjennom telefon, og vi vil alltid tilkjennegjøre oss på en tydelig måte i enhver sammenheng. Navnet Kreftforeningen er merkevareregistrert, og det er kun Kreftforeningen selv som kan bruke dette navnet.

Kreftforeningen har naturligvis ikke monopol på å drive innsamling til kreftsaken. Alle som bidrar positivt i kampen mot kreft, er velkommen til det. Men på bakgrunn av alle henvendelsene vi får, er det noen aktører som ikke virker like seriøse, og til og med noen som prøver å jukse. Det er svært viktig for oss og alle andre organisasjoner som er avhengige av frivillige midler, at alle de som driver med innsamling har stor troverdighet.

Vi kjenner til flere mindre organisasjoner og foreninger som driver kreftarbeid, og som driver innsamling gjennom telefon. Kreftforeningen har dialog med noen av disse, men kan ikke gå god for om foreninger som oppgir å jobbe for kreftsaken, er seriøse. Det er viktig å være klar over at ikke alle er registrert i Innsamlingskontrollen. Et grovt tilfelle vi nylig har opplevd er et falskt innsamlingsbrev som ble sendt ut til privatpersoner og bedrifter i Kreftforeningens navn i forbindelse med vår egen aksjon ”Krafttak mot kreft”. Forholdet ble med en gang anmeldt og begjært påtalt.

Rådet fra Kreftforeningen er at man ikke bør gi penger til innsamlinger man ikke føler tillit til. Det skal svært mye til før man kan anses å ha bundet seg til å gi donasjoner. Før man eventuelt gir penger til noen, kan man be om å få tilsendt informasjonsmateriell og sjekke foreningen på internett. Man kan også undersøke om foreningen er medlem av stiftelsen Innsamlingskontrollen (se www.innsamlingskontrollen.no), noe mange seriøse foreninger sørger for å være. Innsamlingskontrollen er " innsamlingsbransjens" frivillige organ for selvjustis, og for å bli medlem der må man fylle en del krav til regnskapsførsel, etiske regler og ikke minst at pengene kommer dit de skal i henhold til formålet.

Spørsmål: Hva innebærer det å sitte i uskiftet bo? Hva bør man velge, skifte eller uskifte?

Svar: Når en ektefelle går bort, kan gjenlevende ektefelle velge å sitte i uskiftet bo eller foreta skifte med avdødes arvinger. Dersom avdøde har særkullsbarn, kreves samtykke fra disse. For øvrig kan man etter loven sitte i uskiftet bo med alt som ektefellen etterlater seg i felleseiet. Avdødes eventuelle særeie kan overtas i uskifte dersom det er avtalt i ektepakt eller med arvingene.

Hvorvidt det er lurt å sitte i uskiftet må alltid vurderes konkret, blant annet ut fra om avdøde etterlater seg stor gjeld. Det har også betydning for vurderingen hvem som har brakt flest verdier inn i fellesboet, på grunn av reglene om skjevdeling. Skjevdeling betyr at verdien av formue som en ektefelle hadde før giftermålet, eller som han eller hun har fått i løpet av ekteskapet ved arv eller gave fra andre enn sin ektefelle, kan holdes utenfor delingen av skiftet. Hvis avdødes bo overtas uskiftet, faller skjevdelingsretten bort når boet senere skiftes. Det er derfor viktig å klarlegge om en eller begge ektefeller har ”skjevdelingsformue”.

Det kan i noen tilfeller være fornuftig å skifte straks hvis gjenlevende har rett til livsforsikring etter ektefellen. Da beholder man forsikringssummen alene, den går ikke inn i boet. Er boet først overtatt som uskiftet bo, og deretter blir skiftet, hører alle midler med til det som skal skiftes, også det gjenværende av forsikringssummen.

Hvis man velger å skifte, arver ektefellen halvparten av det avdøde etterlater seg hvis de ikke har barn sammen. Dersom ektefellene har barn, arver i utgangspunktet gjenlevende ektefelle ¼ og barna resten. Ektefellen er imidlertid sikret en minstearv etter loven: Der avdøde har livsarvinger, skal ektefellen arve minst 4 x folketrygdens grunnbeløp, dvs. kr. 281 024. Der avdøde ikke har livsarvinger, arver ektefellen minst 6 x grunnbeløpet, dvs. kr. 421.536, før eventuelle andre kan motta arv. Hvis nettoverdien av det avdøde etterlater seg ikke overstiger minstebeløpet, arver ektefellen alt.

Retten til uskifte faller bort når gjenlevende ektefelle gifter seg igjen.

Spørsmål: Jeg leser med jevne mellomrom i media om sykehus som bryter frister. Hvilke frister gjelder for ventetid for vurdering og behandling?

Svar: Alle som henvises til sykehus, har krav på å få en vurdering senest innen 30 virkedager/6 uker. Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom som kreft, har pasienten rett til en raskere vurdering. Som veiledning har myndighetene antydet en frist på 15 dager, men dette er bare et utgangspunkt; den konkrete fristen skal bestemmes ut i fra hva som er faglig forsvarlig i det enkelte tilfellet. Hvis helsetilstanden er svært kritisk, vil pasienten ha krav på øyeblikkelig hjelp.

Innen fristen skal sykehuset vurdere pasientens behov for hjelp, og om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp. Rett til nødvendig helsehjelp har pasienter som vil ha et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller en viss grad av nedsatt livskvalitet ved utsatt hjelp. Slike ”rettighetspasienter” har krav på å få fastsatt en individuell frist for når behandling senest skal gis. Behandlingsfristen fastsettes på bakgrunn av hva som anses faglig forsvarlig i det enkelte tilfellet. Hvis pasienten er uenig i fristdatoen, kan pasienten be sykehuset om å vurdere henvisningen på nytt. Blir anmodningen avvist, kan pasienten klage til Helsetilsynet i fylket.

Pasienter som ikke blir ansett som rettighetspasienter, skal få informasjon om de vil bli tilbudt hjelp, og når behandlingen ev. kan forventes å bli gitt. Alle kreftpasienter bør som hovedregel bli ansett som rettighetspasienter og dermed ha krav på å få fastsatt en behandlingsfrist.

Kapasitetsbegrensninger eller kostnader kan ikke begrunne brudd på vurderings- eller behandlingsfristen. Ved brudd på vurderingsfristen bør pasienten kontakte sykehuset. Hvis ikke sykehuset gir en øyeblikkelig vurdering, kan pasienten klage til Helsetilsynet i fylket. Ved brudd på behandlingsfristen kan pasienten kontakte HELFO Pasientformidling som kostnadsfritt hjelper pasienter med å skaffe rask behandling.

Kreftforeningen synes det er gledelig at regjeringen har stilt krav til helseforetakene når det gjelder ventetider for behandling av kreft. Kreftforeningen er imidlertid kritisk til at forløpstidene ikke er en rettighet og at det er problematisk at pasienter som opplever brudd på forløpstidene ikke har noen instans å henvende seg til.

Forløpstider – hva er det?

Forløpstider sier på hvilke tidspunkter myndighetene mener helseforetakene senest bør sørge for at de ulike delene av behandlingen av kreftpasienter normalt settes i gang.

Det skal nå gå maksimalt 20 virkedager fra sykehuset mottar henvisning ved mistanke om kreft til nødvendig utredning er fullført og første behandling starter. Henvisningen skal være vurdert av spesialist innen 5 virkedager fra spesialisthelsetjenesten har mottatt henvisningen. Utredning i spesialisthelsetjenesten skal være påbegynt innen 10 virkedager fra mottatt henvisning og behandlingen startet innen 20 virkedager.

Er de nye forløpstidene en rettighet?

Nei, dette er ikke en rettighet. Forløpstidene er regjeringens forventning og krav til helseforetakene. Det er også et budskap til pasienter med kreft om hva de generelt bør forvente av tidsforløp for de ulike ledd i helsehjelpen, men det er enda ingen rettighet pasientene har. Kreftforeningen vil følge utviklingen nøye for å forsikre seg om at disse fristene faktisk blir overholdt. Vi har også bedt om at helsemyndighetene tydeliggjør hvor pasienter skal henvende seg når forløpstidene ikke overholdes.

Hva kan jeg gjøre for å påvirke ventetiden?

Det er enkelte ting en kan gjøre selv for å få fortgang på utredningen:

• Hvis du er henvist til røntgen og opplever lang ventetid, kan du kontakte sykehuset. Ring sentralbordet og forklar hva det gjelder. Sykehusene er organisert litt forskjellig. Du kan be om å få snakke med ventelistekontoret, en pasientkoordinator eller lignende. Det er ikke nødvendig å gå veien om legen.

• Timer kan ofte bli avbestilt. Du kan be om å bli kontaktet ved en avbestilling dersom du har anledning til å komme på kort varsel.

• Husk at du har rett til å spørre og få svar. Lege og helsepersonell er der for deg. Du må selv forklare hvordan du har det. God kommunikasjon er viktig.

Hvis jeg ikke får behandling innen 20 dager, kan jeg kreve behandling et annet sted?

Nei, ikke nødvendigvis. Det er ikke sammenheng mellom forløpstidene og retten til å kontakte HELFO og kreve behandling et annet sted.

Kan jeg klage hvis behandlingen ikke starter innen 20 dager?

Du kan henvende deg til helseforetaket og spørre om årsak hvis de normerte tidene ikke følges for ditt vedkommende.

Du kan klage hvis du mener du ikke får forsvarlig helsehjelp og oppfølging for din sykdom. Behandlingen du får kan være helt forsvarlig selv om du må vente lenger enn forløpstidene på 5, 10 og 20 dager. Det er din helsetilstand som avgjør hva som er forsvarlig.

Første skritt i en klagesak er at du, eller en som representerer deg, henvender deg til behandlingsstedet og sier fra om forholdet (muntlig eller skriftlig). Hvis behandlingsstedet avviser anmodningen din kan du klage skriftlig til Helsetilsynet i fylket der du bor. Pasient- og brukerombudet i fylket ditt kan hjelpe deg.

Hvordan er forholdet mellom forløpstidene og rettighetene i pasientrettighetsloven?

Rettighetene til pasienter er regulert gjennom pasientrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester.

• Pasientrettighetsloven sier at hvis fristen for seneste start helsehjelp blir brutt kan pasienten kontakte HELFO Pasientformidling og kreve behandling et annet sted.

Hvis en pasient må vente lenger enn forløpstidene i de faglige retningslinjene, utløser ikke det i seg selv rett til å kreve behandling et annet sted. Det er bare hvis den individuelt fastsatte fristen for seneste forsvarlige start av helsehjelp blir oversittet at pasienten får en slikrettighet.

Pasientrettighetsloven § 2-1 gir alle pasienter rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal vurdere om pasientenes helsetilstand er slik at helsehjelp fra spesialist er nødvendig. Denne vurderingen skal skje innen 30 dager, og raskere ved mistanke om alvorlig sykdom (§2-2).

Det skal bl.a. vurderes om det er nødvendig med helsehjelp, og gis informasjon om når behandlingen forventes å bli gitt. Dersom det er mistanke om alvorlig sykdom, har pasienten rett til raskere vurdering. Kravet til forsvarlig helsehjelp er avgjørende i vurderingen av hvor mye det haster å vurdere/utrede pasienten. Det er sykehusets plikt å sørge for at helsehjelpen som ytes er forsvarlig. De nye retningslinjene om forløpstider sier ikke hva som er siste faglige forsvarlige frist for start helsehjelp for den enkelte. Dette må fortsatt vurderes av lege/behandlingsteam for hver enkelt pasient. Innen de fleste kreftformer vil det variere hvor aggressiv kreften er og hastegrad for behandling vil derfor også variere. Noen pasienter kan også trenge behandling tidligere enn det som følger av de normerende forløpstidene.

I forbindelse med vurderingen av pasienten, skal det tas stilling til om pasienten har rett til nødvendig helsehjelpen, altså om pasienten anses som en ”rettighetspasient” som skal gis prioritet foran mindre alvorlige tilfeller. Dersom sykdommens alvorlighetsgrad tilsier at helsehjelp ikke kan utsettes, skal sykehuset fastsette en frist for når behandling senest må gis. Denne fristen bygger på en medisinsk vurdering av hva som er forsvarlig i det enkelte tilfellet. Dersom sykehuset bryter denne fristen, kan pasienten henvende seg til HELFO pasientformidling (81570 030) for eventuelt å få hjelp til å finne behandling et annet sted i Norge eller i utlandet.

Hva kan jeg klage på etter pasientrettighetsloven?

Ved brudd på pasientrettighetsloven kan du rette et krav mot den som yter helsehjelp om å få dine rettigheter etter loven oppfylt. Dersom det ikke hjelper, kan du sende en skriftlig klage til Helsetilsynet i fylket.

Jeg har fortsatt spørsmål - hvor kan jeg henvende meg?

Dersom du trenger støtte eller noen å diskutere din sak med kan du ta kontakt med Kreftlinjen på telefon 800 57 338 (800 KREFT). Du kan også sende oss en mail der du redegjør for de fristene du har fått til rettigheter@kreftforeningen.no. Kreftforeningen vil følge utviklingen nøye og gi tilbakemeldinger til myndighetene ut fra en vurdering av de henvendelser som kommer til oss.

Spørsmål: Dersom en person er rammet av kreft og mistenker at kreftutviklingen skyldes forhold ved arbeidsplassen, hvordan går man da frem for å sikre sine rettigheter etter reglene om yrkessykdom?

Svar: Alle arbeidstakere er automatisk yrkesskadeforsikret gjennom folketrygden og et privat forsikringsselskap. Mange av reglene er de samme, men tilfellene kan bli vurdert forskjellig. Selvstendig næringsdrivende er ikke automatisk yrkesskadeforsikret, men kan tegne egne forsikringer. Er du i tvil om du er forsikret, ta kontakt med ditt lokale trygdekontor eller forsikringsselskap.

Har man fått en kreftdiagnose og mistenker at kreftutviklingen skyldes påvirkning ved arbeidsstedet, må man gi melding til arbeidsgiver så snart som mulig. Arbeidsgiver har plikt til å melde fra til trygdekontoret og forsikringsselskapet om sykdommen. Man må forsikre seg om at arbeidsgiver faktisk har meldt fra raskt. Dersom arbeidsgiveren ikke gjør dette, må man melde fra selv. Manglende melding kan føre til at rettigheter går tapt.

Trygdekontoret og forsikringsselskapet vurderer om de kan godkjenne sykdommen som yrkessykdom. Eventuelle avslag kan påklages til henholdsvis fylkestrygdekontoret og forsikringsklagenemnda.

Ved godkjent yrkessykdom har man sterkere rettigheter enn ved sykdom som ikke er yrkesrelatert. Både trygdekontoret og forsikringsselskapet skal gi orientering om hva rettighetene innebærer. I praksis er de viktigste rettighetene fra trygdekontorets side at man får bedre dekning av helseutgifter.

Ved varig og betydelig yrkessykdom har man krav på erstatning. Fra trygdekontoret gis det en tabellmessig menerstatning for belastningen påført ved sykdommen. Yrkesskadeerstatning fra forsikringsselskapet kompenserer for påløpt og fremtidig økonomisk tap.

Etterlatte må være oppmerksom på enkelte bestemmelser dersom den som er rammet av yrkessykdom dør før erstatningen er fullstendig utbetalt. Dersom krav om menerstatning overfor trygdekontoret ikke er satt frem, overføres ikke retten til de etterlatte. Grunnen er at ytelsen skal kompensere for belastningen ved yrkessykdommen. Menerstatning kan utbetales både løpende og som en engangsutbetaling. Dersom utsikten til å bli frisk av sykdommen er svært dårlig, er det økonomisk gunstigere for de etterlatte om man får menerstatningen utbetalt i sin helhet med en gang.

Yrkesskadeerstatning fra forsikringsselskapet endres noe dersom man med yrkessykdom dør før erstatningen er utbetalt. I tillegg til kompensasjon for økonomisk tap, skal de etterlatte kompenseres for tap av forsørger.

Spørsmål: Mange utgifter i forbindelse med sykdom dekkes ikke av det offentlige. Kan jeg trekke fra ekstrautgiftene i selvangivelsen?

Svar: Sykdommen kan medføre mange ekstrautgifter som ikke dekkes gjennom folketrygdloven. For å få dekket noen av disse utgiftene er det mulig å benytte særfradrag for ekstra store sykdomsutgifter på selvangivelsen.

Du har rett til særfradrag når du eller noen du forsørger har hatt usedvanlig store utgifter på grunn av varig sykdom eller varig svakhet. Sykdommen må antas å vare i minimum 2 år. Legeattest må vedlegges. Utgiftene må dokumenteres eller sannsynliggjøres. Nedre grense for utgifter er kr 9.180, det er ingen øvre grense. Det er ingen nedre grense for dokumenterte merutgifter som skyldes tilsyn av funksjonshemmede barn.

Utgifter som dekkes direkte av folketrygden eller gjennom grunn- og hjelpestønad skal holdes utenfor fradraget.

Eksempler på kostnader som kan gi rett til særfradrag:

• Kostnader til egenandeler i den offentlige helsetjenesten (egenandelskort 1 og 2), egenandeler på medisin som ikke er dekket av Helseøkonomiforvaltningen (Helfo, tidligere NAV) og egnede medisinske hjelpemidler.

• Merkostnader ved å holde en bestemt diett, besøksreiser til hjemmet fra sykehuset og ektefelle/samboers reise for å besøke den syke.

• Forhøyet forsikringspremie som følge av varig sykdom eller svakhet kan være fradragsberettiget og kostnader til merforbruk av sengetøy, slitasje og forbruk av klær etc. Som sykdomskostnader anses videre kostnader til nødvendig hjelp i hjemmet med tilsyn og omsorg av den syke når hjelpen ikke omfatter helsefaglige oppgaver utført av privatpraktiserende helsepersonell utenfor norsk offentlig helsetjeneste.

• Det kan foreligge fradragsrett for merkostnader til helsereiser/ ferieturer dersom de blir betydelig dyrere som følge av sykdommen. For eksempel kan merkostnader for tilrettelagt hotellrom/flyreise, ekstra utgifter til transport av hjelpemidler etc. være fradragsberettiget.

• Kostnader utover det som dekkes av folketrygden eller TT tjenesten til transport kan gi grunnlag for særfradrag. Særfradrag for bilkostnader forutsetter årsakssammenheng med skattyter sykdom eller svakhet, og merkostnader er kun de kostnader som overstiger de bilkostnadene en må anta skattyter ville ha hatt om vedkommende ikke var syk.

• Merutgifter til strøm/ved som følge av varig sykdom kan gi grunnlag for særfradrag. Skatteetaten har tatt kontakt med Enova som har gitt følgende generelle standardberegning for merforbruk av strøm/ved til oppvarming og merforbruk av vann. Det vil eks. gi følgende beregning dersom skattyter har dokumenterte totale strø m/vedutgifter på kr 30 000: Grunnlaget for beregning av en merkostnad utgjør kr 19 500 (30 000 x 65 %). Dersom det legges til grunn at skattyter må ha en innetemperatur på 25 grader, altså 3 grader varmere enn normalt, vil merkostnaden ved bruk av strøm utgjøre 15 % av beregningsgrunnlaget; kr 2 925 (3 grader x 5 % = 15 % - kr 19 500 x 15 % = 2 925).

• Utgifter til naturpreparater og kosttilskudd må være forordnet av lege og/eller inngå i en behandling innenfor norsk offentlig helsetjeneste for å gi grunnlag for særfradrag.

• Kostnader til trening er i utgangspunktet ikke fradragsberettiget med mindre utgiftene omfatter særskilt tilrettelagt treningsopplegg. Det forutsetter at skattyter har kostnader utover medlemsskapet/inngangsbilletten, for eksempel merutgifter til treningsveileder.

Her er skjema som kan brukes som vedlegg til selvangivelsen.