Et av Kreftforeningens viktigste mål er at flere skal overleve kreft. Nå mener vi det er på tide å ta et krafttak for de kreftformene med dårligst odds.
Temaet for årets Krafttak mot kreft aksjon er dermed forskning på kreftformer få overlever.
- Å øke forskningen på kreftformer få overlever vil gi håp for mange kreftpasienter og deres pårørende. På sikt vil dette komme oss alle til gode. Jo mer vi forsker i dag, jo flere vil overleve kreft i fremtiden, sier aksjonsleder i Kreftforeningen Morten Wien.
Viktig tema å fokusere på
Omfattende kreftforskning gjennom mange år har ført til at 2 av 3 kreftrammede overlever, mens det for 50 år siden var 1 av 3 som overlevde. Sjansen for å overleve er i dag 50 prosent større, noe som tyder på at forskning nytter.
Men det skjuler seg store forskjeller bak disse tallene. Mens noen kreftformer har rundt 90 prosent overlevelse befinner andre seg i motsatt ende av skalaen. Av disse er blant annet kreft i lunger, spiserør og bukspyttkjertel. De tre kreftformene tar nesten 3000 liv i Norge hvert år.
- Jeg skulle til å ta telefonen hjemme, men falt og brakk to ribben. Jeg reiste til fastlegen min for å få det sjekket ut. Der fikk jeg en vikar som egentlig jobber på akutten på Sentralsykehuset Østfold i Fredrikstad. I etterkant føler jeg at jeg kan takke henne for at jeg lever i dag, forteller Gullik Hansen.
Legen som foretok undersøkelsen fikk nemlig en mistanke om at det var noe annet galt enn kun noen brekte ribben.
- Hun spurte noen rutinespørsmål om hvordan formen min var generelt, og jeg forklarte blant annet at jeg hadde vært sliten og hatt blodig spytt en stund. Legen reagerte med engang og sendte meg til Sarpsborg sykehus for å ta røntgen, og videre ble det tatt CT-røntgen.
Noen dager senere kastet han opp blod, og reiste til legevakten i Sarpsborg.
- Da ble jeg sendt til sykehuset i Fredrikstad med det samme, hvor det ble det tatt flere prøver. Legene i Fredrikstad fikk tilsendt CT-bildene, og de fortalte meg at de hadde oppdaget noe på den ene lungen. Jeg tok videre bilder av skjelett, hode og lunger. Selv om de ikke ville si noe før resultatene av alle prøvene var klare, fikk jeg på følelsen at det var alvorlig. Den første natta på sykehuset var preget av mange tanker, husker Gullik Hansen.
Han måtte vente i fjorten dager før han fikk prøvesvarene. Da kom beskjeden om at han hadde lungekreft.
Utprøvende behandling
På grunn av lite forskning på lungekreft ligger behandlingen for lungekreftpasienter flere år bak behandlingen av andre hyppige kreftformer. Lungekreft er den kreftformen som tar flest mennesker i Norge per år, og kun 13 prosent av lungekreftrammede er i live fem år etter stilt diagnose.
- Jeg var klar over de dårlige prognosene, og jeg har vært så utrolig heldig som fikk god hjelp og raskt kom til behandling, forteller han.
En av legene på Fredrikstad sykehus foreslo at Alf skulle ta del i en utprøvende behandlingsstudie på Radiumhospitalet. Dette er en behandlingsmetode der nye typer kreftbehandling testes ut på mennesker for første gang. Behandlingen er for pasienter som ikke lengre har effekt av ordinær kreftbehandling. På grunn av at Alf hadde småcellekreft kunne han ikke opereres, og fikk dermed tilbud om å bli med i en slik studie.
- Jeg var ikke i tvil om at jeg skulle delta, sier Gullik Hansen.
Behandlingen inkluderte både cellegift og strålebehandling. Hver dag i femten dager fikk han strålebehandling, i tillegg til fire cellegiftkurer med tre ukers mellomrom.
- Den fjerde uka fikk jeg både strålebehandling og cellegift. Behandlingen gikk greit og jeg var oppegående hele tiden. Jeg prøvde å holde meg positiv og fikk fantastisk støtte av familie, venner og kollegaer.
Den utprøvende behandlingen var vellykket, og fem år etter lever Alf et godt liv.
- Jeg er til kontroll hver fjerde måned, men klarer å la være å tenke for mye på sykdommen i hverdagen. Jeg er i full jobb, er mye ute i naturen og utnytter dagene. Jeg tenker at jeg har hatt to liv: ett før og ett etter jeg fikk sykdommen. Nå setter jeg mye mer pris på livet og alt det jeg har rundt meg, sier Gullik Hansen.
Han har engasjert seg i kreftsaken i etterkant, og er styremedlem i Lungekreftforeningen og likemann ved Vardesenteret. Han oppfordrer alle til å støtte Krafttak mot kreft aksjonen.
- Det er helt tydelig at det trengs å forskes mer på kreftformer få overlever. Med flere midler til denne type forskning kan vi øke kunnskapen om kreftformene og bedre behandlingsmetodene, noe som igjen vil føre til at flere overlever. Jeg er ett eksempel på at forskning nytter, avslutter han.
