Som et generelt råd anbefaler Kreftforeningen solkrem med faktor 15 og UVA-beskyttelse. Det er likevel nødvendig at man vurderer selv ut i fra hudtype og hvor man befinner seg.
Bruk av solkrem er nummer tre av de fire Solvettreglene, og denne rekkefølgen er ikke tilfeldig. Solkrem gir ikke fullgod beskyttelse, uansett faktor. Derfor er det viktig å beskytte huden med klær og ta noen pauser i skyggen når solen er på det sterkeste.
Hvis vi tar noen pauser fra sola mellom klokken 12 og 15 unngår vi mange av de sterkeste solstrålene - og behovet for solkrem blir mindre.
Det er ikke slik at solkrem med faktor 30 beskytter dobbelt så godt som en krem med faktor 15. Som et generelt råd anbefaler Kreftforeningen solkrem med faktor 15 og UVA-beskyttelse. Det gir tilstrekkelig beskyttelse for norske forhold hvis du bruker riktig mengde krem. Vurder ut i fra egen hudtype og hvor du befinner deg.
Det er både det å bli solbrent og den totale mengden sol vi får over tid, som kan være årsaker til hudkreft. Bruk av solkrem fører ofte til at man oppholder seg lenger i solen når man soler seg. Solkrem kan forebygge solbrenthet, og ser ut til å ha beskyttende virkning mot den hudkrefttypen som heter plateepitelkreft, men det finnes ikke god dokumentasjon for at solkrem har effekt mot føflekkreft og basalcellekreft. Derfor er det viktig at vi ikke bruker solkrem for å være lenger ute i solen enn vi ville vært ellers.
Smør ofte og rikelig. Bruk gjerne en håndfull krem til hele kroppen - et barns håndfull til barn, og en voksens håndfull til voksne. De fleste bruker for lite krem og får derfor ikke den beskyttelsen som faktoren angir. Vær spesielt oppmerksom på dette hvis du bruker solkrem på sprayboks, fordi det da er lett å bruke for lite krem.
Husk å smøre dere hvis dere skal på tur, enten det er på ferie eller hjemme – og ta gjerne med solkremen i vesken, så dere kan smøre dere i løpet av dagen også.
Lar du solkremen stå like tydelig fremme som for eksempel tannkremen, blir det lettere en rutine å smøre seg på solrike dager.
Er det idrettsdag eller utegym på skolen, eller sportsaktiviteter etter skolen, er det lurt å ha en solkrem i bagen.
Hvis man bader er det viktig at kremen er vannfast.
Hva er solfaktor?
Tallet på solkremene står for Sun Protection Factor (SPF), og angir beskyttelse mot UVB-strålene. Sjekk at solkremen i tillegg gir beskyttelse mot UVA-stråler.
Solkrem med kjemisk filter
Kjemiske filter trenger ned i huden og stopper solstrålene ved hjelp av en kjemisk prosess. Slik krem er ofte enklere å smøre ut enn krem med fysisk filter. Enkelte kan få allergisk reaksjon av kjemisk filter.
Solkrem med fysisk filter
Fysiske filter kjennetegnes ved at kremen blir liggende som et hvitt lag utenpå huden. Dette filteret reflekterer solstrålene. Dette er kremer som inneholder blant annet stoffer som sinkoksyd, jernoksyd og titaniumoksyd.
Mange foretrekker å bruke kremer med fysisk filter på barn, til tross for at kremen gjerne er litt klissete og tyngre å få smurt ut.
Det er UVB-strålene som gjør at vi brenner oss når vi er uforsiktige i solen. Kroppen beskytter seg mot UVB ved at det ytterste hudlaget blir tykkere.
UVA-stråler
UVA-strålene går dypere ned i huden, og kan påvirke elastisiteten slik at vi får rynker tidligere. Hvor god UVA-beskyttelse en solkrem gir varierer. Det kan være lurt å velge kjente solkremmerker. Sjekk at det står på emballasjen at solkremen gir UVA-beskyttelse. Det finnes ingen felles måleenhet for UVA-beskyttelse slik som for UVB, som angis med et tall.
Solarier kan gi opp til 50 prosent mer UVB enn norsk sommersol og 2-4 ganger så mye UVA.
UVC-stråler
UVC-stråling er den mest energirike typen av UV. Men denne strålingen absorberes av ozon og andre gasser i jordens atmosfære og finnes ikke ved jordoverflaten.
