Vi lever lenger, men det blir stadig større sosiale forskjeller når det gjelder livslengde og helsetilstand. Folkehelseinstituttet presenterte i dag hovedfunnene fra den ferske folkehelserapporten Helsetilstanden i Norge 2018.
Rapporten beskriver status for helsetilstanden i befolkningen som vi vet kan reduseres gjennom folkehelsetiltak og forebygging, samt utviklingen over tid.
Den viser at røyking er den levevanen som tar flest liv i form av hjerte- og karsykdom, kreft, kols og andre røykerelaterte sykdommer. Ved siden av røyking er usunt kosthold, overvekt og fedme, alkohol og andre rusmidler faktorene som påvirker levealderen mest.
– Det er de bakenforliggende sosiale og økonomiske årsakene som påvirker hvilke helsevalg den enkelte tar, sier Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet.
Forventet lungekreftøkning
På kreftområdet vises det til at det i 2016 ble diagnostisert 32 000 nye krefttilfeller. Antall krefttilfeller øker og vil fortsette å øke fram mot 2025. Hovedårsakene er økt levealder og større befolkning.
De vanligste kreftformene er lungekreft, tykktarmskreft, hudkreft og kreft i blære og urinveier. Norge høyest forekomst i Norden av tykk- og endetarmskreft. Årsaken til denne høye forekomsten er imidlertid ukjent.
Utviklingen fremover viser at flere vil leve lenger med en kreftdiagnose fordi flere overlever sykdommen. Rundt sju av ti av kreftpasientene overlever sin kreftsykdom i minst fem år.
Det forventes fortsatt økning i lungekreft hos kvinner som følge av at mange kvinner begynte å røyke i midten av forrige århundre. Det påpekes samtidig at en massiv røykeslutt i befolkningen over 50 år vil kunne redusere lungekreftforekomsten betydelig i løpet av fem til ti år.
Det vises også til at forekomsten av føflekkreft ventes å øke for både menn og kvinner. Antall tilfeller av livmorhalskreft har derimot gått ned som følge av screening, og det forventes ytterligere nedgang blant yngre årskull som har fått vaksine mot HPV-virus.